2S1 Gvozdika: Forskjell mellom sideversjoner
m robot legger til: bg:2С1 Гвоздика |
|||
| (25 mellomliggende versjoner av 17 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} |
|||
{{Infoboks kampkjøretøy| |
{{Infoboks kampkjøretøy| |
||
| navn = 2S1 Gvosdika |
| navn = 2S1 Gvosdika |
||
| Linje 17: | Linje 18: | ||
| maksfart = 61 |
| maksfart = 61 |
||
| rekkevidde = 500 |
| rekkevidde = 500 |
||
| hovedbestykning = |
| hovedbestykning = 1× 2A31 122 mm haubitser |
||
| annenbestykning = |
| annenbestykning = |
||
| pansring = |
| pansring = |
||
| motor = |
| motor = 1× JaMS-238N-1 dieselmotor |
||
| hk = 300 |
| hk = 300 |
||
| kW = 220 |
| kW = 220 |
||
| mannskap = 4-6 |
| mannskap = 4-6 |
||
}} |
}} |
||
'''2S1 Gvosdika''' er en [[Sovjetunionen|sovjetisk]]/[[Ukraina|ukrainsk]] selvdrevet 122 mm [[haubitser]]. |
'''2S1 Gvosdika''' er en [[Sovjetunionen|sovjetisk]]/[[Ukraina|ukrainsk]] selvdrevet 122 mm [[haubitser]]. |
||
Chasisset til 2S1 Gvosdika er basert på [[MT-LB]] [[pansret personellkjøretøy]] og utstyrt med en 2A31 122 mm haubitser, som er en modifisert variant av haubitseren [[D-30]], i et lukket tårn. Utviklingen av 2S1 ble satt i gang på slutten av 60-tallet. Produksjonen begynte i [[1971]] og de første eksemplarene ble operative i [[1973]]. I [[1974]] |
Chasisset til 2S1 Gvosdika er basert på [[MT-LB]] [[pansret personellkjøretøy]] og utstyrt med en 2A31 122 mm haubitser, som er en modifisert variant av haubitseren [[D-30]], i et lukket tårn. Utviklingen av 2S1 ble satt i gang på slutten av 60-tallet. Produksjonen begynte i [[1971]] og de første eksemplarene ble operative i [[1973]]. I [[1974]] ble 2S1 kjent i Vesten, og den fikk betegnelsen '''M1974''' av [[NATO]]. |
||
== Beskrivelse == |
== Beskrivelse == |
||
Skroget er båtformet og relativt stort for å gi tilstrekkelig oppdrift for å gjøre 2S1 amfibisk. Beltene brukes for framdrift i vann og gir en fart på opptil 4,5 km/t. Førerplassen er plassert foran til høyre og føreren er fysisk isolert fra resten av mannskapet med kontakt kun over det interne kommunikasjonssystemet. Motoren er plassert rett bak og til venstre for føreren. Haubitseren er plassert i et elektrisk drevet tårn bak på skroget. Tårnet, som rommer de restende 3 av mannskapet, har en lav profil og kan dreies 360°. Drivverket er utstyrt med pneumatiske støtdempere som også kan brukes til å senke eller heve kjøretøyet avhengig av terreng og er vanligvis utstyrt med belter med en bredde på 40 cm, men kan ustyres med belter med en bredde på 67 cm for kjøring i snø eller annen løs grunn. 2S1 er utstyrt |
Skroget er båtformet og relativt stort for å gi tilstrekkelig oppdrift for å gjøre 2S1 amfibisk. Beltene brukes for framdrift i vann og gir en fart på opptil 4,5 km/t. Førerplassen er plassert foran til høyre og føreren er fysisk isolert fra resten av mannskapet med kontakt kun over det interne kommunikasjonssystemet. Motoren er plassert rett bak og til venstre for føreren. Haubitseren er plassert i et elektrisk drevet tårn bak på skroget. Tårnet, som rommer de restende 3 av mannskapet, har en lav profil og kan dreies 360°. Drivverket er utstyrt med pneumatiske støtdempere som også kan brukes til å senke eller heve kjøretøyet avhengig av terreng og er vanligvis utstyrt med belter med en bredde på 40 cm, men kan ustyres med belter med en bredde på 67 cm for kjøring i snø eller annen løs grunn. 2S1 er utstyrt med et system for beskyttelse mot [[ABC-våpen]] og nattsikter for fører og vognkommandør. |
||
Hovedbestykningen er en 122 mm 2A31 haubitser, basert på en standard D-30 felthaubitser, som kan eleveres fra |
Hovedbestykningen er en 122 mm 2A31 haubitser, basert på en standard D-30 felthaubitser, som kan eleveres fra −3° til +70°. Ammunisjon inkluderer eksplosive proskjektiler med en vekt på 21,72 kg, som er vognens standard ammunisjon og har en rekkevidde på opp til 15 300 m, en hulladning til bruk mot stridsvogner, lysgranater, røykgranater, kjemiske ladninger og et rakettdrevet prosjektil med en rekkevidde på opptil 21 900 m. |
||
== Bruk og historie == |
== Bruk og historie == |
||
2S1 Gvosdika var i bruk av Sovjetunionen, og ble eksportert til [[ |
2S1 Gvosdika var i bruk av Sovjetunionen, og ble eksportert til [[Algerie]], [[Angola]], [[Bulgaria]], [[Etiopia]], [[Irak]], [[Jugoslavia]], [[Libya]], [[Polen]], [[Syria]], [[Tsjekkoslovakia]], [[Ungarn]] og [[Øst-Tyskland]]. Etter Sovjetunionens oppløsning var 2S1 også i bruk i en rekke av de tidligere sovjetrepublikkene og en del tidligere østblokkland. [[Russland]] har fremdeles omkring 2 000 2S1 Gvosdika i bruk. |
||
{{Autoritetsdata}} |
|||
[[Kategori:Selvdrevet artilleri]] |
[[Kategori:Selvdrevet artilleri]] |
||
[[Kategori:Sovjetisk artilleri]] |
|||
[[bg:2С1 Гвоздика]] |
|||
[[cs:2S1 Gvozdika]] |
|||
[[de:2S1]] |
|||
[[en:2S1]] |
|||
[[it:Semovente 2S1]] |
|||
[[hu:2SZ1]] |
|||
[[ja:2S1グヴォズジーカ 122mm自走榴弾砲]] |
|||
[[pl:2S1 Goździk]] |
|||
[[ru:2С1]] |
|||
[[fi:122 panssarihaupitsi 74]] |
|||
[[sv:2S1]] |
|||
[[th:2เอส1]] |
|||
Siste sideversjon per 16. mai 2023 kl. 10:01
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| 2S1 Gvosdika | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Designer | Kharkiv traktorfabrikk, Q4183141 | ||
| Mannskap | 4-6 | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 7 260 | ||
| Bredde | 2 850 | ||
| Høyde | 2 730 | ||
| Toppfart | 61 km/t | ||
| Motor | 1× JaMS-238N-1 dieselmotor | ||
| Motoreffekt | 220 kW 300 hk | ||
| Drivverk | Belter | ||
| Hjuloppheng | Pneumatisk | ||
| Vekt | 15 951 kg | ||
| Maks grøftbredde | 3 000 mm | ||
| Maks vadedybde | Amfibisk | ||
| Vertikalt hinder | 1 100 mm | ||
| Klatrehelling | 60 % | ||
| Rekkevidde | 500 km | ||
| Annet | |||
| Hovedbestykning | 1× 2A31 122 mm haubitser | ||
2S1 Gvosdika er en sovjetisk/ukrainsk selvdrevet 122 mm haubitser.
Chasisset til 2S1 Gvosdika er basert på MT-LB pansret personellkjøretøy og utstyrt med en 2A31 122 mm haubitser, som er en modifisert variant av haubitseren D-30, i et lukket tårn. Utviklingen av 2S1 ble satt i gang på slutten av 60-tallet. Produksjonen begynte i 1971 og de første eksemplarene ble operative i 1973. I 1974 ble 2S1 kjent i Vesten, og den fikk betegnelsen M1974 av NATO.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Skroget er båtformet og relativt stort for å gi tilstrekkelig oppdrift for å gjøre 2S1 amfibisk. Beltene brukes for framdrift i vann og gir en fart på opptil 4,5 km/t. Førerplassen er plassert foran til høyre og føreren er fysisk isolert fra resten av mannskapet med kontakt kun over det interne kommunikasjonssystemet. Motoren er plassert rett bak og til venstre for føreren. Haubitseren er plassert i et elektrisk drevet tårn bak på skroget. Tårnet, som rommer de restende 3 av mannskapet, har en lav profil og kan dreies 360°. Drivverket er utstyrt med pneumatiske støtdempere som også kan brukes til å senke eller heve kjøretøyet avhengig av terreng og er vanligvis utstyrt med belter med en bredde på 40 cm, men kan ustyres med belter med en bredde på 67 cm for kjøring i snø eller annen løs grunn. 2S1 er utstyrt med et system for beskyttelse mot ABC-våpen og nattsikter for fører og vognkommandør.
Hovedbestykningen er en 122 mm 2A31 haubitser, basert på en standard D-30 felthaubitser, som kan eleveres fra −3° til +70°. Ammunisjon inkluderer eksplosive proskjektiler med en vekt på 21,72 kg, som er vognens standard ammunisjon og har en rekkevidde på opp til 15 300 m, en hulladning til bruk mot stridsvogner, lysgranater, røykgranater, kjemiske ladninger og et rakettdrevet prosjektil med en rekkevidde på opptil 21 900 m.
Bruk og historie
[rediger | rediger kilde]2S1 Gvosdika var i bruk av Sovjetunionen, og ble eksportert til Algerie, Angola, Bulgaria, Etiopia, Irak, Jugoslavia, Libya, Polen, Syria, Tsjekkoslovakia, Ungarn og Øst-Tyskland. Etter Sovjetunionens oppløsning var 2S1 også i bruk i en rekke av de tidligere sovjetrepublikkene og en del tidligere østblokkland. Russland har fremdeles omkring 2 000 2S1 Gvosdika i bruk.