Adventdalen: Forskjell mellom sideversjoner
m →Historie: Lett språkvask, og presisering av hva Skolten er i denne sammenhengen. |
m Renskrevet teksten litt, la til vinterbilde til erstatning for det ene av to nesten like bilder, og flyttet litt rundt på bildene for å få bedre layout på siden, og mer riktig plassering til tekst/overskrift. |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
[[fil:Adventdalen june 2011.jpg|thumb|left|Utsyn mot [[Adventfjorden]] og [[Oscar II Land]] på andre siden av [[Isfjorden]].]] |
[[fil:Adventdalen june 2011.jpg|thumb|left|Utsyn mot [[Adventfjorden]] og [[Oscar II Land]] på andre siden av [[Isfjorden]].]] |
||
| ⚫ | |||
[[fil:Isdammen IMG 2695 rk 136816.JPG|thumb|left|Utsyn mot Isdammen, med Gruve 6 til venstre og med den tyske værstasjonens bygninger helt midtstilt i bildet på Dammyra foran Isdammen.{{byline|Erlend Bjørtvedt}}]] |
|||
| ⚫ | |||
Adventdalen har sitt utspring ved fjellene Slottet og Tronfjellet, under |
Adventdalen har sitt utspring ved fjellene Slottet og Tronfjellet, under henholdsvis isbreene [[Hellefonna]] og [[Drønbreen]]. Den løper deretter rett vestover mot Adventfjorden. Sidedalene er, regnet fra nordvest: [[Mälardalen (Svalbard)|Mälardalen]], [[Koslådalen]], [[Helvetiadalen]], [[Arnicadalen]], [[Juvdalen]] og [[Brentskaret]] (med forbindelse til [[Eskerdalen]]-[[Sassendalen]] i øst) fra nord, og videre innløpende fra sør [[Janssondalen]], [[Foxdalen]], [[Bolterdalen]], [[Todalen (Svalbard)|Todalen]] og [[Endalen]]. Ved Longyearbyen møtes [[Longyeardalen]] og Adventdalen. |
||
==Geologi og natur== |
==Geologi og natur== |
||
[[fil:Adventdalen-Vei-400.jpg|thumb|250px|Adventdalen vest mot øst sett fra høyden Sukkertoppen ved Longyearbyen.]] |
|||
| ⚫ | Geologisk består dalen av [[slamstein]], [[skifer]] og [[sandstein]] fra [[jura (geologi)|jura]] til [[kritt (geologi)|kritt]], og har gitt navn til ''Adventdalgruppen'' av tilsvarende fjellformer i regionen. Det er en rekke nedlagte gruver på sørsiden av Adventdalen, og det går bilvei inn til disse. Det er fortsatt [[kull]]drift i [[Gruve 7]], som ligger 15 km fra Longyearbyen midt mellom Foxdalen og Bolterdalen, og ble åpnet i [[1975]]. Det er derimot ikke |
||
| ⚫ | |||
| ⚫ | Geologisk består dalen av [[slamstein]], [[skifer]] og [[sandstein]] fra [[jura (geologi)|jura]] til [[kritt (geologi)|kritt]], og har gitt navn til ''Adventdalgruppen'' av tilsvarende fjellformer i regionen. Det er en rekke nedlagte gruver på sørsiden av Adventdalen, og det går bilvei inn til disse. Det er fortsatt [[kull]]drift i [[Gruve 7]], som ligger 15 km fra Longyearbyen midt mellom Foxdalen og Bolterdalen, og ble åpnet i [[1975]]. Det er derimot ikke lenger drift i [[Gruve 6]] ved innløpet til Todalen, eller i [[Gruve 5]] et stykke inn i Endalen. |
||
Dyrelivet er svært variert. [[Hare]] |
Dyrelivet er svært variert. [[Hare]] ble innført fra Finnmark i [[1930]], og [[moskus]] (nå utdødd) fra [[Grønland]] i [[1929]]. Det er gode bestander av [[svalbardrein]], [[hvitkinngås]] og [[svalbardrype|rype]]. Derimot er det lite [[isbjørn]] og [[fjellrev]] i dalen.<ref>Rosness, Gustav: ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', [[Norsk polarinstitutt]] Meddelelser nr 127, Oslo 1993, side 72.</ref> Det er mange gode [[myr]]er og [[våtmark]]er for vadefugl langs dalføret. |
||
Det er permafrost nede i jordsmonnet, og Adventdalen har en del [[pingo]]er som viser at vannet siger gjennom den øvre permafrosten i området.<ref name="rfr1">Solveig Vullum Løtveit, ''[http://www.lokalstyre.no/getfile.php/2191429.2046.yfyqfvepqy/Sigevann+deponi.pdf Deponiet i Adventdalen – En vurdering av spredning av forurensning og permafrostens egnethet som bunntetting]'', masteroppgave ved [[NTNU]] 2012.</ref> |
Det er permafrost nede i jordsmonnet, og Adventdalen har en del [[pingo]]er som viser at vannet siger gjennom den øvre permafrosten i området.<ref name="rfr1">Solveig Vullum Løtveit, ''[http://www.lokalstyre.no/getfile.php/2191429.2046.yfyqfvepqy/Sigevann+deponi.pdf Deponiet i Adventdalen – En vurdering av spredning av forurensning og permafrostens egnethet som bunntetting]'', masteroppgave ved [[NTNU]] 2012.</ref> |
||
==Samfunn og næringsliv== |
==Samfunn og næringsliv== |
||
| ⚫ | |||
Det går |
Det går snøskuterløyper innover hele dalen, og dessuten via både Longyeardalen og Todalen til [[Barentsburg]], via Todalen til [[Sveagruva]], via Brentskaret til Sassendalen, og via Helvetiadalen til [[De Geerdalen]] og Isfjorden i nord. Det er [[mobildekning]] i hele dalføret, med egne basestasjoner midt i Adventdalen, på fjelltoppen [[Skolten]] i øst, og øverst i [[Todalen (Svalbard)|Todalen]] i sør. |
||
[[Universitetet i Tromsø]] og [[University of Alaska]] har et [[Aurora polaris|nordlys]]observatorium i Adventdalen. Dessuten har [[UNIS|Universitetet i Svalbard]] ulike studiefelt for botanikk og geologi. På [[Breinosa]] over Gruve 7 har [[EISCAT]] et forskningsanlegg med store radioteleskoper |
[[Universitetet i Tromsø]] og [[University of Alaska]] har et [[Aurora polaris|nordlys]]observatorium i Adventdalen. Dessuten har [[UNIS|Universitetet i Svalbard]] ulike studiefelt for botanikk og geologi. På [[Breinosa]] over Gruve 7 har [[EISCAT]] et forskningsanlegg med store radioteleskoper. I 2012 ble også [[Kjell Henriksen-observatoriet]] etablert her. |
||
Det er prøveboret etter [[gass]] i Adventdalen, og mellom utløpene av Endalen og Todalen er det funnet [[kullgass]] under trykk. I [[2013]] ble det også funnet mulig [[skifergass]] i nedre Adventdalen.<ref>[http://www.folkebladet.no/innenriks/article8319191.ece Funn av skifergass på Svalbard], ''NTB / Troms Folkeblad'', 22. september 2013.</ref> |
Det er prøveboret etter [[gass]] i Adventdalen, og mellom utløpene av Endalen og Todalen er det funnet [[kullgass]] under trykk. I [[2013]] ble det også funnet mulig [[skifergass]] i nedre Adventdalen.<ref>[http://www.folkebladet.no/innenriks/article8319191.ece Funn av skifergass på Svalbard], ''NTB / Troms Folkeblad'', 22. september 2013.</ref> |
||
Det kommunale selskapet Longyearbyen Lokalstyre Bydrift KF ''(Bydrift)'' har siden [[1992]] drevet avfallsdeponi i dalen, nedenfor Gruve 6 |
Det kommunale selskapet Longyearbyen Lokalstyre Bydrift KF ''(Bydrift)'' har siden [[1992]] drevet avfallsdeponi i dalen, nedenfor Gruve 6 cirka 10 km fra Longyearbyen. Anlegget har fått pålegg etter påvist forurensing av sigevann.<ref name="rfr1" /> Siden [[2007]] har brennbart avfall blitt forbrent i Longyearbyen og avfallsmengdene i deponiet i Adventdalen har blitt redusert. |
||
==Historie== |
==Historie== |
||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Selskapet A/S [[De Norske Kulfelter]] drev gruvene i [[Hiorthhamn]] fra [[1916]] og etablerte en hytte under [[Operafjellet]] for fangst, som gruveselskapenes ansatte engasjerte seg sterkt i. Tilsvarende hadde [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]] store jaktterreng i Adventdalen og [[Sassendalen]], og oppførte jakthytter ved [[Janssonhaugen]], i [[Todalen]], [[Endalen]] (1933) og [[Brentskardet]] (Passhytta, 1932). Ansatte i gruveselskapene reiste også fangsthytter i [[Tredalen]] (Bolterdalen) og ute ved [[Bjørndalen]]. I [[mellomkrigstiden]] inngikk Adventdalen i Fangstfelt 11 (Adventdalen) i den norske fangstadministrasjonen.<ref>Rosness, Gustav: ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', [[Norsk polarinstitutt]] Meddelelser nr 127, Oslo 1993, side 72-74.</ref> |
Selskapet A/S [[De Norske Kulfelter]] drev gruvene i [[Hiorthhamn]] fra [[1916]] og etablerte en hytte under [[Operafjellet]] for fangst, som gruveselskapenes ansatte engasjerte seg sterkt i. Tilsvarende hadde [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]] store jaktterreng i Adventdalen og [[Sassendalen]], og oppførte jakthytter ved [[Janssonhaugen]], i [[Todalen]], [[Endalen]] (1933) og [[Brentskardet]] (Passhytta, 1932). Ansatte i gruveselskapene reiste også fangsthytter i [[Tredalen]] (Bolterdalen) og ute ved [[Bjørndalen]]. I [[mellomkrigstiden]] inngikk Adventdalen i Fangstfelt 11 (Adventdalen) i den norske fangstadministrasjonen.<ref>Rosness, Gustav: ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', [[Norsk polarinstitutt]] Meddelelser nr 127, Oslo 1993, side 72-74.</ref> |
||
I [[1936]] startet flyruter med post og forsyninger, hvor disse enten ble sluppet ned i Adventdalen eller flyet landet i dalbunnen der hvor Endalen munner ut i hoveddalføret. Flystripen her ble brukt helt fram til [[Svalbard lufthavn Longyear]] åpnet på [[Hotellneset]] i [[1974]]. Under [[andre verdenskrig]] hadde tyskerne en værstasjon midt på Dammyra mellom utløpene av Endalen og Todalen |
I [[1936]] startet flyruter med post og forsyninger, hvor disse enten ble sluppet ned i Adventdalen eller flyet landet i dalbunnen der hvor Endalen munner ut i hoveddalføret. Flystripen her ble brukt helt fram til [[Svalbard lufthavn Longyear]] åpnet på [[Hotellneset]] i [[1974]]. Under [[andre verdenskrig]] hadde tyskerne en værstasjon midt på Dammyra mellom utløpene av Endalen og Todalen. Bygningene står der fremdeles. |
||
==Referanser== |
==Referanser== |
||
Sideversjonen fra 16. sep. 2023 kl. 16:03
Adventdalen er en 30 km lang dal langs Adventelva på Spitsbergen, Svalbard. Dalen og elva munner ut i Adventfjorden og videre i Isfjorden, med utløpet ved Haugen i Longyearbyen, ikke langt fra UNIS. Adventdalen er blant Svalbards største, mest vegetasjonsrike og viktigste daler. Adventelva er vanskelig å passere i flomperioden mai-juli, og elvedeltaet i den nederste tredjedelen av dalen er svært bredt med vide myrområder på hver side. Sidedalene har ofte opphav i isbreer som gir betydelige elver tross sidedalenes beskjedne lengde.
Adventdalen har sitt utspring ved fjellene Slottet og Tronfjellet, under henholdsvis isbreene Hellefonna og Drønbreen. Den løper deretter rett vestover mot Adventfjorden. Sidedalene er, regnet fra nordvest: Mälardalen, Koslådalen, Helvetiadalen, Arnicadalen, Juvdalen og Brentskaret (med forbindelse til Eskerdalen-Sassendalen i øst) fra nord, og videre innløpende fra sør Janssondalen, Foxdalen, Bolterdalen, Todalen og Endalen. Ved Longyearbyen møtes Longyeardalen og Adventdalen.
Geologi og natur
Geologisk består dalen av slamstein, skifer og sandstein fra jura til kritt, og har gitt navn til Adventdalgruppen av tilsvarende fjellformer i regionen. Det er en rekke nedlagte gruver på sørsiden av Adventdalen, og det går bilvei inn til disse. Det er fortsatt kulldrift i Gruve 7, som ligger 15 km fra Longyearbyen midt mellom Foxdalen og Bolterdalen, og ble åpnet i 1975. Det er derimot ikke lenger drift i Gruve 6 ved innløpet til Todalen, eller i Gruve 5 et stykke inn i Endalen.
Dyrelivet er svært variert. Hare ble innført fra Finnmark i 1930, og moskus (nå utdødd) fra Grønland i 1929. Det er gode bestander av svalbardrein, hvitkinngås og rype. Derimot er det lite isbjørn og fjellrev i dalen.[1] Det er mange gode myrer og våtmarker for vadefugl langs dalføret.
Det er permafrost nede i jordsmonnet, og Adventdalen har en del pingoer som viser at vannet siger gjennom den øvre permafrosten i området.[2]
Samfunn og næringsliv
Det går snøskuterløyper innover hele dalen, og dessuten via både Longyeardalen og Todalen til Barentsburg, via Todalen til Sveagruva, via Brentskaret til Sassendalen, og via Helvetiadalen til De Geerdalen og Isfjorden i nord. Det er mobildekning i hele dalføret, med egne basestasjoner midt i Adventdalen, på fjelltoppen Skolten i øst, og øverst i Todalen i sør.
Universitetet i Tromsø og University of Alaska har et nordlysobservatorium i Adventdalen. Dessuten har Universitetet i Svalbard ulike studiefelt for botanikk og geologi. På Breinosa over Gruve 7 har EISCAT et forskningsanlegg med store radioteleskoper. I 2012 ble også Kjell Henriksen-observatoriet etablert her.
Det er prøveboret etter gass i Adventdalen, og mellom utløpene av Endalen og Todalen er det funnet kullgass under trykk. I 2013 ble det også funnet mulig skifergass i nedre Adventdalen.[3]
Det kommunale selskapet Longyearbyen Lokalstyre Bydrift KF (Bydrift) har siden 1992 drevet avfallsdeponi i dalen, nedenfor Gruve 6 cirka 10 km fra Longyearbyen. Anlegget har fått pålegg etter påvist forurensing av sigevann.[2] Siden 2007 har brennbart avfall blitt forbrent i Longyearbyen og avfallsmengdene i deponiet i Adventdalen har blitt redusert.
Historie
Den britiske oppdagelsesreisende William Martin Conways gjennomførte en ekspedisjon gjennom Adventdalen i 1896.[4] Fra 1900 ble det drevet ut kull fra tertiær via Adventfjorden, med basis i Hotellneset og Revneset. Etableringen av Longyearbyen i 1904 skapte økt trafikk i Adventdalen, og på 1920-tallet var det omfattende gruvedrift i Longyeardalen. Longyearbyens drikkevannsreservoar ble lagt til Isdammen nederst i Adventdalen.
Selskapet A/S De Norske Kulfelter drev gruvene i Hiorthhamn fra 1916 og etablerte en hytte under Operafjellet for fangst, som gruveselskapenes ansatte engasjerte seg sterkt i. Tilsvarende hadde Store Norske Spitsbergen Kulkompani store jaktterreng i Adventdalen og Sassendalen, og oppførte jakthytter ved Janssonhaugen, i Todalen, Endalen (1933) og Brentskardet (Passhytta, 1932). Ansatte i gruveselskapene reiste også fangsthytter i Tredalen (Bolterdalen) og ute ved Bjørndalen. I mellomkrigstiden inngikk Adventdalen i Fangstfelt 11 (Adventdalen) i den norske fangstadministrasjonen.[5]
I 1936 startet flyruter med post og forsyninger, hvor disse enten ble sluppet ned i Adventdalen eller flyet landet i dalbunnen der hvor Endalen munner ut i hoveddalføret. Flystripen her ble brukt helt fram til Svalbard lufthavn Longyear åpnet på Hotellneset i 1974. Under andre verdenskrig hadde tyskerne en værstasjon midt på Dammyra mellom utløpene av Endalen og Todalen. Bygningene står der fremdeles.
Referanser
- ^ Rosness, Gustav: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127, Oslo 1993, side 72.
- ^ a b Solveig Vullum Løtveit, Deponiet i Adventdalen – En vurdering av spredning av forurensning og permafrostens egnethet som bunntetting, masteroppgave ved NTNU 2012.
- ^ Funn av skifergass på Svalbard, NTB / Troms Folkeblad, 22. september 2013.
- ^ Bolterdalen Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt, besøkt 4. mars 2013
- ^ Rosness, Gustav: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127, Oslo 1993, side 72-74.
Eksterne lenker
- «Longyearbyen A – Adventdalen» (engelsk). Skatebase.com. Arkivert fra originalen 6. april 2005. Besøkt 17. desember 2013.
- Adventdalen Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt
- Gruvedriften rundt Longyearbyen hos Svalbard.net.
- Geology of the Adventdalen map area, Norsk polarinstitutt 1972
- Ian Bryant, Loess deposits in lower Adventdalen, i Polar Research nr 2 1982, side 93-103
- Kulturminner og anlegg i Adventdalen, regnet fra vest (nederst) mot øst (øverst):
- (no) «Isdammen drikkevannsreservoar». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Den gamle rullebanen for fly». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning., foto[død lenke]
- (no) «Flyvrak fra andre verdenskrig». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning., foto, og Thilde intro
- (no) «Taubaneanlegget til Adventdalen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning., og fredningsvedtak 2006
- Gruve 5 Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt, og Mindat.org
- (no) «Tysk værstasjon ved Endalens utløp». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Hustufter ved Gruve 6 og Tredalshytta». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Gruve 6 Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt, og Mindat.org
- Avfallsdeponiet mellom Gruve 6 og Tredalshytta omtalt hos Lokalstyret
- Gruve 7 Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt, og SNSK
- EISCAT Svalbard Radar hos Universitetet i Tromsø og Longyearbyen Lokalstyre
- Kjell Henriksen-observatoriet (KHO) hos UNIS
- (no) «Innerhytta (SNSK) ved Jansonhaugen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Skolten Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt med basestasjonen omtalt i Dagbladet 15. mars 2005