Hopp til innhold

Šiauliai: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Xqbot (diskusjon | bidrag)
m robot legger til: csb:Šiauliai
Edorfbir (diskusjon | bidrag)
 
(30 mellomliggende versjoner av 16 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks Litauen kommune
{{Infoboks geografi
| navn = Šiauliai
| navn = Šiauliai
| navn2 =
| land = Litauen
| flagg =
| våpen = Siauliai city COA.gif
| ordfører =
| kart =
| karttekst =
| koordinater =
| senter = Šiauliai
| fylke = [[Šiauliai fylke]]
| fylke = [[Šiauliai fylke]]
| areal = 81
| breddegrad = 55.9333
| befolkning = 130453
| lengdegrad = 23.3166
| befolkningsår = 2004
| status =
| tidssone =
| url = http://www.siauliai.lt
}}
}}
'''Šiauliai''' (betyr «Skytterens by» og uttales «sjæolæi») er [[Litauen]]s fjerde største by og ligger i den nordvestre del av landet.


== Historie ==
'''Šiauliai''' (''betyr «Skytterens by» og uttales: «sjæolæi»'') er [[Litauen]]s fjerde største by og ligger i den nordvestre del av landet.
Byens grunnleggelse regnes nå til [[22. september]] [[1236]], samme dag som da [[Solslaget]] fant sted ikke langt fra Siauliai. I byen ligger en liten park med Skyttermonumentet til minne om slaget i 1236.


Den utviklet seg først som en militærpost for å forsvare området mot angrep fra [[Den tyske orden]] og Den liviske orden. Etter [[slaget ved Grunwald]] i [[1410]] opphørte plyndringstoktene. I 1445 ble det bygd en trekirke, som ble erstattet av en mursteinskirke i 1634 som fremdeles står i sentrum av byen i dag.
Byens grunnleggelse regnes nå til [[22. september]] [[1236]], samme dag som da [[Solslaget]] fant sted ikke langt fra Siauliai. De to verdenskrigene ødela tilsammen 80% av bygningsmassen i byen.


Šiauliai fikk [[magdeburgrettigheter]] i [[1589]]. På 1500-tallet ble den det administrative senter i området, men på 1600- og 1700-tallet ble byen ødelagt av [[Den svenske syndfloden]] og [[byllepest]]epidemier.
Ikke langt fra Siauliai ligger [[Korshøyden (Litauen)|Korshøyden]], to små koller med tilsammen omkring 150 000 store og mindre kors på. Korshøgda er et av de viktigste religiøse og kulturelle minnesmerker i landet. I byen ligger en liten park med Skyttermonumentet til minne om slaget i 1236.

[[Fil:Szawle katedra.jpg|thumb|left|Domkirken i Šiauliai]]
[[Antoni Tyzenhaus]] (1733-1785) startet radikale økonomiske og urbane reformer etter et voldelig bondeopprør mot kronen i Nord-Litauen. Han bygde opp byen i [[klassisisme|klassisistisk]] stil. Byen ble etterhvert en velutviklet by og [[Stanisław August Poniatowski]], konge av [[Den polsk-litauiske realunion]] stadfestet i 1791 på ny Šiauliai sine byretter og gav den et byvåpen.

Etter [[Polens delinger]] fikk Šiauliai et nytt byvåpen. Byen vokste og ble et viktig utdannings- og kultursenter. I 1836-1858 ble det bygd veier til [[Riga]] og [[Tilsit]], i 1871 ble det bygd jernbanesamband til [[Liepāja]] og [[Romny]]. Šiauliai lå ved flere handelsruter og utviklet seg til en industriby. Alt i [[1897]] var den den tredje største byen i Litauen med om lag 16 000 innbyggere. Šiauliai var et senter for produksjon av lærprodukt. Chaim Frenkel eide den største lærfabrikken i [[Det russiske keiserdømme]].

De to verdenskrigene ødela tilsammen 80 % av bygningsmassen i byen.

Ikke langt fra Siauliai ligger [[Korshøyden (Litauen)|Korshøyden]], to små koller med tilsammen omkring 150 000 store og mindre kors på. Korshøyden er et av de viktigste religiøse og kulturelle minnesmerker i landet.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}


{{Siauliai}}
{{Siauliai}}
{{Autoritetsdata}}
{{commons|Šiauliai}}


{{DEFAULTSORT:Siauliai}}
{{STANDARDSORTERING:Siauliai}}
[[Kategori:Byer i Litauen]]
[[Kategori:Byer i Litauen]]
[[Kategori:Kommuner i Litauen]]
[[Kategori:Kommuner i Litauen]]
[[Kategori:Šiauliai (fylke)]]

[[Kategori:Bosetninger første gang omtalt på 1200-tallet]]
[[af:Šiauliai]]
[[Kategori:Byer grunnlagt i 1589]]
[[ay:Shawllay]]
[[be:Горад Шаўляй]]
[[be-x-old:Шаўлі]]
[[br:Šiauliai]]
[[bg:Шяуляй]]
[[cs:Šiauliai]]
[[da:Šiauliai]]
[[de:Šiauliai]]
[[et:Šiauliai]]
[[el:Σιαουλιάι]]
[[en:Šiauliai]]
[[es:Šiauliai]]
[[eo:Ŝjaulaj]]
[[fr:Šiauliai]]
[[ko:샤울레이]]
[[id:Šiauliai]]
[[it:Comune urbano di Šiauliai]]
[[he:שאולאי]]
[[kl:Šiauliai]]
[[ka:შიაულიაი (ქალაქი)]]
[[csb:Šiauliai]]
[[kw:Šiauliai]]
[[sw:Šiauliai]]
[[lv:Šauļi]]
[[lt:Šiauliai]]
[[nl:Šiauliai]]
[[ja:シャウレイ]]
[[nn:Šiauliai]]
[[pms:Šiauliai]]
[[pl:Szawle]]
[[ro:Šiauliai]]
[[ru:Шяуляй]]
[[sk:Šiauliai]]
[[sr:Шиуљај]]
[[fi:Šiauliai]]
[[sv:Šiauliai]]
[[uk:Шяуляй]]
[[vo:Šiauliai]]
[[war:Šiauliai]]
[[bat-smg:Šiaulē]]
[[zh:希奥利艾]]

Siste sideversjon per 21. sep. 2023 kl. 23:57

Šiauliai

Flagg

Våpen

LandLitauens flagg Litauen
FylkeŠiauliai fylke
PostnummerLT-76001
Retningsnummer41
Areal81,13 km²
Befolkning104 300[1] (2023)
Bef.tetthet1 285,59 innb./km²
Høyde o.h.107 meter
Nettsidewww.siauliai.lt
Posisjonskart
Šiauliai ligger i Litauen
Šiauliai
Šiauliai
Šiauliai (Litauen)
Kart
Šiauliai
55°55′41″N 23°19′00″Ø

Šiauliai (betyr «Skytterens by» og uttales «sjæolæi») er Litauens fjerde største by og ligger i den nordvestre del av landet.

Byens grunnleggelse regnes nå til 22. september 1236, samme dag som da Solslaget fant sted ikke langt fra Siauliai. I byen ligger en liten park med Skyttermonumentet til minne om slaget i 1236.

Den utviklet seg først som en militærpost for å forsvare området mot angrep fra Den tyske orden og Den liviske orden. Etter slaget ved Grunwald i 1410 opphørte plyndringstoktene. I 1445 ble det bygd en trekirke, som ble erstattet av en mursteinskirke i 1634 som fremdeles står i sentrum av byen i dag.

Šiauliai fikk magdeburgrettigheter i 1589. På 1500-tallet ble den det administrative senter i området, men på 1600- og 1700-tallet ble byen ødelagt av Den svenske syndfloden og byllepestepidemier.

Antoni Tyzenhaus (1733-1785) startet radikale økonomiske og urbane reformer etter et voldelig bondeopprør mot kronen i Nord-Litauen. Han bygde opp byen i klassisistisk stil. Byen ble etterhvert en velutviklet by og Stanisław August Poniatowski, konge av Den polsk-litauiske realunion stadfestet i 1791 på ny Šiauliai sine byretter og gav den et byvåpen.

Etter Polens delinger fikk Šiauliai et nytt byvåpen. Byen vokste og ble et viktig utdannings- og kultursenter. I 1836-1858 ble det bygd veier til Riga og Tilsit, i 1871 ble det bygd jernbanesamband til Liepāja og Romny. Šiauliai lå ved flere handelsruter og utviklet seg til en industriby. Alt i 1897 var den den tredje største byen i Litauen med om lag 16 000 innbyggere. Šiauliai var et senter for produksjon av lærprodukt. Chaim Frenkel eide den største lærfabrikken i Det russiske keiserdømme.

De to verdenskrigene ødela tilsammen 80 % av bygningsmassen i byen.

Ikke langt fra Siauliai ligger Korshøyden, to små koller med tilsammen omkring 150 000 store og mindre kors på. Korshøyden er et av de viktigste religiøse og kulturelle minnesmerker i landet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]