En konsonant (også kalt medlyd) er fonetisk sett en lyd i talespråket som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen. Det vil si at for eksempel t og v er konsonanter, mens a og o ikke er det.

Også enkeltbokstavene som representerer slike lyder kalles konsonanter imens resten av bokstavene i alfabetet kalles vokaler.

Fonologisk sett, er derimot hovedregelen at en konsonant ikke er stavingsbærende. På det grunnlaget kan en si at n på norsk som regel er en konsonant. Den norske j-en uttales i mange varianter av norsk akkurat som en kort i, som er en vokal. Men likevel regnes den for en konsonant (eller i noen tilfeller for en halvvokal), siden den ikke er stavingsbærende.

Ubykhisk, som døde ut i 1992, hadde 2 eller 3 vokaler og 84 konsonanter.[1]

Referanser

rediger
  1. ^ Georges Dumézil and Tevfik Esenç, 1975, Le verbe oubykh: études descriptives et comparatives. Adrien Maisonneuve: Paris.