Kheopspyramiden

den store pyramiden

Kheopspyramiden, også kjent som den store pyramiden i Giza, er det eneste av verdens syv underverker som er bevart. Det er verdens mest kjente pyramide. Kheopspyramiden er den største av de tre store pyramidene i Giza, like utenfor Kairo, hovedstaden i Egypt. Egyptologene antar at pyramiden ble bygget som et gravkammer for faraoen Khufu. Khufu var farao i det 4. dynastiet i det gamle rike. «Kheops» er det navnet greske historikere ga ham. Ferdigstillelsen av pyramiden dateres til rundt 2580 f.Kr. De andre to store pyramidene på Giza er Menkaurapyramiden, den minste av de tre, og Khafrepyramiden, som er noe mindre enn Khufus.

Kheops- eller Khufupyramiden, ofte bare kalt «den store pyramiden», ligger i Giza nekropolisGizaplatået like utenfor Kairo i Egypt. Pyramiden stod ferdig som gravkammer for farao Kheops (Khufu på egyptisk) i det gamle rike i Egypt år 2580 f.Kr.

Toppen på pyramider kalles pyramidion, og i det gamle rike var toppen vanligvis av dioritt, granitt eller fin kalkstein dekket av gull eller elektrum[1] som lyste som et fyrtårn når solstrålene traff den, fra daggry til solnedgang.

Kheopspyramiden var verdens høyeste bygning inntil rundt 1300, da den ble forbigått av spiret på Lincolnkatedralen.[2]

Kart med engelske navn over Giza nekropolis, et arkeologisk område på Gizaplatået, 9 km innover i ørkenen fra den gamle byen Giza ved Nilen, rundt 25 km sørvest for Kairo sentrum i Egypt. Komplekset av fortidsminner fra antikkens Egypt omfatter ni pyramider: de tre største er oppkalt etter faraoene Kheops, Khefren og Mykerinos (på egyptisk Khufu, Khafre og Menkaure), de seks andre er navnløse. Området omfatter også Den store sfinksen på østsida, flere gravlunder, en arbeiderlandsby og et industrielt kompleks.

Byggingen

rediger

Kheopspyramiden består av ca. 2,3 millioner steinblokker med en gjennomsnittsvekt på ca. 2,5 tonn, men enkelte av steinene veier opptil 15 tonn. Det sies at hele 100 000 arbeidere arbeidet i 20 år med å bygge pyramiden, og at arbeidet foregikk i månedene juli, august og september som sammenfaller med flomtiden i Nilen da jordbruksarbeidet stilles i bero. Kheopspyramiden var opprinnelig 146 meter høy, men 10 meter av toppen er forsvunnet. Grunnflaten er kvadratisk, hver side er 230 meter. Pyramiden er bygget så nøyaktig at det er maksimum 0,1 % forskjell i lengden på sidene.

Professor emeritus Bodvar Schjelderup har foretatt omfattende undersøkelser av Kheopspyramiden.

Referanser

rediger
  1. ^ «Pyramidion», touregypt.net
  2. ^ Collins, Dana M. (2001). The Oxford Encyclopedia of Ancient Egypt. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-510234-5. 

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger