Hopp til innhald

Ringdrotten: Skilnad mellom versjonar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Sletta innhald Nytt innhald
Xqbot (diskusjon | bidrag)
s Infoboks
 
(43 mellomliggjande versjonar av 24 brukarar er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
{{infoboks bok}}
'''''Ringdrotten''''', på [[engelsk språk|engelsk]] originalspråk '''''The Lord of the Rings''''', omsett til bokmål som '''''Ringenes herre''''', er eit episk verk i sjangeren [[fantastisk litteratur]], forfatta av [[J.R.R. Tolkien]]. Boka er ein oppfylgjar til det tidlegare verket hans, ''[[The Hobbit]]'' (''Hobbiten'') og byggjer på bakgrunnsinformasjon frå ''[[The Silmarillion]]'' (Silmarillion).
'''''Ringdrotten''''', på [[engelsk]] originalspråk '''''The Lord of the Rings''''', omsett til bokmål som '''''Ringenes herre''''', er eit episk verk i sjangeren [[fantastisk litteratur]], forfatta av [[J.R.R. Tolkien]]. Boka er ein oppfylgjar til det tidlegare verket hans, ''[[Hobbiten]]'' og byggjer på bakgrunnsinformasjon frå ''[[The Silmarillion]]'' (Silmarillion).


''The Lord of the Rings'' byrja med Tolkien si utforsking av [[filologi]], [[eventyr]], samt [[Keltisk mytologi|keltisk]] og [[Nordisk mytologi|nordisk]] [[mytologi]].
''The Lord of the Rings'' byrja med Tolkien si utforsking av [[filologi]], [[eventyr]], i tillegg til [[Keltisk mytologi|keltisk]] og [[nordisk mytologi]].


== Handling ==
== Handling ==
[[Fil:One Ring.png|miniatyr|Ei framstilling av «den eine ringen».]]
Historia er eit framhald av ''[[The Hobbit]]''. [[Hobbit]]ane vert dregne inn i store hendingar som trugar heile verda etter kvart som den vonde ringdrotten [[Sauron]] prøver å få tilbake herskarringen sin som vil attopprette den fulle styrken hans.
Historia er eit framhald av ''[[Hobbiten]]''. [[Hobbit]]ane vert dregne inn i store hendingar som trugar heile verda etter kvart som den vonde ringdrotten [[Sauron]] prøver å få tilbake herskarringen sin som vil attopprette den fulle styrken hans.


Handlinga i verket går føre seg i [[Middle-earth]], J.R.R. Tolkien sitt oppdikta kontinent, omsett til norsk som [[Midgard]].
Handlinga i verket går føre seg i [[Middle-earth]], J.R.R. Tolkien sitt oppdikta kontinent, omsett til norsk som [[Midgard]].
Line 11: Line 13:
Verket er samansett av seks «bøker». Tolkien ville opphavleg gjeva ut heile verket i eitt band, men [[papir]]mangelen i [[etterkrigstida]] utelukka dette. I staden vart historia delt opp i tre band: ''[[Ringens brorlag]]'' (''The Fellowship of the Ring'', på bokmål ''Ringens brorskap'', inneheld bok I og II), ''[[Dei to tårna]]'' (''The Two Towers'', bokmål ''To tårn'', inneheld bok III og IV), og ''[[Kongens atterkome]]'' (''The Return of the King'', bokmål ''Atter en Konge'', inneheld bok V og VI, samt seks tillegg og fire oversikter). Dei siste utgåvene er gjennomgått tekstkritisk, og der er det retta opp ein del redaksjonelle feil som var komne med i tidlegare utgåver. Attåt finst det òg to ekstra [[stamtavle]]r for figurane i forteljinga og mytologien bak.
Verket er samansett av seks «bøker». Tolkien ville opphavleg gjeva ut heile verket i eitt band, men [[papir]]mangelen i [[etterkrigstida]] utelukka dette. I staden vart historia delt opp i tre band: ''[[Ringens brorlag]]'' (''The Fellowship of the Ring'', på bokmål ''Ringens brorskap'', inneheld bok I og II), ''[[Dei to tårna]]'' (''The Two Towers'', bokmål ''To tårn'', inneheld bok III og IV), og ''[[Kongens atterkome]]'' (''The Return of the King'', bokmål ''Atter en Konge'', inneheld bok V og VI, samt seks tillegg og fire oversikter). Dei siste utgåvene er gjennomgått tekstkritisk, og der er det retta opp ein del redaksjonelle feil som var komne med i tidlegare utgåver. Attåt finst det òg to ekstra [[stamtavle]]r for figurane i forteljinga og mytologien bak.


Fordi forteljinga er delt inn i tre bøker, vert ofte ''Ringdrotten'' omtala som ein [[trilogi]]. Dette stemmer ikkje heilt, ettersom historia var skriven og tenkt på som éi bok, og dei tre delane ikkje kan lesast uavhengig av kvarandre. Tolkien hadde heile tida lyst til å gje det ut som éi bok, men forlaget meinte den ville verte for vanskeleg å selje. Dermed måtte ho delast opp i tre, og verte gjeven passande titlar.
Fordi forteljinga er delt inn i tre bøker, vert ofte ''Ringdrotten'' omtala som ein [[trilogi]]. Dette stemmer ikkje heilt, ettersom historia var skriven og tenkt på som éi bok, og dei tre delane ikkje kan lesast uavhengig av kvarandre. Tolkien hadde heile tida lyst til å gje det ut som éi bok, men forlaget meinte den ville verte for vanskeleg å selje. Dermed måtte ho delast opp i tre og passande titlar.


Det er også laga tre [[The Lord of the Rings (2001–2003)|filmar]] av boka, der kvar film tilsvarar eit band. Filmane er regisserte av [[Peter Jackson]].
Det er også laga tre [[The Lord of the Rings (2001–2003)|filmar]] av boka, der kvar film tilsvarar eit band. Filmane er regisserte av [[Peter Jackson]].


=== Norske omsetjingar ===
=== Norske omsetjingar ===
''Ringdrotten'' vart utgjeven på engelsk frå [[1954]] til [[1955]] og er omsett til norsk tre gonger. Første gongen til [[riksmål]] - ''Krigen om Ringen'' - frå [[1971]] til [[1973]], av [[Nils Werenskjold]] (titlane på dei tre delbøkene her var ''De Sorte Rytterne'', ''De To Tårnene'' og ''Kongen kommer tilbake''). Boka vart omsett for andre gong til bokmål - ''Ringenes Herre'' - av [[Torstein Bugge Høverstad]] frå [[1980]] til [[1981]]. I [[2006]] vart boka omsett til nynorsk - ''Ringdrotten'' - av [[Eilev Groven Myhren]] og utgjeven på [[Tiden Norsk Forlag]] i desember same året.
''Ringdrotten'' vart utgjeven på engelsk frå [[1954]] til [[1955]] og er omsett til norsk tre gonger. Første gongen til [[riksmål]] ''Krigen om Ringen'' frå [[1971]] til [[1973]], av [[Nils Werenskjold]] (titlane på dei tre delbøkene her var ''De Sorte Rytterne'', ''De To Tårnene'' og ''Kongen kommer tilbake''). Boka vart omsett for andre gong til bokmål ''Ringenes Herre'' av [[Torstein Bugge Høverstad]] frå [[1980]] til [[1981]]. I [[2006]] vart boka omsett til nynorsk ''Ringdrotten'' av [[Eilev Groven Myhren]] og utgjeven på [[Tiden Norsk Forlag]] i desember same året.


I den nynorske omsetjinga nyttar Myhren spennviddene i det nynorske målet for å illustrere spennet i den verda bøkene har henta handlinga frå. Boka er skriven i moderne nynorsk ut frå eit klassisk språkideal. Alvane talar [[landsmål]] etter [[Ivar Aasen|Aasen]] si norm, slik vi finn han i [[Norsk Grammatik]]. [[Midlandsnormalen]] er nytta som kongemål, entane talar etter [[rettskrivinga av 1917]], medan dvergane talar etter [[læreboknormalen av 1959]]. I tillegg lèt omsetjaren hobbitane, som er hovudpersonar i handlinga, tale meir eller mindre [[hallingmål]], medan orkane talar eit blandingsmål som i sumt peikar mot nynorsk og i sumt mot [[vikamål]].
I den nynorske omsetjinga nyttar Myhren spennviddene i det nynorske målet for å illustrere spennet i den verda bøkene har henta handlinga frå. Boka er skriven i moderne nynorsk ut frå eit klassisk språkideal. Alvane talar [[landsmål]] etter [[Ivar Aasen|Aasen]] si norm, slik vi finn han i [[Norsk Grammatik]]. [[Midlandsnormalen]] er nytta som kongemål, entane talar etter [[rettskrivinga av 1917]], medan dvergane talar etter [[læreboknormalen av 1959]]. I tillegg lèt omsetjaren hobbitane, som er hovudpersonar i handlinga, tale meir eller mindre [[hallingmål]], medan orkane talar eit blandingsmål som i somt peikar mot nynorsk og i somt mot [[vikamål]].


== Hovudfigurar ==
[[Hobbit]]ar:
* [[Frodo Skrepping]]
* [[Bilbo Skrepping]]
* [[Peregrin Tók]]
* [[Muntiadok Brennibukk]] (Lentiadok Brennbukke i nynorskversjonen)
* [[Samvis Gamgod]]

[[Istar i Tolkiens verk|Trollmenn]]:
*[[Trollmannen Gandalv|Gandalv]]
* [[Sarumann]]
* [[Radagast]]

[[Dvergar i Tolkiens verk|Dvergar]]:
* [[Gimli|Gimle, son av Glòin]]

[[Alvar i Tolkiens verk|Alvar]]:
* [[Legolas]]
* [[Elrond]]
* [[Arwen|Arwen Undómiel]]
* [[Glorfindel]]
* [[Haldir]]
* [[Galadriel]]
* [[Celeborn]]

[[Menneske]]:
* [[Aragorn II|Aragorn, son av Arathorn]]
* [[Denethor]], son av Echtelion
* [[Boromir| Boromir av Gondor]]
* [[Faramir]]
* [[Beregond]]
* [[Imrahil|Prins Imrahil]]
* [[Théoden|Kong Théoden av Rohan]]
* [[Éomer]] son av Eomund
* [[Éowyn]] dotter av Eomund
* [[Gríma Ormtunge]]
* [[Saurons munn]]

==Sjå òg==
* [[J.R.R. Tolkien]]
== Kjelder ==
== Kjelder ==
* Eilev Groven Myhren: «Merknader frå omsetjar» i J.R.R. Tolkien: ''Ringdrotten'' omsett av E. G. Myhren 2006 Tiden. ISBN 978-82-05-36559-9
* Eilev Groven Myhren: «Merknader frå omsetjar» i J.R.R. Tolkien: ''Ringdrotten'' omsett av E. G. Myhren 2006 Tiden. ISBN 978-82-05-36559-9
{{litteraturspire}}
{{litteraturspire}}
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:J.R.R. Tolkien]]
[[Kategori:J.R.R. Tolkien]]
[[Kategori:Fantasy-litteratur]]
[[Kategori:Fantasy-litteratur]]
[[Kategori:Britiske romanar]]

<!--interwiki (no, sv, da first; then other languages alphabetically by name)-->

{{Link AA|fr}}
{{Link FA|en}}
{{Link FA|es}}
{{Link FA|hr}}
{{Link FA|it}}
{{Link FA|ka}}
{{Link FA|pt}}
{{Link FA|ro}}
{{Link FA|th}}

[[no:Ringenes herre]]
[[sv:Sagan om ringen]]
[[da:Ringenes Herre]]
[[als:Der Herr der Ringe]]
[[ang:Se Hlāford þāra Hringa]]
[[ar:سيد الخواتم]]
[[ast:El Señor de los Aniellos]]
[[az:Üzüklərin hökmdarı]]
[[bn:দ্য লর্ড অফ দ্য রিংস]]
[[zh-min-nan:Chhiú-chí Ông]]
[[be:Уладар пярсцёнкаў]]
[[bs:Gospodar prstenova]]
[[bg:Властелинът на пръстените]]
[[ca:El Senyor dels Anells]]
[[cs:Pán prstenů]]
[[cy:The Lord of the Rings]]
[[de:Der Herr der Ringe]]
[[et:Sõrmuste Isand]]
[[el:Ο Άρχοντας των Δαχτυλιδιών]]
[[en:The Lord of the Rings]]
[[es:El Señor de los Anillos]]
[[eo:La Mastro de l' Ringoj]]
[[eu:Eraztunen Jauna]]
[[fa:ارباب حلقه‌ها]]
[[fo:Ringanna Harri (Skaldsøga)]]
[[fr:Le Seigneur des anneaux]]
[[ga:Tiarna na bhFáinní]]
[[gd:Lord of the Rings ( leabhar )]]
[[gl:O Señor dos Aneis]]
[[ko:반지의 제왕]]
[[hy:Մատանիների տիրակալը]]
[[hi:अंगूठियों का मालिक]]
[[hr:Gospodar prstenova]]
[[id:The Lord of the Rings]]
[[ia:Le Senior del Anellos]]
[[is:Hringadróttinssaga]]
[[it:Il Signore degli Anelli]]
[[he:שר הטבעות]]
[[kn:ದಿ ಲಾರ್ಡ್ ಆಫ್ ದಿ ರಿಂಗ್ಸ್]]
[[ka:ბეჭდების მბრძანებელი]]
[[sw:Bwana wa Mapete]]
[[ku:Mîrê Gustîlan]]
[[la:Dominus Anulorum]]
[[lv:Gredzenu pavēlnieks]]
[[lb:The Lord of the Rings]]
[[lt:Žiedų valdovas]]
[[hu:A Gyűrűk Ura]]
[[mk:Господарот на прстените (книга)]]
[[ml:ദ ലോർഡ് ഓഫ് ദ റിങ്സ്]]
[[mr:द लॉर्ड ऑफ द रिंग्स]]
[[ms:The Lord of the Rings]]
[[mn:Бөгжний эзэн]]
[[nl:In de Ban van de Ring]]
[[ja:指輪物語]]
[[oc:Lo Senhor dels Anèls]]
[[pnb:لارڈ آف دا رنگز]]
[[pl:Władca Pierścieni]]
[[pt:O Senhor dos Anéis]]
[[ksh:Dr Herr dr Ringe]]
[[ro:Stăpânul inelelor]]
[[qu:Siwikunap Apun]]
[[ru:Властелин колец]]
[[sco:The Lord of the Rings]]
[[sq:Kryezoti i unazave]]
[[simple:The Lord of the Rings]]
[[sk:Pán prsteňov]]
[[sl:Gospodar prstanov]]
[[sr:Господар прстенова]]
[[sh:Gospodar prstenova]]
[[fi:Taru sormusten herrasta]]
[[ta:த லோட் ஒவ் த ரிங்ஸ்]]
[[te:లార్డ్ ఆఫ్ ది రింగ్స్]]
[[th:เดอะลอร์ดออฟเดอะริงส์]]
[[tr:Yüzüklerin Efendisi]]
[[uk:Володар перснів]]
[[vi:Chúa tể của những chiếc nhẫn]]
[[zh:魔戒]]

Siste versjonen frå 18. mars 2024 kl. 09:14

Ringdrotten
The Lord of the Rings

Forfattar(ar)J.R.R. Tolkien
Språkengelsk
Sjangerfantasy, episk fantasy, eventyrfiksjon
Utgjeven1954
ForlagGeorge Allen & Unwin Limited

Ringdrotten, på engelsk originalspråk The Lord of the Rings, omsett til bokmål som Ringenes herre, er eit episk verk i sjangeren fantastisk litteratur, forfatta av J.R.R. Tolkien. Boka er ein oppfylgjar til det tidlegare verket hans, Hobbiten og byggjer på bakgrunnsinformasjon frå The Silmarillion (Silmarillion).

The Lord of the Rings byrja med Tolkien si utforsking av filologi, eventyr, i tillegg til keltisk og nordisk mytologi.

Handling[endre | endre wikiteksten]

Ei framstilling av «den eine ringen».

Historia er eit framhald av Hobbiten. Hobbitane vert dregne inn i store hendingar som trugar heile verda etter kvart som den vonde ringdrotten Sauron prøver å få tilbake herskarringen sin som vil attopprette den fulle styrken hans.

Handlinga i verket går føre seg i Middle-earth, J.R.R. Tolkien sitt oppdikta kontinent, omsett til norsk som Midgard.

Utgjevingar[endre | endre wikiteksten]

Verket er samansett av seks «bøker». Tolkien ville opphavleg gjeva ut heile verket i eitt band, men papirmangelen i etterkrigstida utelukka dette. I staden vart historia delt opp i tre band: Ringens brorlag (The Fellowship of the Ring, på bokmål Ringens brorskap, inneheld bok I og II), Dei to tårna (The Two Towers, bokmål To tårn, inneheld bok III og IV), og Kongens atterkome (The Return of the King, bokmål Atter en Konge, inneheld bok V og VI, samt seks tillegg og fire oversikter). Dei siste utgåvene er gjennomgått tekstkritisk, og der er det retta opp ein del redaksjonelle feil som var komne med i tidlegare utgåver. Attåt finst det òg to ekstra stamtavler for figurane i forteljinga og mytologien bak.

Fordi forteljinga er delt inn i tre bøker, vert ofte Ringdrotten omtala som ein trilogi. Dette stemmer ikkje heilt, ettersom historia var skriven og tenkt på som éi bok, og dei tre delane ikkje kan lesast uavhengig av kvarandre. Tolkien hadde heile tida lyst til å gje det ut som éi bok, men forlaget meinte den ville verte for vanskeleg å selje. Dermed måtte ho delast opp i tre og få passande titlar.

Det er også laga tre filmar av boka, der kvar film tilsvarar eit band. Filmane er regisserte av Peter Jackson.

Norske omsetjingar[endre | endre wikiteksten]

Ringdrotten vart utgjeven på engelsk frå 1954 til 1955 og er omsett til norsk tre gonger. Første gongen til riksmålKrigen om Ringen – frå 1971 til 1973, av Nils Werenskjold (titlane på dei tre delbøkene her var De Sorte Rytterne, De To Tårnene og Kongen kommer tilbake). Boka vart omsett for andre gong til bokmål – Ringenes Herre – av Torstein Bugge Høverstad frå 1980 til 1981. I 2006 vart boka omsett til nynorsk – Ringdrotten – av Eilev Groven Myhren og utgjeven på Tiden Norsk Forlag i desember same året.

I den nynorske omsetjinga nyttar Myhren spennviddene i det nynorske målet for å illustrere spennet i den verda bøkene har henta handlinga frå. Boka er skriven i moderne nynorsk ut frå eit klassisk språkideal. Alvane talar landsmål etter Aasen si norm, slik vi finn han i Norsk Grammatik. Midlandsnormalen er nytta som kongemål, entane talar etter rettskrivinga av 1917, medan dvergane talar etter læreboknormalen av 1959. I tillegg lèt omsetjaren hobbitane, som er hovudpersonar i handlinga, tale meir eller mindre hallingmål, medan orkane talar eit blandingsmål som i somt peikar mot nynorsk og i somt mot vikamål.

Hovudfigurar[endre | endre wikiteksten]

Hobbitar:

Trollmenn:

Dvergar:

Alvar:

Menneske:

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]