Hopp til innhold

Donbas: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Libhye (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
12u (diskusjon | bidrag)
m →‎Litteratur: La til ISBN-mal
 
(22 mellomliggende versjoner av 15 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Map of Ukraine political simple Donbass.png|right|300px|Oblastene Donetsk och Luhansk]]
[[Fil:Map of Ukraine political simple Donbass.png|thumb|[[Oblast]]ene [[Donetsk]] og [[Luhansk]] øst i [[Ukraina]].]]
[[Fil:The Donets Basin is the heart of Russia.jpg|300px|thumb|Sovjetisk poster fra 1921, som priser Donbass som Russlands (industri)hjerte.]]
[[Fil:The Donets Basin is the heart of Russia.jpg|thumb|''Донбасс – сердце России'', propagandaplakat fra 1921 som priser Donbas som [[Sovjetunionen]]s (industri)hjerte.]]
[[Fil:Donbass economic.jpg|thumb|300px|Mer detaljert kart med gruver og industri - det rosa området er den uoffisielle utstrekning av Donbass]]
[[Fil:Donbass economic.jpg|thumb|Kart med gruver og industri. Det rosa området er den uoffisielle utstrekning av Donbas]]
'''Donbas''', '''Donbass''', '''Donetsbekkenet''' eller '''Donetsbassenget'' ([[ukrainsk]]: Донбас – ''Donbas'' eller Донецький басейн – ''Donetskyj basejn''; [[russisk]]: Донбасс – ''Donbass'' eller Донецкий бассейн – ''Donetskij bassejn''<ref name="ne" />) er et stort steinkulls- og industriområde i østlige [[Ukraina]].
'''Donbas''', '''Donbass''', '''Donetsbekkenet''' eller '''Donetsbassenget''' ([[ukrainsk]]: Донбас – ''Donbas'' eller Донецький басейн – ''Donetskyj basejn''; [[russisk]]: Донбасс – ''Donbass'' eller Донецкий бассейн – ''Donetskij bassejn''<ref name="ne" />) er et stort steinkulls- og industriområde i østlige [[Ukraina]].
==Omfang==

Størstedelen av området omfattes av de ukrainske oblastene [[Donetsk oblast|Donetsk]] og [[Luhansk oblast|Luhansk]]. Hovedbyen i området er [[Donetsk]]. Men donetsbekkenets funnområder strekker seg også litt inn i oblasten [[Rostov oblast|Rostov]] i sørvestre [[Russland]].
Størstedelen av området omfattes av de ukrainske oblastene [[Donetsk oblast|Donetsk]] og [[Luhansk oblast|Luhansk]]. Hovedbyen i området er [[Donetsk]]. Men donetsbekkenets funnområder strekker seg også litt inn i oblasten [[Rostov oblast|Rostov]] i sørvestre [[Russland]].


Navnet Donbass er en forkortelse av det russiske ''Donetskij bassejn'' (Донецкий бассейн) og det ukrainske ''Donetskyj basejn'' (Донецький басейн).
Navnet Donbas(s) er en forkortelse av det ukrainske ''Donetskyj basejn'' (Донецький басейн) og det russiske ''Donetskij bassejn'' (Донецкий бассейн).


Donetsregionen har en overveiende [[russisk]]talende befolkning, til forskjell fra størsteparten av det øvrige Ukraina. I [[Donetsk]] og [[Luhansk]] er mer enn halvparten av befolkningen [[russisk]]talende (2022), samtidig som de identifiserer seg som ukrainere.<ref>https://nor.agromassidayu.com/naselenie-doneckoj-oblasti-chislennost-naseleniya-doneckoj-oblasti-page-235284</ref>
Donetsregionen har en overveiende [[russisk]]talende befolkning, til forskjell fra størsteparten av det øvrige Ukraina. I [[Donetsk]] og [[Luhansk]] er mer enn halvparten av befolkningen [[russisk]]talende (2022), samtidig som de identifiserer seg som ukrainere.<ref>https://nor.agromassidayu.com/naselenie-doneckoj-oblasti-chislennost-naseleniya-doneckoj-oblasti-page-235284{{Død lenke}}</ref>


== Historie ==
== Historie ==
I 1676 fikk området sin første by: Solanoje (''nå [[Slovjansk|Slavjansk]]'') som ble bygd for å dra nytte av de nylig oppdagede saltreservene der.
I 1676 fikk området sin første by: Solanoje (''nå [[Slovjansk]]'') som ble bygd for å dra nytte av de nylig oppdagede saltreservene der.


Rike kullfelt ble oppdaget tidlig i 1720-årene og er blitt utvunnet siden 1770. Disse ''[[lagerstätte]]''ne var en viktig forutsetning for oppbygningen av det russiske jernbanenettet frem til slutten av 1800-tallet.
Rike kullfelt ble oppdaget tidlig i 1720-årene og er blitt utvunnet siden 1770. Disse ''[[lagerstätte]]''ne var en viktig forutsetning for oppbygningen av det russiske jernbanenettet frem til slutten av 1800-tallet.
Linje 17: Linje 17:
Siden tidlig i 1930-årene arbeidet det hundrevis av tyskere i kullgruvene her, tilvandret fra [[Ruhrområdet]] der mange var blitt arbeidsløse. I den grad de ikke var vendt tilbake til hjemlandet før 1935/36, ble de nesten alle som en ofre for [[Stalin]]s utrenskninger.
Siden tidlig i 1930-årene arbeidet det hundrevis av tyskere i kullgruvene her, tilvandret fra [[Ruhrområdet]] der mange var blitt arbeidsløse. I den grad de ikke var vendt tilbake til hjemlandet før 1935/36, ble de nesten alle som en ofre for [[Stalin]]s utrenskninger.


Etter utbruddet av [[annen verdenskrig]] ble store industrifabrikker i Donetsbekkenet bygd ned og forflyuttet til det vesrtlige [[Sibir]], for det meste til [[Kuznetskbekkenet|Kuzbass]], der de lå lenger unna eventuelle tyske angripere. Mange fagarbeidere fulgte med. Dermed ble Kusbass til en av sovjetarmeens viktigste våpensmier. [[Omsk]], [[Novosibirsk]], [[Krasnojarsk]] og andre byer østenfor [[Ural]]fjellene ble viktige industrisamfunn. Under annen verdenskrig ble Donbass et hovedangrepsmål for de tyske styrkers [[Unternehmen Barbarossa]]. Under Donetsbekkenoperasjonen ble det i [[1943]] gjenerobret av [[Den røde armé]].
Etter utbruddet av [[annen verdenskrig]] ble store industrifabrikker i Donetsbekkenet bygd ned og forflyttet til det vestlige [[Sibir]], for det meste til [[Kuznetskbekkenet|Kuzbass]], der de lå lenger unna eventuelle tyske angripere. Mange fagarbeidere fulgte med. Dermed ble Kusbass til en av sovjetarmeens viktigste våpensmier. [[Omsk]], [[Novosibirsk]], [[Krasnojarsk]] og andre byer østenfor [[Uralfjellene]] ble viktige industrisamfunn. Under annen verdenskrig ble Donbas et hovedangrepsmål for de tyske styrkers [[Unternehmen Barbarossa]]. Under Donetsbekkenoperasjonen ble det i 1943 gjenerobret av [[Den røde armé]].


Fra 1944 ble det anlagt store fangeleirer for tyske soldater i [[Donbass]], som for eksempel i [[Stalino]]<ref>[http://books.google.de/books?id=n-Es_BLTp1UC&pg=PA207&lpg=PA207&dq=stalino+kohle+gefangene&source=bl&ots=kixm-YqGHr&sig=gKix4trQCHd56srYWL-lBo5fNuQ&hl=de&ei=JGoKTY7oLMycOt2S5aMG&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=8&ved=0CEoQ6AEwBzgy#v=onepage&q=stalino%20kohle%20gefangene&f=false Hans Horn: ''So lang die Flügel tragen''. d. 207]</ref>, og fangene ble satt i arbeid i kullgruvedriften.<ref>[http://home.arcor.de/kriegsgefangen/deutsch/russland/russland.htm Bericht auf der Seite http://www.kriegsgefangen.de] {{Wayback|url=http://home.arcor.de/kriegsgefangen/deutsch/russland/russland.htm |date=20140301203417 }}</ref> Kanskje var det så meget som 200.000 tyske fanger som ble satt til slikt arbeide.<ref>http://www.zeit.de/1949/04/bergbau-im-donezbecken</ref> I 1944-1945 ble også rumenske [[tyskere]] fra [[Transilvania]] og [[Banat]] transportert og satt til lignende tvangsarbeide,<ref>[http://www.banat.de/geschichte/php/russland.php3 Nur noch Haut und Knochen, wankten sie durchs Lager]</ref> og med [[tysk]]talende sivilister bragt fra [[Jugoslavia]] til tvangsarbeidsleir ved [[Vorosjilovgrad]].<ref>[http://www.peter-rathay.de/Heimat/Polian_2.htm Die Deportationen deutscher Zivilisten aus Ost- und Südosteuropa in die Sowjetunion]</ref> Mange ble offer for arbeidsulykker, underernæring og sykdommer som for eksempel [[tyfus]].
Fra 1944 ble det anlagt store fangeleirer for tyske soldater i Donbas, som for eksempel i [[Stalino]]<ref>[http://books.google.de/books?id=n-Es_BLTp1UC&pg=PA207&lpg=PA207&dq=stalino+kohle+gefangene&source=bl&ots=kixm-YqGHr&sig=gKix4trQCHd56srYWL-lBo5fNuQ&hl=de&ei=JGoKTY7oLMycOt2S5aMG&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=8&ved=0CEoQ6AEwBzgy#v=onepage&q=stalino%20kohle%20gefangene&f=false Hans Horn: ''So lang die Flügel tragen''. d. 207]</ref>, og fangene ble satt i arbeid i kullgruvedriften.<ref>[http://home.arcor.de/kriegsgefangen/deutsch/russland/russland.htm Bericht auf der Seite http://www.kriegsgefangen.de] {{Wayback|url=http://home.arcor.de/kriegsgefangen/deutsch/russland/russland.htm |date=20140301203417 }}</ref> Kanskje var det så mange som {{nowrap|200 000}} tyske fanger som ble satt til slikt arbeid.<ref>http://www.zeit.de/1949/04/bergbau-im-donezbecken</ref> I 1944–1945 ble også rumenske [[tyskere]] fra [[Transilvania]] og [[Banat]] transportert og satt til lignende tvangsarbeide,<ref>[http://www.banat.de/geschichte/php/russland.php3 Nur noch Haut und Knochen, wankten sie durchs Lager]</ref> og med [[tysk]]talende sivilister bragt fra [[Jugoslavia]] til tvangsarbeidsleir ved [[Vorosjilovgrad]].<ref>[http://www.peter-rathay.de/Heimat/Polian_2.htm Die Deportationen deutscher Zivilisten aus Ost- und Südosteuropa in die Sowjetunion]</ref> Mange ble offer for arbeidsulykker, underernæring og sykdommer som for eksempel [[tyfus]].

== Litteratur ==
* Kléber Legay: ''Ein französischer Bergmann bei den Sowjets''. Paris 1937
* Wilhelm Mensing: ''Von der Ruhr in den GULag Opfer des Stalinschen Massenterrors aus dem Ruhrgebiet''. Essen 2001
* Tanja Penter: ''Die lokale Gesellschaft im Donbass unter deutscher Okkupation 1941–1943''. I: Babette Quinkert, Christoph Dieckmann und Tatjana Tönsmeyer (utg.): ''Kooperation und Verbrechen Formen der »Kollaboration« im östlichen Europa 1939–1945''. Göttingen 2003
* Tanja Penter: ''Kohle für Stalin und Hitler. Arbeiten und Leben im Donbass 1929 bis 1953'' (Veröffentlichungen des Instituts für Soziale Bewegungen. Schriftenreihe C, Arbeitseinsatz und Zwangsarbeit im Bergbau, Bd. 8). Klartext-Verlag, Essen 2010, ISBN 978-3-8375-0019-6


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 32: Linje 26:
</references>
</references>


== Elsterne lenker ==
== Litteratur ==
* Kléber Legay: ''Ein französischer Bergmann bei den Sowjets''. Paris 1937
* Wilhelm Mensing: ''Von der Ruhr in den GULag Opfer des Stalinschen Massenterrors aus dem Ruhrgebiet''. Essen 2001
* Tanja Penter: ''Die lokale Gesellschaft im Donbass unter deutscher Okkupation 1941–1943''. I: Babette Quinkert, Christoph Dieckmann und Tatjana Tönsmeyer (utg.): ''Kooperation und Verbrechen Formen der »Kollaboration« im östlichen Europa 1939–1945''. Göttingen 2003
* Tanja Penter: ''Kohle für Stalin und Hitler. Arbeiten und Leben im Donbass 1929 bis 1953'' (Veröffentlichungen des Instituts für Soziale Bewegungen. Schriftenreihe C, Arbeitseinsatz und Zwangsarbeit im Bergbau, Bd. 8). Klartext-Verlag, Essen 2010, {{ISBN|978-3-8375-0019-6}}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-22170976 "The coal-mining racket threatening Ukraine's economy"] by [[BBC News]]
* [http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-22170976 "The coal-mining racket threatening Ukraine's economy"] by [[BBC News]]
* [http://www.academia.edu/3185756/Why_Donbass_Votes_for_Yanukovych_Confronting_the_Ukrainian_Orange_Revolution Why Donbass Votes for Yanukovych], historical overview of the roots, culture and character of the Donbas by [[Alexandr Osipian]]
* [http://www.academia.edu/3185756/Why_Donbass_Votes_for_Yanukovych_Confronting_the_Ukrainian_Orange_Revolution Why Donbass Votes for Yanukovych], historical overview of the roots, culture and character of the Donbas by [[Alexandr Osipian]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Offisielle lenker}}



Siste sideversjon per 15. jun. 2024 kl. 10:43

Oblastene Donetsk og Luhansk øst i Ukraina.
Донбасс – сердце России, propagandaplakat fra 1921 som priser Donbas som Sovjetunionens (industri)hjerte.
Kart med gruver og industri. Det rosa området er den uoffisielle utstrekning av Donbas

Donbas, Donbass, Donetsbekkenet eller Donetsbassenget (ukrainsk: Донбас – Donbas eller Донецький басейн – Donetskyj basejn; russisk: Донбасс – Donbass eller Донецкий бассейн – Donetskij bassejn[1]) er et stort steinkulls- og industriområde i østlige Ukraina.

Størstedelen av området omfattes av de ukrainske oblastene Donetsk og Luhansk. Hovedbyen i området er Donetsk. Men donetsbekkenets funnområder strekker seg også litt inn i oblasten Rostov i sørvestre Russland.

Navnet Donbas(s) er en forkortelse av det ukrainske Donetskyj basejn (Донецький басейн) og det russiske Donetskij bassejn (Донецкий бассейн).

Donetsregionen har en overveiende russisktalende befolkning, til forskjell fra størsteparten av det øvrige Ukraina. I Donetsk og Luhansk er mer enn halvparten av befolkningen russisktalende (2022), samtidig som de identifiserer seg som ukrainere.[2]

I 1676 fikk området sin første by: Solanoje (Slovjansk) som ble bygd for å dra nytte av de nylig oppdagede saltreservene der.

Rike kullfelt ble oppdaget tidlig i 1720-årene og er blitt utvunnet siden 1770. Disse lagerstättene var en viktig forutsetning for oppbygningen av det russiske jernbanenettet frem til slutten av 1800-tallet.

Siden tidlig i 1930-årene arbeidet det hundrevis av tyskere i kullgruvene her, tilvandret fra Ruhrområdet der mange var blitt arbeidsløse. I den grad de ikke var vendt tilbake til hjemlandet før 1935/36, ble de nesten alle som en ofre for Stalins utrenskninger.

Etter utbruddet av annen verdenskrig ble store industrifabrikker i Donetsbekkenet bygd ned og forflyttet til det vestlige Sibir, for det meste til Kuzbass, der de lå lenger unna eventuelle tyske angripere. Mange fagarbeidere fulgte med. Dermed ble Kusbass til en av sovjetarmeens viktigste våpensmier. Omsk, Novosibirsk, Krasnojarsk og andre byer østenfor Uralfjellene ble viktige industrisamfunn. Under annen verdenskrig ble Donbas et hovedangrepsmål for de tyske styrkers Unternehmen Barbarossa. Under Donetsbekkenoperasjonen ble det i 1943 gjenerobret av Den røde armé.

Fra 1944 ble det anlagt store fangeleirer for tyske soldater i Donbas, som for eksempel i Stalino[3], og fangene ble satt i arbeid i kullgruvedriften.[4] Kanskje var det så mange som 200 000 tyske fanger som ble satt til slikt arbeid.[5] I 1944–1945 ble også rumenske tyskere fra Transilvania og Banat transportert og satt til lignende tvangsarbeide,[6] og med tysktalende sivilister bragt fra Jugoslavia til tvangsarbeidsleir ved Vorosjilovgrad.[7] Mange ble offer for arbeidsulykker, underernæring og sykdommer som for eksempel tyfus.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Kléber Legay: Ein französischer Bergmann bei den Sowjets. Paris 1937
  • Wilhelm Mensing: Von der Ruhr in den GULag Opfer des Stalinschen Massenterrors aus dem Ruhrgebiet. Essen 2001
  • Tanja Penter: Die lokale Gesellschaft im Donbass unter deutscher Okkupation 1941–1943. I: Babette Quinkert, Christoph Dieckmann und Tatjana Tönsmeyer (utg.): Kooperation und Verbrechen Formen der »Kollaboration« im östlichen Europa 1939–1945. Göttingen 2003
  • Tanja Penter: Kohle für Stalin und Hitler. Arbeiten und Leben im Donbass 1929 bis 1953 (Veröffentlichungen des Instituts für Soziale Bewegungen. Schriftenreihe C, Arbeitseinsatz und Zwangsarbeit im Bergbau, Bd. 8). Klartext-Verlag, Essen 2010, ISBN 978-3-8375-0019-6

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]