Šiauliai: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
+Kategori:Bosetninger første gang omtalt på 1200-tallet; +Kategori:Byer grunnlagt i 1589 via HotCat. |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| land = Litauen |
| land = Litauen |
||
| fylke = [[Šiauliai fylke]] |
| fylke = [[Šiauliai fylke]] |
||
| |
| breddegrad = 55.9333 |
||
| |
| lengdegrad = 23.3166 |
||
| befolkningsår = 2004 |
|||
| url = www.siauliai.lt |
|||
| breddegrad = 55.9333333 |
|||
| lengdegrad = 23.3166667 |
|||
}} |
}} |
||
'''Šiauliai''' ( |
'''Šiauliai''' (betyr «Skytterens by» og uttales «sjæolæi») er [[Litauen]]s fjerde største by og ligger i den nordvestre del av landet. |
||
==Historie== |
== Historie == |
||
Byens grunnleggelse regnes nå til [[22. september]] [[1236]], samme dag som da [[Solslaget]] fant sted ikke langt fra Siauliai. I byen ligger en liten park med Skyttermonumentet til minne om slaget i 1236. |
Byens grunnleggelse regnes nå til [[22. september]] [[1236]], samme dag som da [[Solslaget]] fant sted ikke langt fra Siauliai. I byen ligger en liten park med Skyttermonumentet til minne om slaget i 1236. |
||
Den utviklet seg først som en militærpost for å forsvare området mot angrep fra [[Den tyske orden]] og Den liviske orden. Etter [[slaget ved Grunwald]] i [[1410]] opphørte plyndringstoktene. I 1445 ble det bygd en trekirke, som ble erstattet av en mursteinskirke i 1634 som fremdeles står i sentrum av byen i dag. |
Den utviklet seg først som en militærpost for å forsvare området mot angrep fra [[Den tyske orden]] og Den liviske orden. Etter [[slaget ved Grunwald]] i [[1410]] opphørte plyndringstoktene. I 1445 ble det bygd en trekirke, som ble erstattet av en mursteinskirke i 1634 som fremdeles står i sentrum av byen i dag. |
||
Šiauliai fikk [[magdeburgrettigheter]] i [[1589]]. På 1500-tallet ble den det administrative senter i området, men på 1600- og 1700-tallet |
Šiauliai fikk [[magdeburgrettigheter]] i [[1589]]. På 1500-tallet ble den det administrative senter i området, men på 1600- og 1700-tallet ble byen ødelagt av [[Den svenske syndfloden]] og [[byllepest]]epidemier. |
||
[[Antoni Tyzenhaus]] (1733-1785) startet radikale økonomiske og urbane reformer etter et voldelig bondeopprør mot kronen i Nord-Litauen. Han bygde opp byen i [[klassisisme|klassisistisk]] stil. Byen ble etterhvert en velutviklet by og [[Stanisław August Poniatowski]], konge av [[Den polsk-litauiske realunion]] stadfestet i 1791 på ny Šiauliai sine byretter og gav den et byvåpen. |
[[Antoni Tyzenhaus]] (1733-1785) startet radikale økonomiske og urbane reformer etter et voldelig bondeopprør mot kronen i Nord-Litauen. Han bygde opp byen i [[klassisisme|klassisistisk]] stil. Byen ble etterhvert en velutviklet by og [[Stanisław August Poniatowski]], konge av [[Den polsk-litauiske realunion]] stadfestet i 1791 på ny Šiauliai sine byretter og gav den et byvåpen. |
||
| Linje 23: | Linje 19: | ||
Etter [[Polens delinger]] fikk Šiauliai et nytt byvåpen. Byen vokste og ble et viktig utdannings- og kultursenter. I 1836-1858 ble det bygd veier til [[Riga]] og [[Tilsit]], i 1871 ble det bygd jernbanesamband til [[Liepāja]] og [[Romny]]. Šiauliai lå ved flere handelsruter og utviklet seg til en industriby. Alt i [[1897]] var den den tredje største byen i Litauen med om lag 16 000 innbyggere. Šiauliai var et senter for produksjon av lærprodukt. Chaim Frenkel eide den største lærfabrikken i [[Det russiske keiserdømme]]. |
Etter [[Polens delinger]] fikk Šiauliai et nytt byvåpen. Byen vokste og ble et viktig utdannings- og kultursenter. I 1836-1858 ble det bygd veier til [[Riga]] og [[Tilsit]], i 1871 ble det bygd jernbanesamband til [[Liepāja]] og [[Romny]]. Šiauliai lå ved flere handelsruter og utviklet seg til en industriby. Alt i [[1897]] var den den tredje største byen i Litauen med om lag 16 000 innbyggere. Šiauliai var et senter for produksjon av lærprodukt. Chaim Frenkel eide den største lærfabrikken i [[Det russiske keiserdømme]]. |
||
De to verdenskrigene ødela tilsammen 80% av bygningsmassen i byen. |
De to verdenskrigene ødela tilsammen 80 % av bygningsmassen i byen. |
||
Ikke langt fra Siauliai ligger [[Korshøyden (Litauen)|Korshøyden]], to små koller med tilsammen omkring 150 |
Ikke langt fra Siauliai ligger [[Korshøyden (Litauen)|Korshøyden]], to små koller med tilsammen omkring 150 000 store og mindre kors på. Korshøyden er et av de viktigste religiøse og kulturelle minnesmerker i landet. |
||
== Referanser == |
|||
<references /> |
|||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
||
| Linje 32: | Linje 31: | ||
{{Siauliai}} |
{{Siauliai}} |
||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
{{STANDARDSORTERING:Siauliai}} |
{{STANDARDSORTERING:Siauliai}} |
||
[[Kategori:Byer i Litauen]] |
[[Kategori:Byer i Litauen]] |
||
[[Kategori:Kommuner i Litauen]] |
[[Kategori:Kommuner i Litauen]] |
||
[[Kategori:Šiauliai (fylke)]] |
|||
[[Kategori:Bosetninger første gang omtalt på 1200-tallet]] |
|||
[[Kategori:Byer grunnlagt i 1589]] |
|||
Siste sideversjon per 21. sep. 2023 kl. 23:57
| Šiauliai | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Litauen | ||||
| Fylke | Šiauliai fylke | ||||
| Postnummer | LT-76001 | ||||
| Retningsnummer | 41 | ||||
| Areal | 81,13 km² | ||||
| Befolkning | 104 300[1] (2023) | ||||
| Bef.tetthet | 1 285,59 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 107 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
Posisjonskart   Šiauliai Šiauliai (Litauen) | |||||
 Šiauliai 55°55′41″N 23°19′00″Ø | |||||
Šiauliai (betyr «Skytterens by» og uttales «sjæolæi») er Litauens fjerde største by og ligger i den nordvestre del av landet.
Historie
[rediger | rediger kilde]Byens grunnleggelse regnes nå til 22. september 1236, samme dag som da Solslaget fant sted ikke langt fra Siauliai. I byen ligger en liten park med Skyttermonumentet til minne om slaget i 1236.
Den utviklet seg først som en militærpost for å forsvare området mot angrep fra Den tyske orden og Den liviske orden. Etter slaget ved Grunwald i 1410 opphørte plyndringstoktene. I 1445 ble det bygd en trekirke, som ble erstattet av en mursteinskirke i 1634 som fremdeles står i sentrum av byen i dag.
Šiauliai fikk magdeburgrettigheter i 1589. På 1500-tallet ble den det administrative senter i området, men på 1600- og 1700-tallet ble byen ødelagt av Den svenske syndfloden og byllepestepidemier.
Antoni Tyzenhaus (1733-1785) startet radikale økonomiske og urbane reformer etter et voldelig bondeopprør mot kronen i Nord-Litauen. Han bygde opp byen i klassisistisk stil. Byen ble etterhvert en velutviklet by og Stanisław August Poniatowski, konge av Den polsk-litauiske realunion stadfestet i 1791 på ny Šiauliai sine byretter og gav den et byvåpen.
Etter Polens delinger fikk Šiauliai et nytt byvåpen. Byen vokste og ble et viktig utdannings- og kultursenter. I 1836-1858 ble det bygd veier til Riga og Tilsit, i 1871 ble det bygd jernbanesamband til Liepāja og Romny. Šiauliai lå ved flere handelsruter og utviklet seg til en industriby. Alt i 1897 var den den tredje største byen i Litauen med om lag 16 000 innbyggere. Šiauliai var et senter for produksjon av lærprodukt. Chaim Frenkel eide den største lærfabrikken i Det russiske keiserdømme.
De to verdenskrigene ødela tilsammen 80 % av bygningsmassen i byen.
Ikke langt fra Siauliai ligger Korshøyden, to små koller med tilsammen omkring 150 000 store og mindre kors på. Korshøyden er et av de viktigste religiøse og kulturelle minnesmerker i landet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Resident population by city / town at the beginning of the year, State Data Agency of Lithuania, 16. januar 2023, Wikidata Q112626509, https://osp.stat.gov.lt/en/statistiniu-rodikliu-analize?hash=e3b442ea-2047-4fe8-a8ef-a1c6ae9d842b
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Šiauliai – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Šiauliai – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
