Aleksandr Vasilevskij

Aleksandr Mikhajlovitsj Vasilevskij (russisk Алекса́ндр Миха́йлович Василе́вский, født 30. september 1895, død 5. desember 1977) var en russisk general (marskalk fra 1943), mest kjent for å være sjef for den sovjetiske generalstaben Stavka under andre verdenskrig. Som stabssjef var Vasilevskij ansvarlig for planlegging og koordinering av nesten alle avgjørende sovjetiske offensiver, fra slaget om Moskva i 1941 til angrepet på Østpreussen og Königsberg i 1945.

Aleksandr Vasilevskij startet sin militære karriere under første verdenskrig, i 1917 hadde han nådd graden kaptein. I begynnelsen av Oktoberrevolusjonen ble han med i den røde armé og deltok i borgerkrigen og den polsk-sovjetiske krig. Etter borgerkrigen steg han raskt i gradene og fikk kommando over et regiment i 1930. I denne stillingen viste han store kunnskaper i organiseringen og treningen av sine tropper. Vasiljevskijs evner ble lagt merke til og i 1931 ble han medlem av direktoratet for militær trening. I 1937 ble han forfremmet til generalstaben.

Ved Tysklands angrep på Sovjetunionen i 1941 arbeidet Vasiljevskij med koordineringen av Moskvas forsvar og med motangrepet i desember 1941. Videre under krigen på Østfronten var han aktiv i koordinering og utføring av en rekke av de større sovjetiske felttogene. I juli 1945 ble han utnevnt til øverstkommanderende for de sovjetiske styrkene i det fjerne østen, og var med og mottok Japans kapitulasjon. Etter krigen ble han forsvarsminister, en stilling han holdt til Stalins død i 1953. Ved Nikita Khrusjtsjovs overtakelse av lederskapet ble Vasilevskij tilsidesatt og pensjonert. Ved sin død ble han begravet ved Kreml som en anerkjennelse av hans innsats for landet.