Floris V av Holland: Forskjell mellom sideversjoner
fra nl: |
litt til fra en: og nl: |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
navn2=Floris av Holland<br>Florent V de Hollande<br>Floris V, Count of Holland| |
navn2=Floris av Holland<br>Florent V de Hollande<br>Floris V, Count of Holland| |
||
regjerte=Holland og Zeeland: [[1256]] - [[1296]]| |
regjerte=Holland og Zeeland: [[1256]] - [[1296]]| |
||
født= |
født=[[24. juni]] [[1254]]| |
||
fsted=| |
fsted=| |
||
død=[[27. juni]] [[1296]]| |
død=[[27. juni]] [[1296]]| |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
barn=[[Jan I av Holland]]| |
barn=[[Jan I av Holland]]| |
||
}} |
}} |
||
'''Floris V''' ( |
'''Floris V''' ([[24. juni]] [[1254]] - [[27. juni]] [[1296]]), med kallenavnet '''der keerlen god''' (bøndenes gud), var greve av grevskapene [[grevskapet Holland|Holland]] og [[grevskapet Zeeland|Zeeland]]. Fra 1291 tok han også tittelen 'heer van Friesland' (herre av Friesland), antagelig viser dette til datidens [[Noord-Holland|West-Friesland]]. Floris var en av de viktigste personene i det lokale dynastiet [[huset Holland|Holland]]. [[Melis Stoke]] har beskrevet livet hans i en ''Rijmkroniek''. I denne blir han tilskrevet et fortrinnsvis fredelig styre, modernisering av administrasjonen, en politikk som fremmet handelen, at han tok bedre vare på sine bønders interesser enn de til adelen i området og dessuten at han tok tilbake land som sjøen hadde krevet. Han ble en hollandsk helt da han ble drept på dramatisk vis i 1296, mennene bak drapet regnes for å ha vært kong [[Edvard I av England]] og [[Guy av Dampierre]], greve av [[grevskapet Flandern]]. |
||
| ⚫ | |||
== Dynastieke ambities == |
|||
Floris V was de zoon van graaf [[Willem II van Holland|Willem II]], die tevens [[rooms-koning]] was. Via zijn moeder was hij verwant met het Schotse koningshuis. Beide koninklijke bloedlijnen gebruikte hij in zijn politiek. |
|||
== Ambisjoner == |
|||
Op tweejarige leeftijd werd hij graaf van Holland en Zeeland. Zijn vader was een half jaar daarvoor vermoord. Op twaalfjarige leeftijd, in 1266, werd de jonge Floris officieel meerderjarig verklaard, en op 14-jarige leeftijd trad hij in het huwelijk met [[Beatrijs van Vlaanderen]] (van Dampierre). |
|||
Floris V var sønn av grev [[Vilhelm II av Holland|Vilhelm II]], som samtidig var [[Konge av romerne]]. Via sin mor var han i familie med det skotske kongehuset, og begge disse familiebåndene brukte Floris i sin politikk. |
|||
Bare to år gammel ble han greve av Holland og Zeeland etter at hans far hadde blitt myrdet et halvt år tidligere. I 1266, Da Floris var tolv år gammel, ble han offisielt anerkjent som voksen, og da han var 14 år giftet han seg med [[Beatrijs av Flandern]] (av familien Dampierre). |
|||
Floris had door zijn afkomst grote ambities en streefde er voordurend naar zijn macht te vergroten. Zijn eerste wapenfeiten waren het neerslaan van de [[Opstand der Kennemers]] en vervolgens wilde hij wraak nemen op de Friezen. Zijn vader was immers tijdens een veldtocht tegen de Friezen door hen gedood. Toen hem dat gelukt was liet hij zich 'Heer van Friesland' noemen. Zijn pogingen ook het andere gedeelte van Friesland (gebieden in de huidige provincie [[Friesland]]) in te nemen liepen op niets uit. Een eerste invasie mislukte door het slechte weer en aan zijn tweede veldtocht hield hij uiteindelijk alleen een bruggenhoofd over in Friesland. |
|||
Floris hadde store ambisjoner og arbeidet utrettelig for å forøke sin makt og innflytelse. Sin første seier fant sted da han slo ned Kennemeropprøret i West-Friesland (dagens [[Noord-Holland]]), deretter ville han hevne sin far som ble drept av friserne under et felttog mot dem. Dette lyktes han i, og han tok deretter tittelen 'Heer van Friesland' (Herre av Friesland). Floris prøvde også å innta den andre delen av Friesland, som er deler av dagens [[Friesland (Nederland)|Friesland]], men mislyktes. Den første invasjonen mislyktes grunnet dårlig vær, og den andre ga ham tilslutt kun et brohode i Friesland. |
|||
Na de dood van de Schotse koning wierp hij zich op als troonpretendent. Hij was echter niet de enige. [[Edward I van Engeland]] was echter de machtigste man in Groot-Brittannië en het hing allemaal van hem af of Floris enige kans van slagen had. |
|||
Ambisjonene hans vistes da han fremstilte seg som tronoppfølger etter den skotske kongens død, noe han ikke var alene om. Den som avgjorde hvem som skulle innta den skotske tronen var [[England]]s mektigste mann, kong [[Edvard I av England|Edvard I]]. |
|||
Een andere manier om zijn ambities gestalte geven zien we uit zijn streven om Zeeland-Bewester-Schelde bij zijn grondgebied in te lijven. Dit doel probeerde hij op verschillende manieren te bereiken. Eerst trachtte hij dit met steun van koning Edward I van Engeland, later met de hulp van de [[Frankrijk|Fransen]]. Uiteindelijk wist hij het aanzien van Holland enorm te vergroten. Een groot deel van de huidige buitengrenzen van Noord- en Zuid-Holland samen zijn toen vastgesteld. |
|||
Et annet område der ambisjonene hans også kom til uttrykk var i hans arbeide for å underlegge seg landområdene Zeeland-Bewester-Schelde ([[grevskapet Zeeland|Zeeland]] vest for [[Schelde]]). Dette målet prøvde han å nå på ulike måter, først med hjelp fra Edvard I av England og deretter med støtte fra [[Frankrike]]. Under hans styre økte respekten for Holland meget. En stor del av dagens grenser for provinsene [[Noord-Holland|Noord-]] og [[Zuid-Holland]] ble fastlagt i hans tid. |
|||
| ⚫ | |||
Doordat Floris de boeren en burgers tegen betaling meer vrijheden toestond, werd de haat van de edelen tegen Floris steeds groter. Tijdens een valkenjacht werd Floris gevangen genomen door [[Gijsbrecht IV van Amstel|Gijsbrecht van Amstel]], [[Herman van Woerden]] en [[Gerard van Velzen]]. |
Doordat Floris de boeren en burgers tegen betaling meer vrijheden toestond, werd de haat van de edelen tegen Floris steeds groter. Tijdens een valkenjacht werd Floris gevangen genomen door [[Gijsbrecht IV van Amstel|Gijsbrecht van Amstel]], [[Herman van Woerden]] en [[Gerard van Velzen]]. |
||
Sideversjonen fra 4. des. 2006 kl. 13:22
 | Under utvikling: Noorse 2. des 2006 kl. 23:55 (CET). Det er fritt frem for bidrag og rettelser til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Se redigeringshistorikken for detaljer.
Denne siden har ikke blitt redigert på 90 dager, så denne malen kan nå fjernes. Klikk her, fjern malen og lagre. Redigeringsforklaringen er ferdig utfylt, så du må endre den hvis du gjør noe annet enn å fjerne malen. |
| Floris V Greve av Holland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. juni 1254 Leiden | ||
| Død | 27. juni 1296 Muiderberg, Nederland | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Ektefelle | Beatrijs av Flandern | ||
| Far | William II of Holland[1] | ||
| Mor | Elisabeth of Brunswick-Lüneburg[1] | ||
| Barn | Jan I av Holland | ||
| Gravlagt | Rijnsburg | ||
| Annet navn | Floris av Holland Florent V de Hollande Floris V, Count of Holland | ||
| Regjeringstid | Holland og Zeeland: 1256 - 1296 | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Floris V (24. juni 1254 - 27. juni 1296), med kallenavnet der keerlen god (bøndenes gud), var greve av grevskapene Holland og Zeeland. Fra 1291 tok han også tittelen 'heer van Friesland' (herre av Friesland), antagelig viser dette til datidens West-Friesland. Floris var en av de viktigste personene i det lokale dynastiet Holland. Melis Stoke har beskrevet livet hans i en Rijmkroniek. I denne blir han tilskrevet et fortrinnsvis fredelig styre, modernisering av administrasjonen, en politikk som fremmet handelen, at han tok bedre vare på sine bønders interesser enn de til adelen i området og dessuten at han tok tilbake land som sjøen hadde krevet. Han ble en hollandsk helt da han ble drept på dramatisk vis i 1296, mennene bak drapet regnes for å ha vært kong Edvard I av England og Guy av Dampierre, greve av grevskapet Flandern.
Ambisjoner
Floris V var sønn av grev Vilhelm II, som samtidig var Konge av romerne. Via sin mor var han i familie med det skotske kongehuset, og begge disse familiebåndene brukte Floris i sin politikk.
Bare to år gammel ble han greve av Holland og Zeeland etter at hans far hadde blitt myrdet et halvt år tidligere. I 1266, Da Floris var tolv år gammel, ble han offisielt anerkjent som voksen, og da han var 14 år giftet han seg med Beatrijs av Flandern (av familien Dampierre).
Floris hadde store ambisjoner og arbeidet utrettelig for å forøke sin makt og innflytelse. Sin første seier fant sted da han slo ned Kennemeropprøret i West-Friesland (dagens Noord-Holland), deretter ville han hevne sin far som ble drept av friserne under et felttog mot dem. Dette lyktes han i, og han tok deretter tittelen 'Heer van Friesland' (Herre av Friesland). Floris prøvde også å innta den andre delen av Friesland, som er deler av dagens Friesland, men mislyktes. Den første invasjonen mislyktes grunnet dårlig vær, og den andre ga ham tilslutt kun et brohode i Friesland.
Ambisjonene hans vistes da han fremstilte seg som tronoppfølger etter den skotske kongens død, noe han ikke var alene om. Den som avgjorde hvem som skulle innta den skotske tronen var Englands mektigste mann, kong Edvard I.
Et annet område der ambisjonene hans også kom til uttrykk var i hans arbeide for å underlegge seg landområdene Zeeland-Bewester-Schelde (Zeeland vest for Schelde). Dette målet prøvde han å nå på ulike måter, først med hjelp fra Edvard I av England og deretter med støtte fra Frankrike. Under hans styre økte respekten for Holland meget. En stor del av dagens grenser for provinsene Noord- og Zuid-Holland ble fastlagt i hans tid.
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]