Maria (født 13. februar 1457, død 27. mars 1482) var hertuginne av Burgund.

Maria av Burgund
Født13. feb. 1457Rediger på Wikidata
Brussel[1]
Død27. mars 1482Rediger på Wikidata (25 år)
Brugge[1]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
EktefelleMaximilian I av Det tysk-romerske rike (1477–)[2][3]
FarKarl I av Burgund[2]
MorIsabelle av Bourbon[2]
BarnFilip I av Castilla[2]
Margarete, erkehertuginne av Østerrike
Francis of Habsburg[4]
NasjonalitetFrankrike
GravlagtVår Frue kirke i Brugge
Våpenskjold
Maria av Burgunds våpenskjold

Maria som herskerinne, omgitt av sine undergittes våpenskjold. Blad fra Excellente Cronyke van Vlaenderen, sent 1400-tall

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Hun tilhørte huset Valois og var eneste datter av Karl I av Burgund og hans hustru Isabella av Bourbon.

Som Karls eneste barn og arving til de rike burgundiske land var hennes hånd tidlig ettertraktet blant yngre prinser. Da hennes far falt ved beleiringen av Nancy den 5. januar 1477, var Maria ennå ikke fylt tyve. Ludvig XI av Frankrike benyttet anledningen som bød seg ved rivalens død til å ta kontroll over hertugdømmet Burgund som et len under den franske kronen, og også Franche Comté, Picardie og Artois.

Han ønsket at Maria skulle gifte seg med dauphinen Karl og dermed sikre hans arvingers krav på Nederlandene, eventuelt med makt. Maria stolte imidlertid ikke på Ludvig, og avviste den franske alliansen og vendte seg til sine nederlandske undersåtter for hjelp, noe hun fikk mot store innrømmelser. Et dokument kalt «det store privilegium» ble signert 10. februar 1477 i Gent. Ifølge privilegiet skulle provinsene Flandern, Brabant, Hainaut og Holland få tilbake det lokale selvstyret de hadde blitt fratatt av hertugen i et forsøk på å omgjøre Nederlandene til en sentralstat etter fransk mønster. Maria måtte frasi seg retten til å erklære krig, inngå fred, eller øke skattene, uten undersåttenes samtykke, og til bare å gi embeder til landenes egne innbyggere.

Så stort var hatet mot det gamle regimet at to av farens fremste rådgivere, kansler Hugonet og herr d'Humbercourt, hadde blitt henrettet i Gent til tross for den unge hertuginnens tårer.

Ekteskap

rediger

Maria valgte nå blant de mange beilerne, og giftet seg med erkehertug Maximilian av Østerrike, den senere tysk-romerske keiser Maximilian I. Ekteskapet fant sted i Gent den 18. august 1477. Dermed kom Nederlandene under Habsburgerne, og innledet en lang periode med strid mellom Frankrike og Østerrike om kontrollen over dette området. Senere resulterte dette i den spanske arvefølgekrig (1701–14).

I Nederlandene var forholdene etterhvert blitt roligere og den franske aggresjonen kom også mer på avstand, da hertuginnen døde ved et fall fra hesten den 27. mars 1482. Ludvig benyttet anledningen, og tvang Maximilian ved traktaten i Arras i 1483 til å avstå Franche Comté og Artois, men ved traktaten i Senlis 1493 ble de byttet mot Burgund og Picardie. Denne traktaten etablerte igjen freden i Nederlandene.

I sitt ekteskap med Maximilian fikk hun to barn, Filip og Margarete. I 1482 døde hun i en rideulykke. Sønnen etterfulgte henne under farens formynderskap. Maria er begravet i Vår Frues kirke i Brugge hvor også hennes far er begravet.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мария Бургундская, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage person ID p11357.htm#i113567, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

rediger
Forgjenger  Hertuginne av Burgund med Maximilian
14771482
Etterfølger