Bærekraft (engelsk: sustainability) er et begrep som brukes for å karakterisere økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved menneskelige samfunn.

Historikk

rediger

I denne betydningen stammer begrepet fra Brundtlandkommisjonens sluttrapport Vår felles framtid (Our Common Future), som kommisjonen presenterte i 1987.[1] Der defineres bærekraftig utvikling (sustainable development) som «utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov.» Hovedbudskapet i rapporten var at verdenssamfunnet må innrette seg og gjøre det som kreves for å sikre at behovene til dagens mennesker blir dekket uten at dette svekker grunnlaget for framtidige generasjoner til å få dekket behovene sine.

Bærekraftsdefinisjonen i Brundtlandrapporten inneholder to sentrale begreper.:

  • begrepet behov, særlig de grunnleggende behovene til verdens fattige, som bør gis overordnet prioritet, og
  • ideen om begrensninger som følger av teknologisk utvikling og sosial organisering på miljøets evne til å møte nåværende og fremtidige behov».[2]

Termen bærekraftig utvikling ble senere brukt i FNs program Agenda 21 under Riokonferansen i 1992. Under FN-toppmøtet World Summit on Social Development i 1995 ble bærekraftig utvikling definert som «rammene for våre anstrengelser for å oppnå en høyere livskvalitet for alle mennesker», der «økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern samvirker og forsterker hverandre gjensidig.»

Prinsipper

rediger

Selv om innholdet i bærekraftbegrepet har vært gjenstand for debatt og uenighet, inneholder de fleste charter og handlingsprogram som omhandler bærekraft visse felles prinsipper:

  • varsomhet ved risiko, usikkerhet og irreversible prosesser,
  • sikker evaluering av naturverdier og bevaring av natur,
  • samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling,
  • folkelig deltakelse i beslutningsprosesser
  • bevaring av biologisk mangfold
  • rettferdighet mellom generasjoner
  • globalt perspektiv
  • forpliktelse til bruk av beste praksis (best practice),
  • intet tap av humankapital eller naturkapital,
  • kontinuerlig forbedring og
  • behov for god planlegging (good governance).

Svar fra ikke-statlige interessenter

rediger

Enkeltpersoner

rediger

Folk kan også leve mer bærekraftig. De kan endre livsstil, praktisere etisk forbruk og opprettholde nøysomhet.[3][4] Disse tilnærmingene til en bærekraftig livsstil kan også gjøre byene mer bærekraftige. De gjør dette ved å endre det bygde miljøet.[5] Slike tilnærminger inkluderer bærekraftig transport, bærekraftig arkitektur og boliger med null-utslipp. Forskning kan identifisere hovedproblemene som bør fokuseres på. Disse inkluderer flyvninger, kjøtt- og meieriprodukter, bilkjøring og overflod av husholdninger. Forskning kan vise hvordan man skaper en kultur av tilstrekkelighet, omsorg, solidaritet og enkelhet.

Bedrifter

rediger

Bærekraftig forretningspraksis kombinerer økologiske problemer med sosiale og økonomiske.[6][7] I ett av regnskapssystemene for denne tilnærmingen brukes uttrykket "folk, planet og fortjeneste". Navnet på denne tilnærmingen er triple bottom line. Sirkulær økonomi er et relatert konsept. Målet er å skille miljøpress fra økonomisk vekst.

Mangelen på klare standarder og gjennomsiktig overvåking har ført til frykt for at ESG-påstander hovedsakelig tjener mål om grønnvask og selskapets andre PR-mål, noe som avleder oppmerksomheten fra mer vesentlige initiativer for å forbedre miljøet og samfunnet.[8][9][10]

Økende oppmerksomhet om bærekraftig utvikling har ført til opprettelse av mange organisasjoner.[11][12] Disse inkluderer Konsortium for bærekraftig utvikling i samfunnet for organisasjonslæring, Institute for Sustainable Business, and World Business Council for Sustainable Development.

Religiøse samfunn

rediger

Religiøse ledere understreker viktigheten av å ta vare på naturen og økologisk bærekraft.[13] I 2015 kom mer enn 150 ledere av forskjellige trossamfunn sammen med en felles erklæring på FNs klimatoppmøte i Paris i 2015.[14]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Vår felles framtid.». www.nb.no. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. 1987. Besøkt 3. mars 2023. 
  2. ^ «Sustainable Development». www.iisd.org. International Institute for Sustainable Development (IISD). Besøkt 17. desember 2016. 
  3. ^ «Live sustainably: how to be a conscious consumer». friendsoftheearth.uk. Besøkt 31. juli 2024. 
  4. ^ «Sustainable Action: Overcoming the Barriers». books.google.com. Besøkt 31. juli 2024. 
  5. ^ «The Everything Green Living Book: Easy ways to conserve energy, protect your family's health, and help save the environment». books.google.com. Besøkt 31. juli 2024. 
  6. ^ «The Importance of a Corporate Sustainability Strategy for Profit and the Environment». kaizen.com. Besøkt 31. juli 2024. 
  7. ^ «Indicators of Sustainable Business Practices». www.intechopen.com. Besøkt 31. juli 2024. 
  8. ^ «ESG Ratings: A Call for Greater Transparency and Precision». corpgov.law.harvard.edu. Besøkt 31. juli 2024. 
  9. ^ «Assurance in ESG is the future: get prepared». www.speeki.com. Besøkt 31. juli 2024. 
  10. ^ «How are firms’ environmental, social and governance practices measured?». www.economicsobservatory.com. Besøkt 31. juli 2024. 
  11. ^ «Business Strategy for Sustainable Development» (PDF). www.iisd.org. Besøkt 31. juli 2024. 
  12. ^ «Sustainable Development Goals Disclosure (SDGD) Recommendations» (PDF). www.accaglobal.com. Besøkt 31. juli 2024. 
  13. ^ «A Religious Approach to Environmental Ethics». berkleycenter.georgetown.edu. Besøkt 31. juli 2024. 
  14. ^ «Smog Settles on Beijing as World Leaders Gather for Paris Summit». www.forbes.com. Besøkt 31. juli 2024. 

Litteratur

rediger
  • Gro Harlem Brundtland (red.): Vår felles framtid. Oslo, 1987
  • William Lafferty og Oluf Langhelle (red.): Bærekraftig utvikling. Oslo, 1995

Eksterne lenker

rediger