Douglas DC-4

Douglas DC-4
Informasjon
Rolle		Langdistanse
Produsent		Douglas
Produsert		1938–1947
Passasjerer		89
Mannskap		4
Utviklet fra		Douglas DC-3
Videreutviklet til		Douglas DC-5
Spesifikasjoner
Lengde		28,6 m
Høyde		8,38 m
Vingespenn		35,8 m
Vingeareal		135,6 m²
Egenvekt		19 640 kg
Vekt (lastet)		28 800 kg
Motorer		4 × Pratt & Whitney R-2000 stempelmotorer, (1 081 kW)
Topphastighet		450 km/t
Marsjfart		365 km/t
		6 800 m
Rekkevidde		6 839 km
Klatrefart		- m/min

Douglas DC-4 var et firemotors passasjerfly utviklet av Douglas Aircraft Company. Det tjenestegjorde i en militær frakteflyrolle under 2. verdenskrig under benevnelsen C-54 Skymaster, og som passasjerfly for flere flyselskaper etter krigen

Utviklingen

Benevnelsen DC-4 ble brukt av Douglas Aircraft Company da de utviklet eksperimentalmodellen Douglas DC-4E, som et stort firemotors versjon for å komplementere Douglas DC-3-modellen. Flyet var tiltenkt å fylle United Airlines' krav om et passasjerfly med lang rekkevidde. DC-4E (der E står for eksperimentalfly) ble designet som et passasjerfly med plass til 52, med et bredt flyskrog i forhold til andre modeller på den tiden, og med tre haleror, lignende det som ble brukt av Lockheed på deres Lockheed Constellation.

DC-4E fløy for første gang den 7. juni 1938, og ble brukt av United Airlines for testflyvninger. Med flytypen viste seg å være forut for sin tid fordi det var komplisert å vedlikeholde og uøkonomisk å operere. De to flyselskapinvestorene, Eastern Airlines og United, ønsket istedet en mindre og enklere utgave. Men før den endelige DC-4 kunne settes i trafikk kom 2. verdenskrig, noe som gjorde at produksjonen av en noe forenklet versjon ble rettet mot det amerikanske forsvaret og gitt den militære benevnelsen C-54 Skymaster. Versjonen brukt av den amerikanske marinen fikk benevnelsen R5D.

Det første flyet, et C-54, fløy fra Santa Monica, California den 14. februar 1942.

Produksjon

DC-4 hadde en bemerkesesverdig inovasjon i det at det fremre landingshjulet gjorde det mulig å introdusere et flykropp med skrogdeler. Dette gjorde det mulig å enkelt strekke flyskroget ved å sette inn nye skrogdeler. Slik ble de senere modellene DC-6 and DC-7 til. 1,163 DC-4 ble bygd for tjeneste ved det amerikanske forsvaret mellom 1942 og 1946. Douglas fortsatte å utvikle flytypen under 2. verdenskrig for å være forberedt for en tilbakekomst til sivil flytrafikk etter freden. Likevel ble disse salgsprospektene rammet da 500 C-54 og R5D krigsfly gikk på det sivile markedet.Douglas bygde bare 74 nye fly før produksjonen opphørte den 9. august 1947.

Derivater

DC4M North Star/Argonaut. 71 DC-4 ble bygd av Canadair under betegnelsene North Star, DC-4M, C-4, og C-5. Med unntak av den ene C-5, hadde alle disse Rolls-Royce Merlin-motorer og 51 av disse igjen hadde trykkabin. Det canadiske luftforsvaret, Trans-Canada Air Lines, Canadian Pacific Air Lines og BOAC opererte disse flyene, som senere fikk kallenavnet «Argonaut».

Ved inngangen på 1950-årene ble 20 DC-4 ombygd til ATL-98 Carvairs. Disse flyene ble designet til å frakte 22 passasjerer og fem biler. Dette ble mulig ved å utvide flyskroget, flytte cockpiten over flykroppen, lage en sideåpnet nesedør og forstørre de vertikale stabilisatorene for å sette det tyngre frontpartiet i balanse. Disse flyene var i trafikk til langt ut i 1970-årene. DC-4 viste seg å være et populært fly og flere flyr trafikk i dag, spesielt i USA hvor det er populært som charterfly og fraktefly.

Andre versjoner

• DC-4-1009 Etterkrigsmodell, til passasjertrafikk. Denne sivile modellen kunne frakte opptil 86 passasjerer.
• DC-4-1037 Etterkrigsmodell, til lasttrafikk.

DC-4 fra Dutch Dakota Association.

Douglas C-54 Skymaster, en militær versjon av DC-4.

Norskregisterte DC-4

De skandinaviske flyselskapene ABA, DDL og DNL hadde under krigen sikret seg en opsjon på kjøp av et antall fly som skulle danne grunnstammen for selskapenes internasjonale ruter etter krigen.

• DNL/SAS
  • LN-IAD - Haakon Viking - 24. juni 1946 til januar 1957
  • LN-IAE - Olav Viking - 24. juni 1946 til 27. oktober 1957
• Braathens SAFE
  • LN-HAV - Norse Explorer - 1947 til 1950
  • LN-HAT - Norse Skyfarer - 1947
  • LN-HAU - Norse Trader - 1947 til 1950
  • LN-PAW - Norse Commander - 1948
  • LN-HHK - 1954 - 1955
  • LN-SUP - Norse Commander 1956 til 1966
  • LN-SUK - 1957 til 1966

Referanser

• Francillon, René (1979). McDonnell Douglas Aircraft Since 1920: Volume I. London: Putnam. ISBN 0-87021-428-4
• Yenne, Bill (1985). McDonnell Douglas: A Tale of Two Giants. Greenwich, CT: Bison Books. ISBN 0-517-44287-6
• Pearcy, Arthur (1995). Douglas Propliners: DC-1 - DC-7. Shrewsbury: Airlife Publishing. ISBN 1-85310-261-X

Eksterne lenker

(en) Douglas DC-4 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Boeings McDonnell Douglas-side om DC-4