Marsamxett-havna (maltesisk uttale: [mɐr.sɐmˈʃɛt]), historisk også referert til som Marsamuscetto, er en naturlig havn på øya Malta. Den ligger nord for den større Grand Harbour. Havnen brukes mer til fritidsbruk enn Grand Harbour.[1]

Utsikt mot Marsamxett-havna fra Sliema.
Kart over Marsamxett-havna og øya Manoel.

Beskrivelse

rediger

Havnemunningen vender mot nordøst og er avgrenset i nord av Dragut Point og Tigné Point. Langs den nordvestlige kysten ligger byene Sliema, Gżira og Ta' Xbiex. Havnen strekker seg deretter inn i landet mot Pietà og Msida. Ved Gżira ligger Manoel Island, som nå er forbundet til fastlandet med en bro. Den sørøstlige kysten av havnen dannes av Sciberras-halvøya, som omfatter byene Floriana og Valletta. På spissen ligger et fort fra det 16. århundre, Fort St. Elmo. Sciberra-halvøya skiller Marsamxett fra den større parallelle, naturlige havnen Grand Harbour.

I likhet med  Grand Harbour ligger Marsamxett i et svakt stigende terreng. Bebyggelsen har vokst opp rundt de to havnene og opp bakkene, slik at hele området er en stor sammenslutning. En stor del av Maltas befolkning bor innenfor tre kilometers radius av Floriana. Dette er nå et av de tettest befolkede områdene i Europa. Havnene og de omkringliggende områder utgjør to av Maltas distrikter, Southern Harbour District og Northern Harbour District. Sammen omfatter disse distriktene 27 av 68 kommuner. De har en befolkning på 213 722, som utgjør over 47 % av den totale befolkningen på de maltesiske øyene.[2]

Historie

rediger
 
Marsamxett-havna i det 19. århundre i et maleri av Girolamo Gianni.

I 1551 kom osmanene inn Marsamxett-havna og marsjerte mot Grand Harbour, men gikk ikke til angrep da de fant det sterke forsvarsbygget som var bygget av johanitterordenen. Fra 1530 hadde ordenen hatt hovedsete på Malta og var kjent som malteserordenen.[3] Denne trefningen ble etterfulgt av et mislykket angrep mot Mdina, en vellykket trefning mot Gozo og erobringen av Tripoli. Etter dette angrepet ble Fort St. Elmo bygget for å beskytte både Marsamxett og Grand Harbour.

En mye større osmansk invasjon kom i 1565, under Den store beleiringen av Malta. Under beleiringen var den osmanske flåten basert i Marsamxett, og kanoner ble plassert på Tigné Point for å bombardere Fort St. Elmo. Under angrepet ble den osmanske admiralen Dragut drept av streifskudd. Beleiringen opphørte til slutt, og malteserordenen og malteserne gikk av med seieren. En ny by ble bygget på Sciberras-halvøya, som fikk navnet Valletta etter Jean Parisot de la Valette, stormester i malteserordenen, som var initiativtakeren. Forstaden Floriana ble senere bygget utenfor byen, og den er etter hvert blitt en egen by.

I 1592 ble det reist en bygning i tre, et karantenesykehus, på Manoel-øya, den gang kjent som l'Isola del Vescovo. Det ble nedlagt et år senere, men i 1643 ble det permanente Lazzaretto på Manoel-øya bygget. Dette ble forbedret en rekke ganger, før det ble nedlagt i 1929.

Mellom 1723 og 1733 ble Fort Manoel bygget på Manoel-øya, mens Fort Tigné ble bygget på Tigné Point i 1793. Britiske brakker ble også bygget på Tigné Point, men disse har siden blitt revet.

 
Royal Navys ubåter på øya Manoel under andre verdenskrig.

Under andre verdenskrig brukte britene Marsamxett, spesielt Manoel-øya, som ubåtbase, referert til som HMS «Talbot» eller HMS «Phœnicia». Fort Manoel ble tatt i bruk igjen, men ble bombardert av Luftwaffes bombefly, som forårsaket stor skade.

Byene Sliema, Gżira og Ta' Xbiex i den nordlige enden av havnen er blitt bygget ut mye i senere år. Marsamxett-havna brukes nå i hovedsak av mindre skip enn i Grand Harbour. Det finnes en rekke marinaer i området, et nytt verft og terminal for turistbåter som opererer fra Sliema.

Galleri

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Other Ports». Arkivert fra originalen . Besøkt 20. november 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. november 2014. Besøkt 17. september 2016. 
  2. ^ «Estimated Population by Locality 31st March, 2013» (PDF). Malta Government Gazette 19,094. Arkivert fra originalen (PDF) 14. juli 2014. Besøkt 21. november 2014.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 14. juli 2014. Besøkt 17. september 2016. 
  3. ^ Bratberg, Terje (18. juni 2024). «Malteserordenen». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 7. juli 2024.