Østblokken

betegnelse for sosialiststater i Sentral- og Øst-Europa, dominert av Sovjetunionen under den kalde krigen

Østblokken var under den kalde krigen betegnelsen på stater i Øst- og Sentral-Europa med planøkonomi, ettpartistat og som hadde et kommunistisk samfunn som erklært mål. Begrepet inkluderte landene i Warszawapakten under Sovjetunionens dominans.[1][2]

Østblokken i Europa
Blokkene i Europa under den kalde krigen

De fleste av regimene i østblokklandene var kontrollert av Sovjetunionen; Ungarn og Tsjekkoslovakia ble også okkupert av Sovjetunionen. I tillegg fantes det land som ble oppfattet som mer nøytrale stater som var styrt av kommunistiske partier, men som likevel klarte å unngå å bli styrt av Sovjetunionen, slik som Albania og Jugoslavia.

Begrepet står i motsetning til begrepet Vestblokken, også omtalt som «den vestlige verden» eller mer retorisk som «Den frie verden», som, grovt regnet, omfattet NATO-landene. Landene i østblokken omtalte seg selv som folkedemokratier og sosialistiske stater. Begrepet «Jernteppet» ble brukt for å markere skillet mellom øst- og vestblokken.

Oversikt over østblokkland

rediger
 
 

Warszawapakten

rediger

Warszawapakten var en militærallianse som bestod av Sovjetunionens aller nærmeste allierte. Med unntak av Romania blir disse ofte regnet som satellittstater for Sovjetunionen som ikke var fullt selvstendige stater. Pakten ble oppløst i 1991.

Nøytrale østblokkland i Europa

rediger

Ofte ble også nøytrale sosialiststater i Europa også betegnet som «østblokkland» i Vesten.

Allierte i andre deler av verden

rediger

Sosialistiske stater

rediger

Afrika

rediger

Amerika

rediger

Ikke-sosialistiske stater

rediger

Afrika

rediger

Amerika

rediger

Nøytrale stater med nære relasjoner til USSR og østblokken

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Eastern bloc, The American Heritage New Dictionary of Cultural Literacy, Third Edition. Houghton Mifflin Company, 2005
  2. ^ Hirsch, Donald; Kett, Joseph F.; Trefil, James S. (2002). The New Dictionary of Cultural Literacy. Houghton Mifflin Harcourt. p. 230. ISBN 0618226478.