Dareios I av Persia: Forskjell mellom sideversjoner
ny innledning |
|||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Dareios organiserte sitt rike ved å dele det inn i provinser og plassere [[satrap]]er (guvernører) til å administrere dem. Han organiserte et nytt ensartet pengesystem og gjorde [[arameisk]] til det offisielle språket i riktet. Dareios arbeidet også med byggeprosjekter gjennom hele riket, fokuserte på [[Susa]], [[Pasargadae]], [[Persepolis]], [[Babylon]] og i [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Dareios sørget for et kodifisering av lover i Egypt. Han lot også [[Behistuninnskriften]] hogges ut, en samling [[Kileskrift|kileinnskrifter]] og skulpturer på en bergvegg i byen Behistun i dagens [[Iran]], inkludert en selvbiografi av stor [[Lingvistikk|lingvistisk]] betydning. Han påbegynte også en rekke store arkitektoniske prosjekter, blant annet storslåtte palasser i Persepolis og Susa. |
Dareios organiserte sitt rike ved å dele det inn i provinser og plassere [[satrap]]er (guvernører) til å administrere dem. Han organiserte et nytt ensartet pengesystem og gjorde [[arameisk]] til det offisielle språket i riktet. Dareios arbeidet også med byggeprosjekter gjennom hele riket, fokuserte på [[Susa]], [[Pasargadae]], [[Persepolis]], [[Babylon]] og i [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Dareios sørget for et kodifisering av lover i Egypt. Han lot også [[Behistuninnskriften]] hogges ut, en samling [[Kileskrift|kileinnskrifter]] og skulpturer på en bergvegg i byen Behistun i dagens [[Iran]], inkludert en selvbiografi av stor [[Lingvistikk|lingvistisk]] betydning. Han påbegynte også en rekke store arkitektoniske prosjekter, blant annet storslåtte palasser i Persepolis og Susa. |
||
==Etymologi == |
|||
== Kilder for Dareios' biografi == |
|||
Dareîos er den greske formen, som ga [[latin]]ske ''Dārīus'' (eller ''Dārēus''), hvor det greske navnet er en forkortet utgave av gammelpersiske Dārayavauš. Den gammelpersiske formen er også vurdert som en refleksjon av [[elamittisk]]e ''Da-ri-(y)a-ma-u-iš'', [[akkadisk]]e ''Da-(a-)ri-ia-(a-)muš'', [[arameisk]]e ''dryhwš'' (arkaisering ''drywhwš''), og muligens den lengre greske utgaven ''Dareiaîos''. Oversettelsen av navnet til [[norsk]] er «holde fram godt», hvilket kan bli sett på stamordet ''dāraya'', i betydningen «holde», og adjektivet ''vau'', «godt».<ref> Shahbazi (1996), s. 40.</ref> |
|||
De primære kildene til Dareios liv er hans egne inskripsjoner, særlig [[Behistun-inskripsjonen]] der han forteller hvordan han fikk kronen og slo ned mange opprør. I moderne tider har hans ærlighet ofte blitt trukket i tvil, men uten noen spesielle grunner eller ting som tyder på noe annet. Gjenfortellinger som er blitt gitt senere av [[Herodot]] og [[Ktesias]] om hvordan han fikk makten er på mange punkt tydelig avhengig av hans egen offisielle versjon, med mange legendariske historier innvevd, for eksempel fortellingen om at Dareios og hans allierte lot spørsmålet om hvem som skulle bli konge bli avgjort av deres hester, og at Dareios vant kronen ved et triks av hans hestepasser. |
|||
== Primærkilder == |
|||
Dareios etterlot et monumentalt [[relieff]] på fjellet Behistun med flerspråklige inskripsjoner; det var skrevet i [[elamittisk]], [[gammelpersisk]] og [[babylonsk]]. Monumentet ble oppført en gang mellom hans kroning og hans død. Inskripsjonen begynner med en kort biografisk skisse om hans forfedre og slekt. For å støtte presentasjonen om hans slekt har Dareios fått skrevet ned rekken av hendelser som skjedde etter [[Kyros den store]] var død.<ref> Duncker (1882), s. 192.</ref><ref> Egerton (1994), s. 6.</ref> Dareios nevner flere ganger at han er den rettmessige kongen ved [[Ahura Mazda]]s nåde (den skapende og livgivende [[gud]]en i [[zoroastrisme]]n). I tillegg er det ytterligere tekster og monumenter fra [[Persepolis]], inkludert en fragmentert gammelpersisk inskripsjon fra Gherla i [[Romania]] (Harmatta) og et brev fra Dareios til en Gadates, bevart i en gresk tekst fra den romerske perioden. <ref name="Shahbazi41"> Shahbazi (1996), s. 41.</ref> |
|||
Den greske historikeren [[Herodot]]os har gitt en redegjørelse av mange persiske konger og krigene mellom grekerne og perserne. Han skrev en omfattende om Dareios som tar bortimot halvparten av bok 3 i hans ''Historier'', sammen med 4, 5, og 6. Den begynner med at den påståtte tronraneren Gaumata ble fjernet og fortsetter fram til slutten av Dareios' kongedømme.<ref name="Shahbazi41"/> |
|||
''[[Esras bok]]'' (kapittel 6, vers 1 til 11) beskriver en forordning om å fortsette gjenoppbyggingen av [[tempelet i Jerusalem]], spesifiserer finansiell støtte og forsyninger for tempeltjenesten, og er datert til rundt 519 f.Kr. Den ble fullført og innviet det sjette året av Dareios' kongedømme, det vil si i mars 515 f.Kr., hvilket også er omtalt i ''Esras bok'' (kapittel 6, vers 15), slik den 70 år gamle profetien til [[Jeremia]] ble oppfylt. Mellom Kyros og Dareios, i en utveksling av brev mellom kong [[Ahasveros]] og [[Artaxerxes I av Persia|Artaxerxes]] er beskrevet (kapittel 4, vers 7), barnebarnet til Dareios, som i tiden til [[Esra]] og [[Nehemja]] kom til Jerusalem. De sjenerøse finansielle bidragene til tempelet ga Dareios og hans etterfølgere støtte fra det [[Jødedom|jødiske]] presteskapet.<ref> Tropea (2006), s. 54-55.</ref><ref> Bedford (2001), s. 183-184.</ref> |
|||
Det er nevnt en Dareios i [[Daniels bok]], identifisert som "Darius mederen". Han begynte sitt styre da han var 62 år gammel (kapittel 5, vers 31), utnevnte 120 satraper til å styre over sine provinser/distrikter (kapittel 6, vers 1), ble gjort til konge over riket til [[Det nybabylonske rike|kaldeerne]] (kapittel 9, vers 1) og forutdaterte [[Kyros den store|Kyros]] (kapittel 11, vers 1). Av denne grunn har mange forskere identifisert ham med [[Kyaxares II]] av Media framfor Dareios I av Persia.<ref> Balentine (1999), s. 53.</ref> |
|||
== Veien til makten == |
== Veien til makten == |
||
Sideversjonen fra 1. apr. 2013 kl. 22:03
| Dareios den store Konge av Perserriket | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 550 f.Kr.]] | ||
| Død | 486 f.Kr. (64 år) Naqsh-e Rustam | ||
| Beskjeftigelse | Statsmann, militær leder, monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | 1) Atossa 2) Artystone 3) Parmys 4) Pratagone 5) Faidime og flere andre | ||
| Far | Hystaspes[1][2] | ||
| Søsken | Artafernes Artabanus[3] | ||
| Barn | Xerxes (med Atossa), og flere andre | ||
| Nasjonalitet | Akamenide-dynastiet | ||
| Gravlagt | Tomb of Darius I Naqsh-e Rustam | ||
| Annet navn | Dārayawuš | ||
| Regjeringstid | September 522 f.Kr. - oktober 486 f.Kr. (36 år) | ||
Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes. Han var den tredje kongen av det persiske akamenidedynastiet. Han hersket over Perserriket på dets høydepunkt da det omfattet det meste av vestlige Asia, Kaukasus, Sentral-Asia, deler av Balkan (Bulgaria-Pannonia), deler av nordlige og nordøstlige Afrika, inkludert Egypt (Mudrâya),[4] østlige Libya, kysten av Sudan, Eritrea, foruten også det meste av Pakistan, øyene i Egeerhavet, og nordlige Hellas/Trakia/Makedonia. Dareios er også nevnt i Bibelen, i Tredje Esra i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente).
Dareios kom på den persiske tronen ved å styrte Gaumata, den påståtte magus og usurpator (tronraner) av Bardiya med støtte fra seks andre persiske familier. Dareios ble kronet den følgende morgen. Den nye kongen møtte opprør over hele kongedømmet og knuste dem hver gang. En betydelig hendelse var hans militære ekspedisjon for å straffe de greske byene Athen og Eretria for deres støtte til det joniske opprøret, og samtidig underkaste Hellas. Dareios utvidet sitt rike ved å erobre Trakia og Makedonia, og invaderte Skytia, hvor skyterne bodde og som hadde invadert Media og tidligere drept Kyros den store.
Dareios organiserte sitt rike ved å dele det inn i provinser og plassere satraper (guvernører) til å administrere dem. Han organiserte et nytt ensartet pengesystem og gjorde arameisk til det offisielle språket i riktet. Dareios arbeidet også med byggeprosjekter gjennom hele riket, fokuserte på Susa, Pasargadae, Persepolis, Babylon og i Egypt. Dareios sørget for et kodifisering av lover i Egypt. Han lot også Behistuninnskriften hogges ut, en samling kileinnskrifter og skulpturer på en bergvegg i byen Behistun i dagens Iran, inkludert en selvbiografi av stor lingvistisk betydning. Han påbegynte også en rekke store arkitektoniske prosjekter, blant annet storslåtte palasser i Persepolis og Susa.
Etymologi
Dareîos er den greske formen, som ga latinske Dārīus (eller Dārēus), hvor det greske navnet er en forkortet utgave av gammelpersiske Dārayavauš. Den gammelpersiske formen er også vurdert som en refleksjon av elamittiske Da-ri-(y)a-ma-u-iš, akkadiske Da-(a-)ri-ia-(a-)muš, arameiske dryhwš (arkaisering drywhwš), og muligens den lengre greske utgaven Dareiaîos. Oversettelsen av navnet til norsk er «holde fram godt», hvilket kan bli sett på stamordet dāraya, i betydningen «holde», og adjektivet vau, «godt».[5]
Primærkilder
Dareios etterlot et monumentalt relieff på fjellet Behistun med flerspråklige inskripsjoner; det var skrevet i elamittisk, gammelpersisk og babylonsk. Monumentet ble oppført en gang mellom hans kroning og hans død. Inskripsjonen begynner med en kort biografisk skisse om hans forfedre og slekt. For å støtte presentasjonen om hans slekt har Dareios fått skrevet ned rekken av hendelser som skjedde etter Kyros den store var død.[6][7] Dareios nevner flere ganger at han er den rettmessige kongen ved Ahura Mazdas nåde (den skapende og livgivende guden i zoroastrismen). I tillegg er det ytterligere tekster og monumenter fra Persepolis, inkludert en fragmentert gammelpersisk inskripsjon fra Gherla i Romania (Harmatta) og et brev fra Dareios til en Gadates, bevart i en gresk tekst fra den romerske perioden. [8]
Den greske historikeren Herodotos har gitt en redegjørelse av mange persiske konger og krigene mellom grekerne og perserne. Han skrev en omfattende om Dareios som tar bortimot halvparten av bok 3 i hans Historier, sammen med 4, 5, og 6. Den begynner med at den påståtte tronraneren Gaumata ble fjernet og fortsetter fram til slutten av Dareios' kongedømme.[8]
Esras bok (kapittel 6, vers 1 til 11) beskriver en forordning om å fortsette gjenoppbyggingen av tempelet i Jerusalem, spesifiserer finansiell støtte og forsyninger for tempeltjenesten, og er datert til rundt 519 f.Kr. Den ble fullført og innviet det sjette året av Dareios' kongedømme, det vil si i mars 515 f.Kr., hvilket også er omtalt i Esras bok (kapittel 6, vers 15), slik den 70 år gamle profetien til Jeremia ble oppfylt. Mellom Kyros og Dareios, i en utveksling av brev mellom kong Ahasveros og Artaxerxes er beskrevet (kapittel 4, vers 7), barnebarnet til Dareios, som i tiden til Esra og Nehemja kom til Jerusalem. De sjenerøse finansielle bidragene til tempelet ga Dareios og hans etterfølgere støtte fra det jødiske presteskapet.[9][10]
Det er nevnt en Dareios i Daniels bok, identifisert som "Darius mederen". Han begynte sitt styre da han var 62 år gammel (kapittel 5, vers 31), utnevnte 120 satraper til å styre over sine provinser/distrikter (kapittel 6, vers 1), ble gjort til konge over riket til kaldeerne (kapittel 9, vers 1) og forutdaterte Kyros (kapittel 11, vers 1). Av denne grunn har mange forskere identifisert ham med Kyaxares II av Media framfor Dareios I av Persia.[11]
Veien til makten
Dareios tilhørte en gren av Akamenide-dynastiet. Da Gaumata, som tok tronen ulovlig etter selvmordet til Kambyses II i mars 521 f.Kr., styrte uforstyrret over hele riket under navnet Bardiya (Smerdis), sønn av Kyros den store, var der ingen som våget si imot ham. Ingen utenom Dareios, riktignok. Dareios forsøkte «med hjelp av Ahuramazda», å ta tilbake kongedømmet for den kongelige familie. Hans far Hystaspes levde fortsatt, men hadde tydeligvis ikke mot nok til å stå på sitt krav. Ifølge inskripsjoner som ble funnet ved Susa, var både Dareios far og hans bestefar Arsames i live da han ble konge. Assistert av seks persiske adelsmenn, hvis navn han nevnte på slutten av Behistun-inskripsjonen, overrasket og drepte han tronraneren i et mediansk festning (oktober 521), og fikk kronen. Han giftet seg også med Atossa, enken etter den falske Smerdis og datteren til kong Kyros den store. Senere ville Dareios sønn gjennom Atossa, Xerxes I, etterfølge sin far på tronen.
Denne plutselige endringen i den sentrale autoriteten ble sett på av herskerne av de østlige provinsene som en mulighet til å gjenvinne sin uavhengighet. I Susiana, Babylon, Media, Sagartia og Margiana steg menn som ville rane til seg tronen frem og gjorde krav på å være av den gamle kongelige slekt og samlet store arméer rundt seg. I Persia etterlignet Vahyazdata Gautamas eksempel og ble anerkjent av flertallet av folket som den ekte Bardiya. Dareios hadde bare en liten hær av persere og medere og noen generaler han kunne stole på, men klarte å overvinne alle disse vanskene. I 520 f.Kr./519 f.Kr. var alle opprørene slått ned. Selv Babylon, som hadde gjort opprør to ganger, og Susiana, som hadde gjort opprør tre ganger, ble begge underordnet og autoriteten til Dareios var etablert i hele riket.
Imperiet under Dareios
Styret
Det ser ut til at Dareios var en intens troende i den monoteistiske religionen til Zoroaster ut fra hans inskripsjoner. Han var også en stor statsmann og organisator. Tiden for erobringer var slutt, krigene Dareios satte i gang, som de til Augustus, tjente bare formålet å skaffe sterke naturlige grenser for imperiet og holde nede de barbariske stammene på grensene. Dareios underla seg de ville nasjonene i de pontiske og armenske fjellene, og utvidet det persiske kjerneområdet til Kaukasus. Av samme grunn sloss han mot Saka og andre iranske steppestammer, samt de mystiske turanerne fra andre siden av Oxus. Men av organiseringen han gav imperiet, ble han den ekte etterfølgeren av den store Kyros. Hans organisering av provinsene og fastleggingen av skattene blir beskrevet av Herodotus, tydeligvis fra gode offisielle kilder. Han delte det persiske riket inn i 20 provinser, hver av dem under oppsyn av en guvernør eller satrap. Satrapens posisjon var vanligvis eneveldig og stort sett autonom, og tillot provinsene sine egne spesielle lover, tradisjoner og eliteklasse. Hver region var ansvarlig for å betale gull eller sølv i skatt til kongen. Mange områder, som Babylon, fikk en økonomisk nedgangstid på grunn av disse kvotene.
Økonomi, diplomati og handel
Dareios fastsatte myntsystemet og innførte gullmynten daric. Han førsøkte å utvikle å utvikle rikets økonomiske system og sendte en ekspedisjon ned Kabul- og Indus-elvene, ledet av den kariske kapteinen Scylax av Caryanda som utforsket det Indiske hav fra munningen av Indus til Suez. Han gravde en kanal fra Nilen til Suez, og som hieroglyfiske inskripsjoner som er funnet der viser, seilte skipene hans fra Nilen gjennom Rødehavet via Saba til Persia.
Persia under Dareios hadde trolig forbindelser med Kartago, og hans utsendinger utforsket kysten av Sicilia og Italia. På samme tid forsøkte han å vinne godviljen til de underliggende nasjonene og for dette formålet støttet ha målene til deres prester. Han lot jødene bygge tempelet i Jerusalem. I Egypt dukket navnet hans opp på templer han bygget i Memphis, Edfu og den store oasen. Han innkalte høyestepresten av Sais, Tzahor, til Susa og gav ham fullmakt til å reorganisere «livets hus», den store medisinskolen til tempelet i Sais.
I egyptiske tradisjoner blir han regnet som en av de store velgjørerne og lovgiverne i landet. Lignende forbindelser hadde han til de greske innbyggerne. Alle de greske oraklene i Lilleasia og Europa stod derfor på Persias side i de persiske krigene og frarådet grekerne å gjøre motstand.
Europeiske og nord-afrikanske felttog
Rundt 512 f.Kr. satte Dareios i gang en krig mot skyterne. En stor hær krysset Bosporos og underla seg østre Thracia og krysset Donau. Formålet med denne krigen kan bare ha vært å angripe de nomadiske stammene i ryggen og dermed sikre freden på den nordlige grensen av sitt imperium. Men hele planen var basert på feilaktige antagelser om geografien, vanlig på den tiden, og gjentatt av Aleksander og hans makedonere som trodde at Hindu Kush (som de kalte Caucasus Indicus) og breddene til Jaxartes (som de kalte Tanais, dvs Don) var like i nærheten av Svartehavet. Selvfølgelig kunne ekspedisjonen på dette grunnlaget bare slå feil. Etter å ha rykket fremover i noen uker inn i de russiske steppene, ble Dareios tvunget til å snu. Detaljer gitt av Herodotus (ifølge ham nådde Dareios Volga!) er ganske fantastiske, og gjenfortellingen Dareios selv gir på et tablå, som ble lagt til hans store inskripsjon i Behistun, er ødelagt med unntak av få ord.
Selv om det europeiske Hellas var tett knyttet til kysten i Lilleasia, og de motstående partiene i greske byer stadig forventet hans intervensjon, brydde Dareios seg ikke i deres saker. Perserkrigene ble startet av grekerne selv. Støtten Athen og Eretria gav de opprørske jonerne og kariene gjorde deres straff uunngåelig så snart opprøret ble slått ned. Men den første ekspedisjonen, den til Mardonius, slo feil ved klippene ved fjellet Athos (492 f.Kr.) og hæren som ble ledet inn i Attika av Datis i 490 f.Kr. ble slått ved Marathon. Før Dareios hadde fullført sine forberedelser til en tredje ekspedisjon, brøt et opprør ut i Egypt (486 f.Kr.. Året etter døde Dareios, antagelig i oktober 485, etter å ha styrt i 36 år.
Referanser
- ^ RSKD / Hystaspes[Hentet fra Wikidata]
- ^ RSKD / Darius[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q45274542[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lendering, Jona: «The Behistun inscription», Livius.org
- ^ Shahbazi (1996), s. 40.
- ^ Duncker (1882), s. 192.
- ^ Egerton (1994), s. 6.
- ^ a b Shahbazi (1996), s. 41.
- ^ Tropea (2006), s. 54-55.
- ^ Bedford (2001), s. 183-184.
- ^ Balentine (1999), s. 53.
Eksterne lenker
- «Darius the Great», Livius.org