Aserbajdsjanere: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m r2.5.2) (robot legger til: ckb:ئازەری |
||
Linje 64: | Linje 64: | ||
[[ru:Азербайджанцы]] |
[[ru:Азербайджанцы]] |
||
[[sl:Azerbajdžanci]] |
[[sl:Azerbajdžanci]] |
||
[[ckb:ئازەری]] |
|||
[[sr:Азери]] |
[[sr:Азери]] |
||
[[sh:Azeri]] |
[[sh:Azeri]] |
Sideversjonen fra 14. des. 2010 kl. 14:04
Aserbajdsjanere (eller Aserier, egenbetegning: Azeri) er et tyrkisk folkeslag. De bor overveiende i nordvest-Iran og i staten Aserbajdsjan. De bor også i mindre antall i det østre Tyrkia, i Dagestan (hvor de kalles «Derbent-Turkmener») og i Georgia.
Folkegruppen ble tidligere regnet til «Turko-Tatarene» (som også hørte til de tyrkiske folkeslagene) og i tråd med dette ble de kalt Fjell-tatarer eller Kaukasus-tatarer, men også Tyrktatarer. Det er i dag antatt at aserbajdsjanerne bare er tyrkspråklige, og at deres avstamming for det meste går tilbake til den ikke-tyrkiske urbefolkningen i regionen.
Religion
I motsetning til de andre muslimske tyrkerfolkene i regionen bekjenner de fleste aseriene seg til den sjiittiske og ikke til sunni-retningen av Islam. På grunn av dette skilles det i Tyrkia mellom Tyrkia-tyrkere og Aseri (sjiitiske)-tyrkere (tyrkisk: Şii Türkler).
Antall
På verdensbasis finnes cirka 35-45 millioner aserbajdsjanere. Rundt 8,5 millioner bor i Aserbajdsjan og 23.5 millioner i Iran [1] . 24 % av innbyggerne i Iran er aserbajdsjanere.
Over 300 000 aserbajdsjanere bor i Georgia og 282 700 i Russland, samt over 860 000 i de andre tidligere sovjetrepublikkene. I Armenia bor rundt 84 000 aserbajdsjanere og 78 000 i Kasakhstan. I Tyrkia bor det rundt 530 000 aserbajdsjanere i provinsen Kars.
4 000 aserbajdsjanere bor også i Jordan og 30 000 i Syria, hvor de hovedsakelig betegnes som «tyrkere».
Den irakiske folkegruppen på 180 000 mennesker som kalles «turkmenere» hører språklig inn under aserbajdsjanerne.
Referanser
Litteratur
- Jacob M. Landau, Barbara Kellner-Heinkele: Politics of Language in the Ex-Soviet Muslim States: Azerbaijan, Uzbekistan, Kazakhstan, Kyrgyzstan, Turkmenistan, Tajikistan, 2001, ISBN 1-85065-442-5