Marshallplanen: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m Tilbakestilte endring av 82.147.43.15 (bidrag) til siste versjon av Asav Tagg: Tilbakestilling |
det sto at norge mottok 3000 NOK per 1950 kursen, men riktig er rundt 3000 millioner NOK per 1950 kursen. |
||
| (23 mellomliggende versjoner av 11 brukere er ikke vist) | |||
Linje 3:
'''Marshallplanen''', også kalt '''Marshallhjelpen''', offisielt '''European Recovery Program''' ('''ERP'''),<ref name="SSB1998">{{Kilde www|url = http://www.ssb.no/a/histstat/not/not_9877.pdf|tittel = Marshallplanen og norsk offisiell statistikk|besøksdato = 2013-06-09|utgiver = [[Statistisk sentralbyrå]]|dato = 1998}}</ref> var et amerikansk hjelpeprogram for [[Europa]] som følge av ødeleggelsene under [[andre verdenskrig]]. Planen ble vedtatt av [[Kongressen (USA)|Kongressen i USA]] i 1948. Den er oppkalt etter den amerikanske politikeren [[George Marshall|George C. Marshall]], som var initiativtaker til planen.
Marshallplanen medførte økonomisk hjelp i form av lån, økonomisk støtte, og forsyning av næringsmidler og andre varer, til 18 europeiske land og territorier. Samlet beløp hjelpen seg til
== Historie ==
Planen ble lansert av Marshall i en tale ved [[Harvard University]] 5. juni 1947.<ref name="SSB1998" /> Den ble vedtatt av kongressen i 1948 og sanksjonert av president [[Harry S. Truman]] 3. april 1948.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/event/Marshall-Plan|tittel=Marshall Plan {{!}} Summary & Significance {{!}} Britannica|besøksdato=2022-04-03|dato=2021-08-17|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2021-08-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210817141443/https://www.britannica.com/event/Marshall-Plan|url-status=unfit}}</ref> Hjelpeprogrammet ble snart omtalt som Marshallplanen. Hele Europa – i tillegg til [[Sovjetunionen]] – fikk tilbud om hjelpen, som innebar at USA aktivt skulle gå inn med økonomisk støtte for å få landene på fote mot at de åpnet for mer frihandel. Med unntak av [[Spania]] og [[Finland]] takket alle de vestlige landene ja til støtten, mens [[Sovjetunionen]] sa nei. I tillegg nektet alle de [[Øst-Europa|østeuropeiske landene]] å motta støtten.{{
Det var totalt
I løpet av de fire neste årene (1948–1952) utbetalte USA omtrent 13 milliarder dollar,<ref name="SSB1998" /> hvor Frankrike og Storbritannia fikk til sammen fem milliarder.{{
USA selv tjente også godt på dette, da de europeiske landene etter hvert ble betalingsdyktige og kunne kjøpe mer utstyr fra USA. Norge mottok i denne fireårsperioden 439 millioner dollar ifølge [[Statistisk sentralbyrå]] – av disse var 11 % lån og resten gaver.<ref name="SSB1998" /> I dagens pengeverdi (2022) tilsvarer dette omkring
== Fordeling ==
Tabellen viser fordelingen i millioner dollar fra ''The Marshall Plan Fifty Years Later.''{{sfn|Schain|2001}} Andre kilder oppgir andre summer da eksakt hva som inngikk i Marshallplanen varierer mellom kildene.
{|class="wikitable sortable"
|-
!class="unsortable"|Land
!1948/49<br/>(mill. USD)
!1949/50<br/>(mill. USD)
!1950/51<br/>(mill. USD)
!Til sammen<br/>(mill. USD)
|-
|{{BEL}} og {{LUX}}
|style="text-align: right" |195
|style="text-align: right" |222
|style="text-align: right" |360
|style="text-align: right" |777
|-
|{{DEN}}
|style="text-align: right" |103
|style="text-align: right" |87
|style="text-align: right" |195
|style="text-align: right" |385
|-
|{{FRA}}
|style="text-align: right" |{{formatnum:1085}}
|style="text-align: right" |691
|style="text-align: right" |520
|style="text-align: right" |{{formatnum:2296}}
|-
|{{GRE}}
|style="text-align: right" |175
|style="text-align: right" |156
|style="text-align: right" |45
|style="text-align: right" |376
|-
|{{ISL}}
|style="text-align: right" |6
|style="text-align: right" |22
|style="text-align: right" |15
|style="text-align: right" |43
|-
|{{IRL}}
|style="text-align: right" |88
|style="text-align: right" |45
|style="text-align: right" |0
|style="text-align: right" |133
|-
|{{ITA}} og [[Trieste]]
|style="text-align: right" |594
|style="text-align: right" |405
|style="text-align: right" |205
|style="text-align: right" |{{formatnum:1204}}
|-
|{{NLD}}
|style="text-align: right" |471
|style="text-align: right" |302
|style="text-align: right" |355
|style="text-align: right" |{{formatnum:1128}}
|-
|{{NOR}}
|style="text-align: right" |82
|style="text-align: right" |90
|style="text-align: right" |200
|style="text-align: right" |372
|-
|{{POR}}
|style="text-align: right" |0
|style="text-align: right" |0
|style="text-align: right" |70
|style="text-align: right" |70
|-
|{{UK}}
|style="text-align: right" |{{formatnum:1316}}
|style="text-align: right" |921
|style="text-align: right" |{{formatnum:1060}}
|style="text-align: right" |{{formatnum:3297}}
|-
|{{CHE}}
|style="text-align: right" |0
|style="text-align: right" |0
|style="text-align: right" |250
|style="text-align: right" |250
|-
|{{SWE}}
|style="text-align: right" |39
|style="text-align: right" |48
|style="text-align: right" |260
|style="text-align: right" |347
|-
|{{TUR}}
|style="text-align: right" |28
|style="text-align: right" |59
|style="text-align: right" |50
|style="text-align: right" |137
|-
|{{GER}} ([[Vest-Tyskland]])
|style="text-align: right" |510
|style="text-align: right" |438
|style="text-align: right" |500
|style="text-align: right" |{{formatnum:1448}}
|-
|{{AUT}}
|style="text-align: right" |232
|style="text-align: right" |166
|style="text-align: right" |70
|style="text-align: right" |468
|- class="sortbottom"
! style="background:#efefef; text-align: left;" |Totalt
! style="background:#efefef; text-align: right;" |{{formatnum:4924}}
! style="background:#efefef; text-align: right;" |{{formatnum:3652}}
! style="background:#efefef; text-align: right;" |{{formatnum:4155}}
!style="background:#efefef; text-align: right" |{{formatnum:12731}}
|}
== Virkninger ==
Rad 29 ⟶ 143:
== Marshallhjelpen i Norge ==
[[Statistisk sentralbyrå]] oppga i en rapport i forbindelse med 50-årsjubileet for Marshallplanen i 1998 at den direkte hjelpen til Norge var på 255,3 millioner USD, av det var 216,1 millioner USD gave og 39,2 millioner USD lån. I tillegg kom indirekte hjelp på 183,7 millioner USD, til sammen 439,0 millioner USD.<ref name="SSB1998" /> Dette tilsvarer 3 135 millioner NOK etter valutakursen i 1950,<ref>{{Kilde www|url=https://fx.sauder.ubc.ca/etc/USDpages.pdf|tittel=PACIFIC Exchange Rate Service Foreign Currency Units per 1 U.S. Dollar, 1950-2020|besøksdato=2022-4-3|forfattere=Prof. Werner Antweiler, University of British Columbia.|forlag=fx.sauder.ubc.ca}}</ref> som tilsvarer 70 mrd i 2022-kroner.
Historikeren [[Helge Øystein Pharo]] oppga i 2015 at Norge mottok bistand til en verdi av rundt 450 millioner dollar over fire år, noe som tilsvarte 60 milliarder norske kroner i 2015-verdi.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Helge Ø. Pharo]]: [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1847-marshallplanen-fra-skepsis-til-omfavnelse.html «Marshallplanen – fra skepsis til omfavnelse»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref> Opprinnelig ønsket [[Einar Gerhardsens andre regjering|regjeringen Gerhardsen]] å takke nei til Marshallhjelpen fordi man mente at Norge ikke trengte økonomisk bistand, og fordi det ikke passet med regjeringens utenrikspolitiske linje. Frem til [[1948]] førte Norge en såkalt «brobyggingspolitikk» der man ønsket å være nøytrale og samarbeide med både øst og vest.<ref>[https://www.nb.no/items/7361aba2e1728bbaec1204ae2aa7b8a8?page=95&searchText=Etterkrigshistorie%202 Svein Andreassen: ''Norge og Marshallplanen. Utenrikspolitisk balansekunst i uværstider''] - Etterkrigshistorie 2. Et alliert Norge, s. 94-113, Universitetsforlaget 1971</ref> Det innebar en betydelig kursendring da Norge takket ja til Marshallhjelpen.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Helge Ø. Pharo]], [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1854-brobyggingspolitikken-1944-1948.html «Brobyggingspolitikken» 1944–1948»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref> Norsk tilslutning til Marshallhjelpen innebar i praksis at Norge valgte side i [[den kalde krigen]]. Mange var skeptiske, men stemningen snudde etter kort tid. Avtalen ble signert av [[utenriksminister]] [[Halvard Lange]] og USAs ambassadør [[Charles Ulrick Bay]] [[3. juli]] [[1948]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Helge Danielsen]]: [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1852-norske-reaksjoner-pa-marshallhjelpen.html «Norske reaksjoner på Marshallhjelpen»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref>
== Kritikk ==
{{refforbedreavsnitt}}
Kritiske røster{{hvem}} til Marshallplanen i 1960- og 1970-åra mente at planen var uttrykk for amerikansk økonomisk [[imperialisme]] og at det var et forsøk på å få kontroll over [[Vest-Europa]] på samme måte som Sovjetunionen kontrollerte [[Øst-Europa]]. De mente at Marshallplanen var et resultat av USAs [[geopolitikk|geopolitiske]] mål, heller enn sjenerøsitet.{{Sfn|Ellingsen|1997|s=26}}
Andre historikere{{hvem}} fremhever fordelene av Marshallplanen for USAs industri. Et resultat av ødeleggelsene i Europa gjennom to verdenskriger var at USAs jordbruk og industri hadde en overlegenhet internasjonalt. De mente at amerikanske virksomheter bare kunne tjene på dette ved å åpne nye markeder og innføre frihandel. Selv om den europeiske gjenoppbyggingen trengte produkter fra USA, hadde ikke europeerne i etterkrigstiden pengene til å kjøpe utstyret.
Rad 42 ⟶ 158:
Noen historikere{{hvem}} mente at de nasjonene som fikk mest bistand fra Marshallplanen, hadde minst utbytte av planen og vokste minst mellom 1947 og 1955. De nasjonene som mottok lite bistand, vokste til gjengjeld mest. Landene som fikk mest bistand, var de mest ødelagte og hadde derfor et dårligere utgangspunkt.
== Se også ==
*[[Mutual Defense Assistance Program]]
== Referanser ==
<references />
== Litteratur ==
*{{ Kilde bok | redaktør=Ellmann Ellingsen | ref= {{SfnRef|Ellingsen1997}}|utgivelsesår = 1997 | tittel = Marshallhjelpen 50 år | isbn = 8290161549 | forlag = [Den norske atlanterhavskomité] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071504065 | side = }}
* {{cite book |last=Schain |first=Martin |title=The Marshall Plan: Fifty Years After |date=2001 |location=New York |publisher=Palgrave |isbn=978-0333929834 |oclc=45284585}}
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Den kalde krigen
{{Tyskland etter kapitulasjonen i 1945}}
{{Autoritetsdata}}
| |||