Utvalgt artikkel · Arkiv

Foto: Magnus Fröderberg/norden.org

Liste over Færøyenes statsministre omfatter regjeringssjeferFærøyene gjennom tidene. Den offisielle tittelen for disse har på færøysk vært løgmaður, altså lagmann. Tittelen er en videreføring av embetet som ordstyrer på Lagtinget fra rundt år 1000 til 1816. I 1948 trådte den færøyske hjemmestyreloven i kraft, og øyene fikk sin egen regjering. For å skille dagens regjeringssjef fra de historiske lagmennene, oversettes tittelen vanligvis til statsminister, mens dagens ordstyrer på Lagtinget tituleres lagtingsformann. Enkelte statsministre har også utpekt en spesifikk visestatsminister.

Statsministeren velges av Lagtinget, enten etter et lagtingsvalg eller et vedtatt mistillitsvotum. En avtroppende statsminister og dennes regjering vil da bli sittende som et forretningsministerium inntil alle avtaler rundt regjeringssamarbeidet er avklart, samt at ministerne i den nye regjeringen er utnevnt. Endringer i regjeringens sammensetning foretas av statsministeren eller ved mistillitsvoteringer mot ministre i Lagtinget.

Fra 1948 til 2009 har Færøyene hatt tolv statsministre. Fire har vært lærere, to var revisorer, to var forretningsmenn, to var sysselmenn (lensmenn), i tillegg til en maskiningeniør og en regnskapsfører. Den eneste kvinnen har vært Marita Petersen fra Javnaðarflokkurin, som var statsminister fra 1991 til 1993.

Se hele listen...

Utvalgt færøying · Arkiv

Foto: Føroya Landsbókasavn

Jacob Dahl (født 5. juni 1878 i Vágur, død 5. juni 1944 i Tórshavn), kalt Jákup Dahl, var en færøysk prest, lærer, bibeloversetter og politiker (SF). Han var prost på Færøyene fra 1918, og kjempet en lang kamp for bruk av færøysk i skole og kirke sammen med sin venn og kollega Andrias Christian Evensen. Dahl skrev i 1908 den første skoleboken til undervisning i færøysk språk, Føroysk mállæra til skúlabrúks. Samtidig fremmet han språket med færøysk preken, liturgi og salmesang. Politisk sett var han en forkjemper for nasjonal- og selvstyrebevegelsen, og stemte med Sjálvstýrisflokkurin da han satt på Lagtinget i kraft av prostembetet 1918–1923.


Les mer…

Utvalgt sted · Arkiv

Sandur på Sandoy Foto: Erik Christensen
Sandur på Sandoy

Sandoy (IPA: [ˈsandɔi] / [ˈsandɪ], dansk: Sandø) er den femte største av øyene som utgjør Færøyene. Sandoy har fått sitt navn etter sandstrendene langs kysten. Øya regnes som den flateste av de store øyene. Her er det verken tunneler eller bratte fjellveier, så Sandoy egner seg relativt godt til sykling. De fleste på Sandoy lever av fiske, selv om det her, som på de andre øyene, også er et betydelig sauehold. 1. januar 2009 hadde Sandoy 1 383 innbyggere, mot 1 682 i 1985.

Les mer…

Utvalgt bilde · Arkiv

Det eldste kjente bildet av det færøyske Lagtinget, tatt før 1897.

Det finnes 1 370 artikler relatert til Færøyene

Portal for Færøyene

Færøyenes riksvåpen
Færøyenes riksvåpen

Færøyene (Føroyar) er en øygruppe midtveis mellom Norge og Island, nord for Skottland. Øyene var tidligere en del av Norgesveldet, men har siden 1814 vært en del av Kongeriket Danmark. Siden 1948 har øyene hatt indre selvstendighet. Det bor i underkant av 50 000 mennesker på øygruppen.


Tórshavn (IPA: [ˈtʰɔuʂhaun], dansk: Thorshavn) med litt over 12 000 innbyggere er Færøyenes hovedstad.

Språket

Færøysk (føroyskt, uttales [ˈføːɹɪst] eller [ˈføːɹɪʂt]) er språket på Færøyene. Det er en del av den vestnordiske språkfamilien, som omfatter islandsk, færøysk, det utdødde språket norn og til dels norsk (da mer enkelte norske dialekter og nynorsk enn bokmål). Den norrøne språkfamilien tilhører den germanske gruppa av de indoeuropeiske språkene.


Flagget

Færøyenes flagg, gjerne kalt Merkið, er et nordisk korsflagg i hvitt, blått og rødt. Flagget ble først presentert 22. juni i 1919 og har vært i offisiell bruk siden 1940.



Eksterne lenker

(en) Føroyar – galleri av bilder, video eller lyd på Commons