Marshallplanen: Forskjell mellom sideversjoner

Marshallplanen medførte økonomisk hjelp i form av lån, økonomisk støtte, og forsyning av næringsmidler og andre varer, til 18 europeiske land og territorier. Samlet beløp hjelpen seg til 13 milliarder dollar. Den er ansett som avgjørende for gjenoppbyggingen av Europa i årene etter andre verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/nachschlagen/lexika/lexikon-der-wirtschaft/20091/marshallplan|tittel=Marshallplan {{!}} bpb|besøksdato=2018-04-07|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=www.bpb.de}}</ref>

 

Planen ble lansert av Marshall i en tale ved [[Harvard University]] 5. juni 1947.<ref name="SSB1998" /> Den ble vedtatt av kongressen i 1948 og sanksjonert av president [[Harry S. Truman]] 3. april 1948.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/event/Marshall-Plan|tittel=Marshall Plan {{!}} Summary & Significance {{!}} Britannica|besøksdato=2022-04-03|dato=2021-08-17|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2021-08-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210817141443/https://www.britannica.com/event/Marshall-Plan|url-status=unfit}}</ref> Hjelpeprogrammet ble snart omtalt som Marshallplanen. Hele Europa&nbsp;&ndash; i tillegg til [[Sovjetunionen]]&nbsp;&ndash; fikk tilbud om hjelpen, som innebar at USA aktivt skulle gå inn med økonomisk støtte for å få landene på fote mot at de åpnet for mer frihandel. Med unntak av [[Spania]] og [[Finland]] takket alle de vestlige landene ja til støtten, mens [[Sovjetunionen]] sa nei. I tillegg nektet alle de [[Øst-Europa|østeuropeiske landene]] å motta støtten.{{Sfn|Ellingsen|1997|s=25}}

 

 

== Marshallhjelpen i Norge ==

 

Historikeren [[Helge Øystein Pharo]] oppga i 2015 at Norge mottok bistand til en verdi av rundt 450 millioner dollar over fire år, noe som tilsvarte 60 milliarder norske kroner i 2015-verdi.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Helge Ø. Pharo]]: [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1847-marshallplanen-fra-skepsis-til-omfavnelse.html «Marshallplanen – fra skepsis til omfavnelse»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref> Opprinnelig ønsket [[Einar Gerhardsens andre regjering|regjeringen Gerhardsen]] å takke nei til Marshallhjelpen fordi man mente at Norge ikke trengte økonomisk bistand, og fordi det ikke passet med regjeringens utenrikspolitiske linje. Frem til [[1948]] førte Norge en såkalt «brobyggingspolitikk» der man ønsket å være nøytrale og samarbeide med både øst og vest.<ref>[https://www.nb.no/items/7361aba2e1728bbaec1204ae2aa7b8a8?page=95&searchText=Etterkrigshistorie%202 Svein Andreassen: ''Norge og Marshallplanen. Utenrikspolitisk balansekunst i uværstider''] - Etterkrigshistorie 2. Et alliert Norge, s. 94-113, Universitetsforlaget 1971</ref> Det innebar en betydelig kursendring da Norge takket ja til Marshallhjelpen.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Helge Ø. Pharo]], [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1854-brobyggingspolitikken-1944-1948.html «Brobyggingspolitikken» 1944–1948»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref> Norsk tilslutning til Marshallhjelpen innebar i praksis at Norge valgte side i [[den kalde krigen]]. Mange var skeptiske, men stemningen snudde etter kort tid. Avtalen ble signert av [[utenriksminister]] [[Halvard Lange]] og USAs ambassadør [[Charles Ulrick Bay]] [[3. juli]] [[1948]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Helge Danielsen]]: [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1852-norske-reaksjoner-pa-marshallhjelpen.html «Norske reaksjoner på Marshallhjelpen»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref>