Hopp til innhald

Kadens

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Ein kadens (av latin cadere, «falle») er ein harmonisk formel som markerer avsluttinga av ein komposisjon eller eit musikalsk avsnitt innanfor ein komposisjon. Ein kadens kan også vere med som eit improvisert solistisk innslag i ein komposisjon.

Før Beethoven si tid vart kadensane berre antyda av komponistane, med ein fermate eller ordet «cadenza», slik at det var opp til musikaren å improvisere, men i seinare tid vert han oftast skriven på førehand, anten av musikaren sjølv, eller av komponisten.

Kadens som fraseslutt

I tonal musikk vert kadensar brukte for å markere avsluttinga av musikalske avsnitt, gjerne ved at ein fell tilbake på tonika. I klassisk satslære vert ulike kadensar skildra. Ein skil ofte mellom ein fullkomen og ein ufullkomen kadens. Den fullkomne kadensen er kjenneteikna ved at den øvste stemma (i til dømes ein firstemt korsats) har grunntonen. I motsett fall vert kadensen kalla ufullkomen.

Kadens som improvisert solo

Ein kadens kan som sagt vere ein improvisert solo som vert framført anten av ein songar eller av eit soloinstrument, der akkopagnementet ikkje spelar. Kadensen kjem gjerne på slutten av ein sats. Dette er ofte fyrste sats i kammermusikk, orkestermusikk eller andre konsertformer innanfor klassisk musikk. Slik kadens oppstod rundt 1700 for at solisten skulle kunne vise virituositeten i spelet sitt.