Hopp til innhold

Eulophidae: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
JohnSka (diskusjon | bidrag)
Autopatruljerte
140 837 redigeringer
Ingen redigeringsforklaring
InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag)
Roboter
709 118 redigeringer
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5
 
(11 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Taksoboks
{{Taksoboks
| navn= Eulophidae
| navn= Eulophidae
| bilde= Colpoclypeus florus (female). Stinger will inject toxin, causes the leafroller to spin extra-thick webbing, K10910-1.jpg
| bilde= K10910-1.jpg
| bildetekst= ''Colpoclypeus florus'' legger egg på sommerfugl-larve
| bildetekst= ''Colpoclypeus florus'' legger egg på sommerfugl-larve
| norsknavn=
| norsknavn=
| vitenskapsnavn= Eulophidae
| vitenskapsnavn= Eulophidae
| regnum = [[Dyr]] | phylum = [[Leddyr]] | classis = [[Insekter]] | ordo = [[Vepser]] | superfamilia = [[Chalcidider]]}}
| overgrupper= [[Chalcidoidea]], [[stilkvepser]], <br />[[årevinger]], <br />[[insekter]]}}
{{Taksoboks-gruppe
{{Taksoboks-gruppe
| artstall= ca. 4500 kjente, 1163 i Europa, <br /> 300 i Norge
| artstall= ca. 4500 kjente, 1163 i Europa, <br /> 300 i Norge
| utbredelse= alle verdensdeler
| utbredelse= alle verdensdeler
Linje 16: Linje 16:
* [[Tetrastichinae]]
* [[Tetrastichinae]]
{{Taksoboks-slutt}}
{{Taksoboks-slutt}}
'''Eulophidae''' er en gruppe som hører til blant [[parasittvepser|parasittvepsene]] og er en [[Familie (biologi)|familie]] av [[Årevinger|årevingene]]. Gruppen omfatter rundt 4500 kjente arter fordelt på rundt 300 slekter. Det er funnet 1163 arter i Europa, og man regner med at den kan være 300 i Norge.
'''Eulophidae''' er en gruppe som hører til blant [[parasittvepser|parasittvepsene]] og er en [[Familie (biologi)|familie]] i ordenen [[vepser]]. Gruppen omfatter rundt 4500 kjente arter fordelt på rundt 300 slekter. Det er funnet 1163 arter i Europa, og man regner med at den kan være 300 i Norge.
== Utseende==
== Utseende ==
Små, mørke snylteveps, gjerne metallfargede. De kan kjennes på at føttene (tarsene) er fire-leddete (fem-leddete i andre [[Chalcidoidea]]) og at sporen på fram-leggen (''protibia'') er kort og rett (lang og krum hos de fleste andre [[Chalcidoidea]]). Antennene består av 10 eller færre ledd, de er knebøyde og de 2-4 første leddene danner et "skaft" (''funiculus''). Hodet er kort og bredt, med tre [[punktøyne]] (ocelli) i pannen. Antennene er forholdsvis korte, ofte litt kølleformede. Kroppen er oftest forholdsvis bred, men kan også være lang og smal. Den er markert innskåret mellom for- og bakkroppen. Beina er spinkle, oftest lyse på farge. Vingene er avrundede, vanligvis med korte hårfrynser langs ytter- og bakkantene. Forvingen har en åre (costa) langs framkanten ut til litt utenfor midten, denne ender i et kort vingemerke, ellers ingen årer.
Små, mørke snylteveps, gjerne metallfargede. De kan kjennes på at føttene (tarsene) er fire-leddete (fem-leddete i andre [[Chalcidoidea]]) og at sporen på fram-leggen (''protibia'') er kort og rett (lang og krum hos de fleste andre [[Chalcidoidea]]). Antennene består av 10 eller færre ledd, de er knebøyde og de 2-4 første leddene danner et "skaft" (''funiculus''). Hodet er kort og bredt, med tre [[punktøyne]] (ocelli) i pannen. Antennene er forholdsvis korte, ofte litt kølleformede. Kroppen er oftest forholdsvis bred, men kan også være lang og smal. Den er markert innskåret mellom for- og bakkroppen. Beina er spinkle, oftest lyse på farge. Vingene er avrundede, vanligvis med korte hårfrynser langs ytter- og bakkantene. Forvingen har en åre (costa) langs framkanten ut til litt utenfor midten, denne ender i et kort vingemerke, ellers ingen årer.


== Levevis ==
== Levevis ==
De aller fleste av eulophidene er [[parasitoider]], men det finnes noen få arter som har larver som utvikler seg på planter. Gruppen utnytter de fleste landlevende [[leddyr]]-grupper, blant annet er de en av bare to årevinge-grupper som snylter på [[trips]] (Thysanoptera). Det finnes også en art som lever i ferskvann, som parasitoid på biller i familien [[Psephenidae]]. Eulophidene angriper alle livsstadier, både egg, larver, pupper og voksne insekter. De fleste artene parasiterer [[larver]] som lever skjult, særlig blad-minerende [[sommerfugler]], [[tovinger]] og [[årevinger]]. Det er også noen som utvikler seg på galledannende [[midd]] og [[rundormer]]. Noen larver bør klassifiseres som rovdyr og ikke parasitoider, for de kryper rundt og dreper mange byttedyr i løpet av larvetiden.
De aller fleste av eulophidene er [[parasitoider]], men det finnes noen få arter som har larver som utvikler seg på planter. Gruppen utnytter de fleste landlevende [[leddyr]]-grupper, blant annet er de en av bare to årevinge-grupper som snylter på [[trips]] (Thysanoptera). Det finnes også en art som lever i ferskvann, som parasitoid på biller i familien [[Psephenidae]]. Eulophidene angriper alle livsstadier, både egg, larver, pupper og voksne insekter. De fleste artene parasiterer [[larver]] som lever skjult, særlig blad-minerende [[sommerfugler]], [[tovinger]] og [[vepser]]. Det er også noen som utvikler seg på galledannende [[midd]] og [[rundormer]]. Noen larver bør klassifiseres som rovdyr og ikke parasitoider, for de kryper rundt og dreper mange byttedyr i løpet av larvetiden.


== Systematisk inndeling ==
== Systematisk inndeling ==
{{tre}}
* ordenen [[årevinger]], [[Hymenoptera]]
* ordenen [[vepser]], (Hymenoptera)
** gruppen [[stilkvepser]], [[Apocrita]]
** gruppen [[stilkvepser]], [[Apocrita]]
*** gruppen [[Proctotrupomorpha]]
*** gruppen [[Proctotrupomorpha]]
Linje 36: Linje 37:
****** [[Eulophinae]] – ca. 1100 arter i 96 slekter, 275 arter i Europa (+ eventuelt ''[[Elasmus]]'' spp.)
****** [[Eulophinae]] – ca. 1100 arter i 96 slekter, 275 arter i Europa (+ eventuelt ''[[Elasmus]]'' spp.)
****** [[Tetrastichinae]] – ca. 1650 arter i 91 slekter, 524 arter i Europa
****** [[Tetrastichinae]] – ca. 1650 arter i 91 slekter, 524 arter i Europa



== Kilder ==
== Kilder ==
* Natural History Museum, Universal Chalcidoidea Database [http://www.nhm.ac.uk/research-curation/research/projects/chalcidoids/eulophidae1.html]
* Natural History Museum, Universal Chalcidoidea Database [http://www.nhm.ac.uk/research-curation/research/projects/chalcidoids/eulophidae1.html]
* Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [http://www.faunaeur.org]
* Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [http://www.faunaeur.org] {{Wayback|url=http://www.faunaeur.org/ |date=20170602005826 }}
* Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [http://www.entomologi.no/norskeinsekter/NorskeInsektfamilier/index.htm]
* Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [http://www.entomologi.no/norskeinsekter/NorskeInsektfamilier/index.htm]
== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}


[[Kategori: Årevinger]]
[[Kategori:Vepser]]
[[Kategori:Chalcidoidea]]
[[Kategori:Chalcidoidea]]
[[Kategori: Eulophidae | Eulophidae ]]
[[Kategori:Eulophidae| Eulophidae]]

Siste sideversjon per 16. nov. 2023 kl. 23:35

Eulophidae
Colpoclypeus florus legger egg på sommerfugl-larve
Nomenklatur
Eulophidae
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
OverfamilieChalcidider
Økologi
Antall arter: ca. 4500 kjente, 1163 i Europa,
300 i Norge
Habitat: larvene er parasitter
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Eulophidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Gruppen omfatter rundt 4500 kjente arter fordelt på rundt 300 slekter. Det er funnet 1163 arter i Europa, og man regner med at den kan være 300 i Norge.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Små, mørke snylteveps, gjerne metallfargede. De kan kjennes på at føttene (tarsene) er fire-leddete (fem-leddete i andre Chalcidoidea) og at sporen på fram-leggen (protibia) er kort og rett (lang og krum hos de fleste andre Chalcidoidea). Antennene består av 10 eller færre ledd, de er knebøyde og de 2-4 første leddene danner et "skaft" (funiculus). Hodet er kort og bredt, med tre punktøyne (ocelli) i pannen. Antennene er forholdsvis korte, ofte litt kølleformede. Kroppen er oftest forholdsvis bred, men kan også være lang og smal. Den er markert innskåret mellom for- og bakkroppen. Beina er spinkle, oftest lyse på farge. Vingene er avrundede, vanligvis med korte hårfrynser langs ytter- og bakkantene. Forvingen har en åre (costa) langs framkanten ut til litt utenfor midten, denne ender i et kort vingemerke, ellers ingen årer.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

De aller fleste av eulophidene er parasitoider, men det finnes noen få arter som har larver som utvikler seg på planter. Gruppen utnytter de fleste landlevende leddyr-grupper, blant annet er de en av bare to årevinge-grupper som snylter på trips (Thysanoptera). Det finnes også en art som lever i ferskvann, som parasitoid på biller i familien Psephenidae. Eulophidene angriper alle livsstadier, både egg, larver, pupper og voksne insekter. De fleste artene parasiterer larver som lever skjult, særlig blad-minerende sommerfugler, tovinger og vepser. Det er også noen som utvikler seg på galledannende midd og rundormer. Noen larver bør klassifiseres som rovdyr og ikke parasitoider, for de kryper rundt og dreper mange byttedyr i løpet av larvetiden.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Natural History Museum, Universal Chalcidoidea Database [1]
  • Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [2] Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
  • Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [3]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eulophidae&oldid=23963481»