Hopp til innhold

folk

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv 1

[rediger]

folk n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. mennesker, menneskemengde. (bare flertall)
    Gid, her var der mye folk.
    Folk liker ikke å vaske plast.
  2. folkeslag
    Goterne var et folk som holdt til i store deler av nord-Europa under siste istid.
    Det var et av mange folk som forsvant etter folkevandringstida.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
folk folket folk folkene (bokmål/riksmål)
folk folket folk folka (bokmål)
eit folk folket folk folka (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer

[rediger]

Oversettelser

[rediger]

Substantiv 2

[rediger]

folk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. navn på musikksjanger, folkemusikk
    Radioen spiller alt for lite folk.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) folk folken Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser

[rediger]