Hopp til innhald

Finger: Skilnad mellom versjonar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Sletta innhald Nytt innhald
Jeblad (bot) (diskusjon | bidrag)
s Fjerner malen 'Commonskat', lekk i sidestolpen
s spebarn → spedbarn
 
(2 mellomliggjande versjonar av 2 brukarar er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
[[Fil:Got You Daddy.jpg|mini|Eit spebarn grip fingeren til far sin.]]
[[Fil:Got You Daddy.jpg|mini|Eit spedbarn grip fingeren til far sin.]]
[[Fil:Handskelett MK1888.png|mini|Skjelettet i framlemmane hjå fleire pattedyr: Orangutang, hund, gris, storfe, tapir, hest.]]
[[Fil:Handskelett MK1888.png|mini|Skjelettet i framlemmane hjå fleire pattedyr: Orangutang, hund, gris, storfe, tapir, hest.]]
'''Finger''' er ein av dei rørlege lemmane som utgjer endestrålene til [[framlem]]mane hjå [[menneske]] og andre [[pattedyr]], [[krypdyr]], [[fuglar]] og [[amfibium]]. Dei kan mellom anna brukast til føling og griping. I utgangspunktet har kvar lem fem ekstremitetar, men dette kan ha endra seg gjennom [[evolusjon]]. Ytst på fingrane sit [[klør]] eller [[negl]]er. Desse kan beskytta fingrane eller brukast til slosting.
'''Finger''' er ein av dei rørlege lemmane som utgjer endestrålene til [[framlem]]mane hjå [[menneske]] og andre [[pattedyr]], [[krypdyr]], [[fuglar]] og [[amfibium]]. Dei kan mellom anna brukast til føling og griping. I utgangspunktet har kvar lem fem ekstremitetar, men dette kan ha endra seg gjennom [[evolusjon]]. Ytst på fingrane sit [[klør]] eller [[negl]]er. Desse kan beskytta fingrane eller brukast til slosting.


Hjå menneske sit fingrane på ei [[hand]] og har på grunn av [[tommel]]en, som er motstilt dei andre fingrane og svært rørleg, stor førlegheit.
Hjå menneske sit fingrane på ei [[hand]] og har på grunn av [[tommel]]en, som er motstilt dei andre fingrane og svært rørleg, stor førlegheit.
Kvar finger er sett saman av tre korte [[knokkel|røyrknoklar]] kalla fingerbein eller falangar. Tommelfingeren har bare to [[falang]]ar. Ledda i fingrane dannar [[Fingerknok|knokar]].
Kvar finger er sett saman av tre korte [[knokkel|røyrknoklar]] kalla fingerbein eller falangar. Tommelfingeren har berre to [[falang]]ar. Ledda i fingrane dannar [[Fingerknok|knokar]].


På bøygesida er [[hud|fingerhuda]] utfylt med feitt. På ytste leddet er det eit fint mønster av lister som er karakteristisk for eit [[individ]] og kan danna [[fingeravtrykk]]. I lærhuda under listene er det rikeleg med følelekamar.
På bøygesida er [[hud|fingerhuda]] utfylt med feitt. På ytste leddet er det eit fint mønster av lister som er karakteristisk for eit [[individ]] og kan danna [[fingeravtrykk]]. I lêrhuda under listene er det rikeleg med følelekamar.


Menneske kan mellom anna bruka fingrane til å gripa og føra [[reiskap]]ar, kommunisera (som i [[teiknspråk]]), [[tal|telja]], laga lyd (som [[knipsing]] og [[klapping]]) og mykje anna.
Menneske kan mellom anna bruka fingrane til å gripa og føra [[reiskap]]ar, kommunisera (som i [[teiknspråk]]), [[tal|telja]], laga lyd (som [[knipsing]] og [[klapping]]) og mykje anna.


== Sjå òg ==
== Sjå òg ==
*[[lillefinger]]
*[[litlefinger]]
*[[ringfinger]]
*[[ringfinger]]
*[[langfinger]]
*[[langfinger]]
*[[peikefinger]]
*[[peikefinger]]
*[[tommel]]
*[[tommel]]
*[[Fingeren]]

==Kjelder==
==Kjelder==
{{refstart}}
{{refstart}}

Siste versjonen frå 4. juli 2018 kl. 00:40

Eit spedbarn grip fingeren til far sin.
Skjelettet i framlemmane hjå fleire pattedyr: Orangutang, hund, gris, storfe, tapir, hest.

Finger er ein av dei rørlege lemmane som utgjer endestrålene til framlemmane hjå menneske og andre pattedyr, krypdyr, fuglar og amfibium. Dei kan mellom anna brukast til føling og griping. I utgangspunktet har kvar lem fem ekstremitetar, men dette kan ha endra seg gjennom evolusjon. Ytst på fingrane sit klør eller negler. Desse kan beskytta fingrane eller brukast til slosting.

Hjå menneske sit fingrane på ei hand og har på grunn av tommelen, som er motstilt dei andre fingrane og svært rørleg, stor førlegheit. Kvar finger er sett saman av tre korte røyrknoklar kalla fingerbein eller falangar. Tommelfingeren har berre to falangar. Ledda i fingrane dannar knokar.

På bøygesida er fingerhuda utfylt med feitt. På ytste leddet er det eit fint mønster av lister som er karakteristisk for eit individ og kan danna fingeravtrykk. I lêrhuda under listene er det rikeleg med følelekamar.

Menneske kan mellom anna bruka fingrane til å gripa og føra reiskapar, kommunisera (som i teiknspråk), telja, laga lyd (som knipsing og klapping) og mykje anna.

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  • «Finger» (14. februar 2009), Store norske leksikon. Fri artikkel henta 15. februar 2015.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Spire Denne anatomiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.