Wikipedia:Ukens artikkel/2024
Ukens artikkel. Arkiv: 2005 · 2006 · 2007 · 2008 · 2009 · 2010 · 2011 · 2012 · 2013 · 2014 · 2015 · 2016 · 2017 · 2018 · 2019 · 2020 · 2021 · 2022 · 2023 · 2024
Uke 1, 2024
Jupiters atmosfære er den største planetariske atmosfæren i solsystemet. Den består hovedsakelig av molekylært hydrogen og helium i solare proporsjoner, mens metan, etan, ammoniakk, hydrogensulfid og vann finnes i små mengder. Vannet er antatt å ligge dypt i atmosfæren. Forekomsten av oksygen, nitrogen, svovel og edelgasser overgår solverdiene med en faktor på rundt tre.
Atmosfæren mangler en klar nedre grense og har gradvise overganger mot det flytende indre av planeten. Fra nederst til øverst består den av lag som tilsvarer Jordens troposfære, stratosfære, termosfære og eksosfære. Hvert lag har karakteristiske temperaturgradienter.
Atmosfæren har mange aktive fenomener, som ustabiliteter i stripene, virvler (sykloner og antisykloner), stormer og lyn. Virvlene fremstår som store røde, hvite eller brune flekker (ovaler). ► Les mer her.
Uke 2, 2024
Det gode samvitet er en roman av Olav Duun, utgitt i 1916. Boka nevnes ofte som den modneste romanen Duun skrev før Juvikfolket; den er også en av hans mest rendyrkede idéromaner.
Romanen skildrer faren Lars, sønnen Lars den yngre og sønnedattera Frigg fra gården Lines, og hovedtemaet er samvittigheta og skiftende etiske normer gjennom tre etterfølgende generasjoner. ► Les mer her.
Uke 3, 2024
Carl Philipp Emanuel Bach (1714–1788) var en tysk komponist, cembalist, pianist og musikkteoretiker. Han regnes tradisjonelt som den musikalsk mest betydelige av de fire komponerende sønnene til Johann Sebastian Bach.
CPE Bach virket i overgangstida mellom barokken og klassisismen. Mange av verkene hans, som klaversonatene, kvartettene og symfoniene, tilordnes «den følsomme stilen» som karakteriseres av uvanlige og overraskende melodivendinger, hyppige modulasjoner og uforberedte dissonanser. ► Les mer her.
Uke 4, 2024
Ravnkjell Frøysgodes saga er en kort islendingesaga fra andre halvdel av 1200-tallet.
Historien foregår i det nordøstlige Island tidlig på 900-tallet, i landnåmstida. Stormannen Ravnkjell har viet hesten Frøyfakse til Frøy; derfor føler han seg nødt til å drepe en av sine egne tjenestekarer når denne bruker hesten en arbeidsdag. Ravnkjell dømmes fredløs. Han lykkes imidlertid med å gjenvinne sin maktposisjon og krever hevn for uretten han mener at han har møtt. Når historien begynner er Ravnkjell preget av den førkristne kulturen; han holder blot og ofrer til guden Frøy. Man kan få inntrykk av at han forandrer seg i løpet av handlinga i retning av en kristen moral.
Sagaen har blitt kalt et av de fineste kunstverk i norrøn litteratur. Selv om sagaen er kort, har den en tvetydighet i moral og budskap som har utfordret lesere og litteraturhistorikere i større grad enn noen annen saga. ► Les mer her.
Uke 5, 2024
Wilhelm Friedemann Bach (1710–1784) var en tysk komponist.
Han var den eldste av de fire kjente Bach-sønnene, og ble i sin samtid oppfattet som den mest begavede av dem, og som et geni som organist, improvisatør og komponist. Friedemann Bachs musikk var noe mer preget av tilbakeskuende barokke stilidealer enn de yngre brødrenes moderne «rokokkomusikk». Likevel skrev han originale verk, og kan betraktes som den siste betydelige barokk-komponist. ► Les mer her.
Uke 6, 2024
Samenes forhistorie går tilbake til steinalder, bronsealder og tidlig jernalder i Fennoskandia. Så langt tilbake som omtrent 1000 år før Kristus er det arkeologiske spor etter utvikling av to adskilte kulturer i Norden, en innlands- og en kystkultur. Disse to kulturene eller identitetene bestod av en fangstkultur i innlandet og en landbrukskultur ved kysten. Senere utviklet disse seg til norrøn og samisk identitet. Det samiske språket er en helt sentral del av utviklingen av deres identitet. Hvorledes det samiske språket har oppstått, er uklart for forskerne, men en mener at det må ha vært forårsaket av en ytre påvirkning. ► Les mer her.
Uke 7, 2024
Johann Christoph Friedrich Bach (1732–1795) var en tysk komponist og den nest yngste av Johann Sebastian Bachs fire komponerende sønner.
I likhet med sine brødre fikk Christoph Friedrich musikkundervisning av faren og utdannelse ved Thomasschule i Leipzig. I 1750, da han var 18 år, ansatte grev Wilhelm av Schaumburg-Lippe ham som cembalist i sitt lille hoffkapell. I 1759 ble han orkesterets konsertmester, en post han hadde livet ut. Ved siden av kammermusikk og åndelige sanger skrev Friedrich Bach tjue symfonier, åtte klaverkonserter, samt oratorier og operaer. Mye er tapt.
Tradisjonelt blir Friedrich Bach regnet som den minst betydelige komponisten av de fire Bachsønnene. Vurderingen er sannsynligvis farget av Bachs bortgjemte posisjon i et provinsielt hofforkester. ► Les mer her.
Uke 8, 2024
Bjøllådalen (lulesamisk: Biellokvágge) er en dal i den sørlige delen av Saltfjellet. Den er en sidedal til Dunderlandsdalen. I dalen har Bjøllåga sitt leie fra Nordre Bjøllåvatnet til utløpet i Ranelva. Dalen er en vid u-dal med store bjørkeskoger, myrer og høyfjellstereng. Langs dalen er det noen høye fjell som Lønstinden, Semskfjellet og Bolna på østsiden, mens det på vestsiden er flere lange fjellrygger.
Før E6 og Nordlandsbanen ble bygget, var stien gjennom dalføret hovedferdselsvei over Saltfjellet. I 1867 ble det opprettet en nasjonal telegraflinje gjennom Nordland og denne gikk gjennom Bjøllådalen. Derfor ble det satt opp flere små tømmerhytter, der Midtistua og Krukkistua fremdeles eksisterer og er del av hyttenettet til Den Norske Turistforening. Stien langs den opprinnelige telegraflinjen er i dag en historisk vandrerute, kjent som Telegrafruta. ► Les mer her.
Uke 9, 2024
Johann Christian Bach (1735–1782) var en tidligklassisistisk komponist og den yngste av Johann Sebastian Bachs fire komponerende sønner.
Etter JS Bachs død reiste den knapt 15 år gamle JC Bach til Berlin der han fikk pianoutdanning av halvbroren Carl Philipp Emanuel Bach. I 1754 reiste han til Milano og gikk i tjeneste hos grev Agostino Litta. I 1762 slo han seg ned i London og fikk med tida en sentral posisjon i byens musikkliv.
Den åtte år gamle Mozart møtte JC Bach i London 1764 og fikk fem måneders undervisning av ham. Særlig i Mozarts tidlige verk kan en finne påvirkning fra JC Bach. ► Les mer her.
Uke 10, 2024
Augusta Christensen (1852–1923) var en norsk billedvever, og hun var ansett som en av de fremste i landet. Hun designet ikke mønstrene selv, men vevde etter akvareller og kartonger av ulike billedkunstnere, i hovedsak Gerhard Munthe. På grunn av en metode hun utviklet for å få frem ulike fargenyanser i vevgarnet, kunne hun overføre farger og uttrykk fra kunstnernes små bilder til sine store vevde billedtepper. Hun mottok flere priser for teppene på utstillinger i inn- og utland, og arbeider av Christensen henger i museer både i Norge og utlandet.
Hun var den første bestyreren av vevskolen ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim, da denne ble etablert i 1898. ► Les mer her.
Uke 11, 2024
Jean Harlow (1911–1937) var en amerikansk skuespiller.
Harlow fikk sitt gjennombrudd i Howard Hughes-filmen Luftens dæmoner i 1930, og ble kjent som «Platinum Blonde» på grunn av sitt plantinablonde hår. Hun hadde stor suksess i filmer som Rødt hår, Fristelser, Middag kl. 8, Bombshell og Det gule hav, før hun farget håret brunt og tonet ned sitt sexy image i filmer som Hustru kontra sekretær og I fyr og flamme.
Harlow døde av nyresvikt 26 år gammel. ► Les mer her.
Uke 12, 2024
Blek piggsopp (Hydnum repandum) tilhører slekten matpiggsopper i kantarellordenen, som kjennetegnes av lysere fargetoner og pigger under hatten. Den har blitt solgt på markeder i Europa i mange hundre år og er høyt skattet som matsopp sammen med den nært beslektede rødgul piggsopp.
Siden den er lett å skille fra potensielt giftige sopper regnes den som en av de «sikre soppene» for soppsankere. Selv om blek piggsopp er lett å skille fra potensielt giftige sopper, kan den likevel inneholde relativt høye konsentrasjoner av radioaktivitet. ► Les mer her.
Uke 13, 2024
Rudolf Vrba (1924–2006) var en av fem jøder som under andre verdenskrig klarte å rømme fra Auschwitz og fortalte omverdenen om massemordet som pågikk der.
Vrba ble i juni 1942 deportert fra Slovakia til Auschwitz. Sammen med Alfréd Wetzler (1918–1988) klarte han i april 1944 å flykte fra leiren, og over grensen til Slovakia. Der utarbeidet de den første utførlige rapporten fra utryddelsesleiren. Deler av rapporten ble offentliggjort i sveitsiske aviser, av BBC og i New York Times i slutten av juni 1944 og en kortversjon av kom til utenriksdepartementet i London 4. juli. Rapporten bidro til at transportene av jøder fra Ungarn til Auschwitz ble stanset i juli 1944. Vrba mente at det var lite og langsom respons på Vrba-Wetzler-rapporten og at langt flere kunne vært reddet. Vrba vitnet ved flere rettssaker etter andre verdenskrig. Flukten ble i 2021 fremstilt i en slovakisk spillefilm. ► Les mer her.
Uke 14, 2024
Jupiters magnetosfære er et område rundt planeten Jupiter, hvor planetens magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma som dannes i solvinden. Planeten har også en dominerende innvirkning på plasma som dannes i dens egen atmosfære, men som er ionisert av solvinden.
Magnetfeltet strekker seg opptil syv millioner kilometer i solens retning og nesten til Saturns bane i motsatt retning. Jupiters magnetosfære er den største og kraftigste blant alle planetenes magnetosfærer i solsystemet, og etter volum den største kjente kontinuerlige strukturen i solsystemet etter heliosfæren. Eksistensen av Jupiters magnetosfære ble utledet fra observasjoner av radiobølger i 1955, og ble direkte observert av romsonden Pioneer 10 i 1973. ► Les mer her.
Uke 15, 2024
Bombingen av Steinkjer var et tysk bombeangrep mot den norske byen Steinkjer i Trøndelag søndag den 21. og mandag den 22. april 1940, under andre verdenskrig. I tiden før bombeangrepet hadde politiet på Steinkjer beordret evakuering av byen i tilfelle et angrep. De første bombeflyene kom inn over byen i 12.00–12.30-tiden 21. april, og i løpet av to dager ble det sluppet flere hundre spreng- og brannbomber. Nær 80 % av byen ble lagt fullstendig i ruiner, og rundt 2000 mennesker ble husløse, men ingen liv gikk tapt. Angrepet fungerte svært effektivt militært, fordi det ble lett for de tyske styrkene å drive tilbake de britiske soldatene som befant seg i og rundt Steinkjer. ► Les mer her.
Uke 16, 2024
Liste over stortingsrepresentanter 2001–2005 omfatter alle som ble valgt til stortingsrepresentanter for perioden 2001 til 2005, og deres fast møtende vararepresentanter.
Stortingsvalget 2001 endte med at de 165 representantene ble fordelt med 43 til Arbeiderpartiet, 38 til Høyre, 26 til Fremskrittspartiet, 23 til Sosialistisk Venstreparti, 22 til Kristelig Folkeparti, 10 til Senterpartiet, 2 til Venstre og 1 til Kystpartiet. Som følge av valget tiltrådte Kjell Magne Bondeviks andre regjering 19. oktober 2001, og ble sittende ut valgperioden. ► Les mer her.
Uke 17, 2024
Eurovision Song Contest 1956 var den første utgaven av EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Finalen ble avholdt 24. mai 1956 i Lugano i Sveits. Programleder var den sveitsiske tv-programlederen Lohengrin Filipello, og Fernando Paggi ledet orkesteret. Svært få europeere hadde fjernsyn på denne tiden, og sendingen var derfor i stor grad lagt opp som en radiosending. Tv-opptaket fra finalen er heller ikke bevart, kun deler av vinnerfremføringen samt et lydopptak av det meste av sendingen.
Konkurransen var i stor grad inspirert av den italienske Sanremo-festivalen som hadde blitt avholdt årlig siden 1951. ► Les mer her.
Uke 18, 2024
Eurovision Song Contest 1974 var den 19. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse. Konkurransen fant sted lørdag 6. april 1974 i Brighton. Dette var femte gang Storbritannia arrangerte finalen, og for fjerde gang var Katie Boyle programleder. Konkurransen samlet 17 land.
For første gang vant Sverige, representert av popgruppen ABBA og sangen «Waterloo». Vinnerlåten ble en stor salgssuksess og banet vei for ABBAs videre internasjonale karriere. Det norske bidraget «The First Day of Love» kom på en firedelt sisteplass. ► Les mer her.
Uke 19, 2024
Fritt Ords Pris er en årlig utmerkelse gitt av stiftelsen Fritt Ord «for en spesielt sterk innsats for ytringsfriheten».
Prisen ble første gang delt ut i 1976. Den består av en statuett av Nils Aas, og 500 000 kr. De fleste vinnerne har vært norske kulturarbeidere, skribenter, politikere, akademikere og aktivister. Prisen er også tildelt Sakharov, Wałęsa og den russiske nettavisen Meduza. ► Les mer her.
Uke 20, 2024
Liste over stortingrepresentanter 2017–2021 omfatter alle som ble valgt til Stortinget for perioden 2017 til 2021, og deres fast møtende vararepresentanter.
Stortingsvalget 2017 førte til at de 169 representantplassene ble fordelt med 49 til Arbeiderpartiet, 45 til Høyre, 27 til Fremskrittspartiet, 19 til Senterpartiet, 11 til SV, 8 til Venstre, 8 til KrF, 1 til Miljøpartiet De Grønne og 1 til Rødt. Etter valget fortsatte Erna Solbergs regjering. ► Les mer her.
Uke 21, 2024
Den store røde flekken er et mursteinsrødt og oransjefarget høytrykksområde, som produserer en antisyklonisk storm i planeten Jupiters atmosfære. Flekken er det mest gjenkjennelige trekket på Jupiter, og er den største stormen i solsystemet. I 2017 var den så stor at 1,3 jordkloder kunne få plass der, og den kan observeres fra jorden med relativt små teleskoper.
Den ble sikkert observert i juli 1665 og har således eksistert i mer enn 350 år. Flekkens opprinnelse er ukjent, og man vet ikke hvordan slike strukturer kan bestå over så lang tid. ► Les mer her.
Uke 22, 2024
Sandhornøya er den største øya i Gildeskål kommune i Nordland. Den har et areal på 103 km². Øya domineres av fjellet Sandhornet (993 moh). Sandhornøy bru over Tverrsundet forbinder øya med fastlandet og fylkesvei 17.
Om lag 200 mennesker bor fast på Sandhornøya. Næringslivet på øya har tradisjonelt vært dominert av jordbruk og fiskeri. Det er steinbrudd for kvarts i Stigan like ved Mårnes. I Våg, vest på øya, ligger Blixgården, hvor salmedikteren Elias Blix vokste opp. ► Les mer her.
Uke 23, 2024
Invasjonen i Normandie var de vestlige alliertes landgang og fremrykking i Normandie i Frankrike under andre verdenskrig. Den begynte 6. juni 1944, og ansees avsluttet med frigjøringen av Paris den 25. august 1944.
Beslutningen om å invadere ved å krysse Den engelske kanalen i 1944 ble tatt under strategiske drøftinger mellom Storbritannias statsminister Winston Churchill og den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt i Washington D.C. i mai 1943. General Eisenhower ble sjef for Supreme Headquarters Allied Expeditionary Force (SHAEF), og general Montgomery ble sjef for 21. armégruppe, som omfattet alle landstyrkene. Invasjonen var avhengig av vest-alliert nedkjempelse av trusselen fra tyske ubåter, fly, og at Sovjetunionens Den røde armé bandt storparten av det tyske Wehrmachts styrker på østfronten.
Kysten av Normandie i det nordvestlige Frankrike ble valgt for invasjonen. USA, Storbritannia og Canada fikk ansvar for hver sin sektor av landgangsområdet. For å møte forholdene ved brohodet, ble to kunstige havner, og en rekke spesialiserte stridsvogner og annet utstyr utviklet. ► Les mer her.
Uke 24, 2024
Kurt von Schleicher (1882–1934) var en tysk general og politiker. Han var fra 1932 den siste rikskansleren før Hitlers maktovertagelse.
Schleicher var president Paul von Hindenburgs fortrolige. Schleichers viktigste politiske mål var avvikling av Weimarrepublikken og gjenopprettelse av monarkiet. Schleichers plan om å pasifisere Hitler med en alternativ, fascistisk regjering (tredje posisjon) slo feil. Schleicher gikk av, og dermed kunne Hitler tiltre som rikskansler, 30. januar 1933. Schleicher trakk seg ut av politikken, men kritiserte det nye regimet, som han tidligere hadde prøvd å utmanøvrere. Under de lange knivers natt 30. juni 1934, ble Schleicher og kona Elisabeth skutt og drept i sitt eget hjem. ► Les mer her.
Uke 25, 2024
Olsøygutane er en roman av Olav Duun, utgitt i 1927. Boka handler om de foreldreløse brødrene Johan, Jæger, Arne og Sebulon og deres oppvekst på den karrige Olsøya. Professor Otto Hageberg skriver at «boka handlar om utviklinga til dei fire gutane, og om dei kreftane som styrer livet deira fram mot nederlag og død.»
Professor Jan Inge Sørbø skriver at boka «kan verke som parodien på ein frisk sjø- og kystroman. Dei fire brørne i boka er både rådsnare og munnrappe, men etter kvart blir dei malne opp av uløyste indre spenningar og uerkjende tildriv.» ► Les mer her.
Uke 26, 2024
Bølareinen er hovedmotivet i et helleristningsfelt i Stod i Steinkjer kommune, Trøndelag. Bølareinen har blitt nevnt som «trolig den mest kjente av alle norske helleristningsfigurer», og som «den flotteste ristning vi har i landet.»
Bølareinen ble oppdaget i 1842. Siden 1969 har det i flere etapper blitt påvist flere andre figurer på helleristningsfeltet, slik at det nå består av rundt 30 figurer, samlet i fire grupper. De største og mest tydelige figurene er rein, bjørn, elg, en sjøfugl og en skiløper. Ristninger av denne typen kalles veideristninger. De kan være knyttet til jaktmagi, eller til markering av jaktterritorium. Museet Saemien Sijte overtok driften av Bøla kafé på området i 2017, og dette har bidratt til at feltet nå også tolkes i lys av samisk historie i området. ► Les mer her.
Uke 27, 2024
Mary Somerville (1780–1872) var en britisk vitenskapsforfatter med bred kompetanse innen mange vitenskapelige grener. Hun startet med å studere matematikk, men med tiden fikk hun også oversikt over andre vitenskaper, slik som astronomi, fysikk, geologi og botanikk. Hun skrev flere populærvitenskapelige bøker som gikk på tvers av ulike felt, alle basert på datidens nylige oppdagelser og utvikling. Hun ble i sin samtid særlig kjent for sin evne til å formidle andres forskning og til å se sammenhenger mellom ulike vitenskapelige grener.
Da Somerville døde i 1872 ble hun beskrevet som «dronningen av vitenskapen i det 19. århundre» i en nekrolog. Hun var den første som i tekst ble omtalt på engelsk som «scientist» – som en ekspert på mange vitenskapelige felt. ► Les mer her.
Uke 28, 2024
Rostein er et norsk skipsrederi etablert i 1996. I 2017 ble selskapet verdens største brønnbåtrederi, målt i lastekapasitet. Rostein utfører transport av smolt og slaktefisk. Rederiet arbeider også med sortering og telling av laks og ørret i tillegg til behandling mot lakselus. Skipene opererer hovedsakelig i Norge. Rostein hadde per 2023 hovedkontor på Harøy, og 18 brønnbåter i flåten sin. ► Les mer her.
Uke 29, 2024
Finland er et land i Norden. Finland er en parlamentarisk republikk som er medlem av EU og NATO. Det er det eneste landet i Norden som bruker euro.
Landskapet er skogkledd og preget av flere tusen innsjøer. Ut mot kysten ligger sletter med fruktbar leirjord. Finland har 5,5 millioner innbyggere, hvorav 1,5 i hovedstaden Helsingfors og omegn.
Etter den russiske revolusjon i 1917 erklærte Finland sin uavhengighet, men ble, som Russland, herjet av borgerkrig i 1918. Under vinterkrigen forsøkte Sovjetunionen å invadere den unge republikken. Finland forsvarte sin uavhengighet, men mistet store deler av Karelen og andre grenseområder. Fortsettelseskrigen fra 1941 til 1944 brakte Finland inn på Tysklands side mot Sovjetunionen. Finland var mest et jord- og skogbruksland frem til 1950-årene, men måtte reise en stor metall- og verkstedindustri da Sovjetunionen forlangte skip og maskiner som krigsskadeserstatning. Finland bygget ut en omfattende velferdsstat etter skandinavisk modell. Finland er i dag et av verdens rikeste og mest utviklede land. ► Les mer her.
Uke 30, 2024
Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge (Nord-Norgeplanen), var et program for årene 1952–1960 for å fremme industriutvikling i Nord-Norge.
Utbyggingsprogrammet var basert på tre virkemidler: Utbyggingsfondet for Nord-Norge skulle tilføre kapital. Det ble innført egne regler for skatt og avskrivning for regionen. Det kom ekstra bevilginger over statsbudsjettet til kraftutbygging, kommunikasjoner og bedre yrkesutdannelse.
Regjeringen anså på slutten av 1940-årene industrialisering og modernisering av Nord-Norge «ikke bare som en stor nasjonal oppgave og plikt, men som et tiltak av betydning for den vestlige verden […].» Utbyggingsprogrammet bygde på keynesiansk makroøkonomisk tenkning. Programmet skulle fremme næringer som landsdelen hadde naturlige forutsetninger for: Kraftkrevende industri, fiskeforedling og metall- og mineralutvinning. Det var viktig at investeringene skulle føre til økt eksport. Programmets overordnede mål var økt produktivitet og redusert arbeidsløshet, samt å redusere fraflyttingen fra landsdelen. ► Les mer her.
Uke 31, 2024
Liste over stortingsrepresentanter 1997–2001 omfatter alle som ble valgt til stortingsrepresentanter for perioden 1997 til 2001, og deres fast møtende vararepresentanter.
Stortingsvalget 1997 endte med at de 165 representantplassene ble fordelt med 65 til Arbeiderpartiet, 25 til Kristelig Folkeparti, 25 til Fremskrittspartiet, 23 til Høyre, 11 til Senterpartiet, 9 til Sosialistisk Venstreparti, 6 til Venstre og 1 til Tverrpolitisk Folkevalgte. Etter valget tiltrådte Kjell Magne Bondeviks første regjering 17. oktober 1997. ► Les mer her.
Uke 32, 2024
Tristan und Isolde er en opera av Richard Wagner. Den regnes som et av høydepunktene i operarepertoaret og er kjent for Wagners fremtredende bruk av kromatikk, tonal tvetydighet, orkesterfarge og harmonisk forholdning. Et kjent eksempel på disse trekkene kan høres i den såkalte Tristanakkorden som klinger allerede i operaens andre takt.
Wagner skrev musikken mellom 1857 og 1859, og operaen ble uroppført ved Königliches Hoftheater und Nationaltheater i München 10. juni 1865. Wagner omtalte selv verket som «Handlung in drei Aufzügen», dvs. «handling» eller musikkdrama i tre akter. Wagner baserte sin tekst på de keltiske middelalderfortellingene om Tristan og Isolde. ► Les mer her.
Uke 33, 2024
Jo Benkow (1924–2013) var en norsk Høyre-politiker. Han var stortingsrepresentant 1965–1993, formann i Høyre 1980–1984, parlamentarisk leder 1981–1985, og stortingspresident 1985–1993.
Jo Benkow ble oppfattet som «lyseblå»; en liberal og sentrumssøkende høyremann. Han hadde et sterkt engasjement for helse- og sosialpolitikken. Samtidig ble han talsmann for høyrebølgens krav om skattelettelser og tøffere kriminalitetsbekjempelse. Samarbeidet i Norden og Europa opptok ham også sterkt. Jo Benkow var den første jøden som ble valgt inn på Stortinget. Han hadde mistet det meste av sin familie i holocaust. ► Les mer her.
Uke 34, 2024
Liste over norske TV-programmer 1960–1969 gir en oversikt over program som ble sendt på NRK i 1960-årene. Listen innbefatter serier og faste programposter, og noen enkeltstående produksjoner. Sjangermessig innbefatter den alt fra dramatiserte produksjoner til rene fakta- og opplysningsprogrammer. 1960-årene var pionerfasen for norsk fjernsyn, noe som både programproduksjon og sendemuligheter bar preg av.
En av de tidligste norske suksessene var musikkprogrammet Slagerparaden med Erik Diesen. Andre programmer som utmerket seg var Fjernsynsteatrets produksjoner som Skipper Worse og Greven av Monte Cristo, og humorprogrammer som Og takk for det og Smil til det skjulte kamera. ► Les mer her.
Uke 35, 2024
Uke 36, 2024
Uke 37, 2024
Uke 38, 2024
Uke 39, 2024
Uke 40, 2024
Uke 41, 2024
Uke 42, 2024
Uke 43, 2024
Uke 44, 2024
Uke 45, 2024
Uke 46, 2024
Uke 47, 2024
Uke 48, 2024
Uke 49, 2024
Uke 50, 2024
Uke 51, 2024