Hopp til innhold

Canyon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Dexbot (diskusjon | bidrag)
m r2.7.1) (robot Endrer: fa:ژرف‌دره
DanmicholoBot (diskusjon | bidrag)
m Punktum etter «ca»
Linje 3: Linje 3:
En '''canyon''' er en dal med steile sider som er oppstått ved at en elv har gravd seg ned gjennom hard berggrunn. Ordet brukes bare om de virkelig store dalene, mens de små kalles [[gjel]] eller juv.
En '''canyon''' er en dal med steile sider som er oppstått ved at en elv har gravd seg ned gjennom hard berggrunn. Ordet brukes bare om de virkelig store dalene, mens de små kalles [[gjel]] eller juv.


Verdens mest kjente canyon er [[Grand Canyon]] i [[USA]], men det finnes langt dypere og lengre canyoner i hvert fall i Kina, Nepal og Peru. I [[Norge]] er det flere mellomstore canyoner. [[Sautso]] ved Alta er den mest kjente i Norge. Den er ca 400–425 meter dyp og 7,5 km lang og ligger øverst i [[Altaelva]] i [[Finnmark]].
Verdens mest kjente canyon er [[Grand Canyon]] i [[USA]], men det finnes langt dypere og lengre canyoner i hvert fall i Kina, Nepal og Peru. I [[Norge]] er det flere mellomstore canyoner. [[Sautso]] ved Alta er den mest kjente i Norge. Den er ca. 400–425 meter dyp og 7,5 km lang og ligger øverst i [[Altaelva]] i [[Finnmark]].


<br clear="all" />
<br clear="all" />

Sideversjonen fra 20. feb. 2013 kl. 02:09

Bryce Canyon i Utah

En canyon er en dal med steile sider som er oppstått ved at en elv har gravd seg ned gjennom hard berggrunn. Ordet brukes bare om de virkelig store dalene, mens de små kalles gjel eller juv.

Verdens mest kjente canyon er Grand Canyon i USA, men det finnes langt dypere og lengre canyoner i hvert fall i Kina, Nepal og Peru. I Norge er det flere mellomstore canyoner. Sautso ved Alta er den mest kjente i Norge. Den er ca. 400–425 meter dyp og 7,5 km lang og ligger øverst i Altaelva i Finnmark.


Sautso


En annen kjent norsk canyon er Jutulhogget, 100–240 meter dyp og 2,5 km lang. Den går fra Østerdalen til Rendalen og stammer fra slutten av siste istid.

Hellemojuvet ved Tysfjorden i Nordland er også kjent. Den er formet av Hellemoelva.

Se også