Hopp til innhald

Sameint styresmakt: Skilnad mellom versjonar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Sletta innhald Nytt innhald
s «Einskapleg styresmakt» flytt til «Sameint styresmakt»: Rettare/meir skildrande omsetjing.
Skreiv om litt, flytta norsk parallell ned, generelle døme frå en:
Line 1: Line 1:
'''Einskapleg styresmakt''' ([[engelsk]] ''unitary authority'') er eit omgrep som vert nytta i område med lokalt sjølvstyre på to nivå, for å skildre ei eining som opererer som eitt nivå.
Ei '''sameint styresmakt''' ([[engelsk]] ''unitary authority'') er eit omgrep som vert nytta om administrative område som har [[lokalt sjølvstyre]]eitt nivå, der område elles har fleire nivå. Slike ordningar gjeld gjerne byar som er store nok til å kunne dekka regional eller fylkesadministrasjon i tillegg til byadministrasjon, men kan også visa til administrative område som av ulike grunnar ikkje har lågare administrasjonsnivå slik andre område i same landet har.

Den næraste parallellen i Noreg er [[Oslo]], som er omkransa av [[Akershus fylke]] og deler enkelte fylkeskommunale funksjoner med dette fylket, men som likevel er ei sjølvstendig eining.


==New Zealand==
==New Zealand==
Ei einskapleg styresmakt i [[New Zealand]] er eit territorielt område som òg utøver funksjonane til eit regionalt råd. New Zealand har fire einskaplege styresmakter: Gisborne District, Nelson City, Tasman District og Marlborough District.
Ei sameint styresmakt i [[New Zealand]] er eit territorielt område som òg utøver funksjonane til eit regionalt råd. New Zealand har fire sameinte styresmakter: Gisborne District, Nelson City, Tasman District og Marlborough District.


==Canada==
==Canada==
Ei einskapleg styresmakt i [[Canada]] er ein kommune som fungerer som eitt nivå, i ein provins med lokalt sjølvstyre på to nivå. Dei fleste slike einskaplege kommunar er skildra som ''by'', utan noko overliggjande styresmakt som grevskap eller fylke. Innimellom kan dei derimot vere grevskap eller «regionale byer» utan underliggande einingar. Dei fleste einskaplege styresmaktene i Canada ligg i provinsen [[Ontario]].
Ei sameint styresmakt i [[Canada]] er ein kommune som fungerer som eitt nivå, i ein provins med lokalt sjølvstyre på to nivå. Dei fleste slike einskaplege kommunar er skildra som ''by'', utan noko overliggjande styresmakt som grevskap eller fylke. Innimellom kan dei derimot vere grevskap eller «regionale byer» utan underliggande einingar. Dei fleste sameinte styresmaktene i Canada ligg i provinsen [[Ontario]].


==Storbritannia==
==Storbritannia==
Ei einskapleg styresmakt i [[Storbritannia]] er eit urbant område som har ein egen administrasjon i staden for å verte administrert som del av eit [[grevskap]]. Dei består normalt av ein by med omegn. Som administrative einingar er dei sjølvstendige, men dei inngår likevel i dei [[seremonielle grevskap i England|seremonielle grevskapa]]. Det er òg vanleg at dei har visse felles tenester med det [[administrativt grevskap|administrative grevskapet]] dei høyrte til før dei fekk status som sjølvstyrte einingar, til dømes brannvesen og politi.
Ei sameint styresmakt i [[Storbritannia]] er eit urbant område som har ein egen administrasjon i staden for å verte administrert som del av eit [[grevskap]]. Dei består normalt av ein by med omegn. Som administrative einingar er dei sjølvstendige, men dei inngår likevel i dei [[seremonielle grevskap i England|seremonielle grevskapa]]. Det er òg vanleg at dei har visse felles tenester med det [[administrativt grevskap|administrative grevskapet]] dei høyrte til før dei fekk status som sjølvstyrte einingar, til dømes brannvesen og politi.


Konseptet oppstod på [[1960-talet]], men det vart ikkje innført då. Først på [[1990-talet]] starta britiske styresmakter å opprette dei einskaplege styresmaktene.
Konseptet oppstod på [[1960-talet]], men det vart ikkje innført då. Først på [[1990-talet]] starta britiske styresmakter å opprette dei sameinte styresmaktene.


Dei enkelte bydelane i [[Stor-London]] er einskaplege styresmakter; Stor-London er derfor ikkje klassifisert som administrativt grevskap, men som region og seremonielt grevskap.
Dei enkelte bydelane i [[Stor-London]] er sameinte styresmakter; Stor-London er derfor ikkje klassifisert som administrativt grevskap, men som region og seremonielt grevskap.

==Tilsvarande ordning i Noreg==
Den næraste parallellen i Noreg er [[Oslo]], som er omkransa av [[Akershus fylke]] og deler enkelte fylkeskommunale funksjoner med dette fylket, men som likevel er ei sjølvstendig eining.


==Kjelder==
==Kjelder==

Versjonen frå 17. november 2009 kl. 23:13

Ei sameint styresmakt (engelsk unitary authority) er eit omgrep som vert nytta om administrative område som har lokalt sjølvstyre på eitt nivå, der område elles har fleire nivå. Slike ordningar gjeld gjerne byar som er store nok til å kunne dekka regional eller fylkesadministrasjon i tillegg til byadministrasjon, men kan også visa til administrative område som av ulike grunnar ikkje har lågare administrasjonsnivå slik andre område i same landet har.

New Zealand

Ei sameint styresmakt i New Zealand er eit territorielt område som òg utøver funksjonane til eit regionalt råd. New Zealand har fire sameinte styresmakter: Gisborne District, Nelson City, Tasman District og Marlborough District.

Canada

Ei sameint styresmakt i Canada er ein kommune som fungerer som eitt nivå, i ein provins med lokalt sjølvstyre på to nivå. Dei fleste slike einskaplege kommunar er skildra som by, utan noko overliggjande styresmakt som grevskap eller fylke. Innimellom kan dei derimot vere grevskap eller «regionale byer» utan underliggande einingar. Dei fleste sameinte styresmaktene i Canada ligg i provinsen Ontario.

Storbritannia

Ei sameint styresmakt i Storbritannia er eit urbant område som har ein egen administrasjon i staden for å verte administrert som del av eit grevskap. Dei består normalt av ein by med omegn. Som administrative einingar er dei sjølvstendige, men dei inngår likevel i dei seremonielle grevskapa. Det er òg vanleg at dei har visse felles tenester med det administrative grevskapet dei høyrte til før dei fekk status som sjølvstyrte einingar, til dømes brannvesen og politi.

Konseptet oppstod på 1960-talet, men det vart ikkje innført då. Først på 1990-talet starta britiske styresmakter å opprette dei sameinte styresmaktene.

Dei enkelte bydelane i Stor-London er sameinte styresmakter; Stor-London er derfor ikkje klassifisert som administrativt grevskap, men som region og seremonielt grevskap.

Tilsvarande ordning i Noreg

Den næraste parallellen i Noreg er Oslo, som er omkransa av Akershus fylke og deler enkelte fylkeskommunale funksjoner med dette fylket, men som likevel er ei sjølvstendig eining.

Kjelder