Brom: Forskjell mellom sideversjoner
m Tilbakestilte endring av 217.65.237.190 (bidrag) til siste versjon av Colliekar |
m →Isotoper: Formatering., replaced: 1 % → 1 %, 9 % → 9 % using AWB |
||
| (17 mellomliggende versjoner av 12 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
| tetthet = 3 102,8 [[Kilogram|kg]]/m³ |
| tetthet = 3 102,8 [[Kilogram|kg]]/m³ |
||
| hardhet = |
| hardhet = |
||
| kritisk temperatur = 588 |
| kritisk temperatur = 588 [[Kelvin|K]] |
||
| kritisk trykk = 10,34 [[Pascal (enhet)|MPa]] |
| kritisk trykk = 10,34 [[Pascal (enhet)|MPa]] |
||
| kritisk tetthet = |
| kritisk tetthet = |
||
| fordampningsvarme = 15,438 kJ/mol |
| fordampningsvarme = 15,438 kJ/mol |
||
| smeltevarme = 5,286 kJ/mol |
| smeltevarme = 5,286 kJ/mol |
||
| damptrykk = 5,8 kPa ved 280,1 |
| damptrykk = 5,8 kPa ved 280,1 K |
||
| lydfart = 135 [[Meter per sekund|m/s]] |
| lydfart = 135 [[Meter per sekund|m/s]] |
||
| elektronegativitet = 2,96 |
| elektronegativitet = 2,96 |
||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
| elektrisk ledningsevne = 0 [[Siemens (enhet)|S]]/m |
| elektrisk ledningsevne = 0 [[Siemens (enhet)|S]]/m |
||
| termisk ledningsevne = 0,122 [[Watt|W]]/(m · K) |
| termisk ledningsevne = 0,122 [[Watt|W]]/(m · K) |
||
| første |
| første ionisasjonspotensial = 1 139,9 kJ/mol |
||
| andre |
| andre ionisasjonspotensial = 2 103 kJ/mol |
||
| tredje |
| tredje ionisasjonspotensial = 3 470 kJ/mol |
||
}} |
}} |
||
'''Brom''' er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Br''' og [[atomnummer]] 35. [[Atommasse]]n (u) er 79,904. |
'''Brom''' er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Br''' og [[atomnummer]] 35. [[Atommasse]]n (u) er 79,904. |
||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
=== Isotoper === |
=== Isotoper === |
||
Naturlig forekommende brom består av to stabile [[isotop]]er: <sup>79</sup>'''Br''' (50 |
Naturlig forekommende brom består av to stabile [[isotop]]er: <sup>79</sup>'''Br''' (50,69 %) og <sup>81</sup>'''Br''' (49,31 %). I tillegg er 29 kunstig fremstilte ustabile (og dermed [[radioaktivitet|radioaktive]]) isotoper kjent. De mest stabile av disse er <sup>77</sup>'''Br''' med [[halveringstid]] 57,036 timer, <sup>82</sup>'''Br''' med halveringstid 35,3 timer, <sup>76</sup>'''Br''' med halveringstid 16,2 timer, <sup>80m1</sup>'''Br''' med halveringstid 4,4205 timer, <sup>83</sup>'''Br''' med halveringstid 2,4 timer, og <sup>75</sup>'''Br''' med halveringstid 1,61 time. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 time, og de fleste kortere enn 1 minutt.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Br_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for brom] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Br_iso.htm |date=20080503105420 }}</ref> |
||
[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7726-95-6 |
[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7726-95-6 |
||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
== Anvendelse == |
== Anvendelse == |
||
Brom brukes blant annet i [[Bromerte flammehemmere|flammehemmende]] stoffer til tross for miljøtrusselen, siden en god erstatning ikke er funnet. Brom ble tidligere brukt som tilsetningsstoff i blyholdig [[bensin]], men siden flere og flere land har forbudt blybensin, er dette bruksområdet nesten forsvunnet. Metylbromid brukes som plantevernmiddel og til impregnering av trevirke, men på grunn av stoffets skadlige effekt på [[ozonlaget]] fases det ut (Jfr. [[Montrealprotokollen]]).<ref> |
Brom brukes blant annet i [[Bromerte flammehemmere|flammehemmende]] stoffer til tross for miljøtrusselen, siden en god erstatning ikke er funnet. Brom ble tidligere brukt som tilsetningsstoff i blyholdig [[bensin]], men siden flere og flere land har forbudt blybensin, er dette bruksområdet nesten forsvunnet. Metylbromid brukes som plantevernmiddel og til impregnering av trevirke, men på grunn av stoffets skadlige effekt på [[ozonlaget]] fases det ut (Jfr. [[Montrealprotokollen]]).<ref>{{Kilde www |url=http://ozone.unep.org/pdfs/Montreal-Protocol2000.pdf |tittel=UNEP Montreal Protocol (engelsk), publisert 2000 (pdf) |besøksdato=2008-03-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080510061155/http://ozone.unep.org/pdfs/Montreal-Protocol2000.pdf |arkivdato=2008-05-10 |url-status=død }}</ref> |
||
[http://ozone.unep.org/pdfs/Montreal-Protocol2000.pdf UNEP Montreal Protocol (engelsk), publisert 2000 (pdf)]</ref> |
|||
Sølvbromid anvendes til den lysfølsomme emulsjonen i fotografisk film og papir. |
Sølvbromid anvendes til den lysfølsomme emulsjonen i fotografisk film og papir. |
||
| Linje 76: | Linje 75: | ||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
||
[http://www.miljostatus.no/ |
[https://web.archive.org/web/20160404232120/http://www.miljostatus.no/Bromerte-flammehemmere/ Miljøstatus i Norge: Bromerte flammehemmere] |
||
{{Periodesystemet}} |
{{Periodesystemet}} |
||
Siste sideversjon per 21. mar. 2023 kl. 22:02
| Brom | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Brom | ||
| Symbol | Br | ||
| Atomnummer | 35 | ||
| Utseende | rødbrun væske | ||
| Plass i periodesystemet | |||
| Gruppe | 17 | ||
| Periode | 4 | ||
| Blokk | p | ||
| Kjemisk serie | halogen | ||
| Atomegenskaper | |||
| Atomvekt | 79,904 u | ||
| Empirisk atomradius | 115 pm | ||
| Kalkulert atomradius | 94 pm | ||
| Kovalent atomradius | 114 pm | ||
| Elektronkonfigurasjon | [Ar] 4s2 3d10 4p5 | ||
| Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 7 | ||
| Oksidasjonstilstander | 1, 5 | ||
| Krystallstruktur | ortorombisk | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Stofftilstand | væske | ||
| Smeltepunkt | −7,2 °C | ||
| Kokepunkt | 58,8 °C | ||
| Molart volum | 19,78 · 10−6 m³/mol | ||
| Tetthet | 3 102,8 kg/m³ | ||
| Kritisk temperatur | 588 K | ||
| Kritisk trykk | 10,34 MPa | ||
| Fordampningsvarme | 15,438 kJ/mol | ||
| Smeltevarme | 5,286 kJ/mol | ||
| Damptrykk | 5,8 kPa ved 280,1 K | ||
| Lydfart | 135 m/s | ||
| Diverse | |||
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 2,96 | ||
| Spesifikk varmekapasitet | 480 J/(kg · K) | ||
| Elektrisk ledningsevne | 0 S/m | ||
| Termisk konduktivitet | 0,122 W/(m · K) | ||
Brom er et grunnstoff med kjemisk symbol Br og atomnummer 35. Atommassen (u) er 79,904.
Historie[rediger | rediger kilde]
Brom ble oppdaget i asken fra sjøgress av den franske kjemikeren Antoine-Jérôme Balard i 1826, men ble ikke fremstilt i større mengder før 1860. 2 år før Balards oppdagelse hadde den tyske kjemikeren Justus von Liebig fremstilt brom, men han trodde stoffet var jodklorid, og ikke et nytt grunnstoff.
Den franske kjemikeren og fysikeren Joseph-Louis Gay-Lussac foreslo navnet «brom» på grunn av den karakteristiske lukten (av gresk βρῶμος (brômos) «Stank av geitebukk»).
Egenskaper[rediger | rediger kilde]
Brom er en tung rødbrun væske som tilhører halogenene, og er sammen med kvikksølv det eneste grunnstoffet som er flytende ved romtemperatur. Rent brom opptrer som et diatomisk molekyl Br2, og avgir en stikkende rødlig damp som er giftigere enn klor. Brom er delvis oppløselig i vann, men løses lett i karbondisulfid, metanol og eddiksyre. Det danner lett forbindelser med andre grunnstoffer.
Brom er en sterk oksidant og reagerer sterkt med metaller (unntatt platina og tantal), spesielt sammen med vann.
Isotoper[rediger | rediger kilde]
Naturlig forekommende brom består av to stabile isotoper: 79Br (50,69 %) og 81Br (49,31 %). I tillegg er 29 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 77Br med halveringstid 57,036 timer, 82Br med halveringstid 35,3 timer, 76Br med halveringstid 16,2 timer, 80m1Br med halveringstid 4,4205 timer, 83Br med halveringstid 2,4 timer, og 75Br med halveringstid 1,61 time. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 time, og de fleste kortere enn 1 minutt.[1]
CAS-nummer: 7726-95-6
Forekomst[rediger | rediger kilde]
Brom i ren form finnes ikke naturlig. Det finnes bare som bromid-salter i varierende mengder i forskjellige bergarter. På grunn av utvasking har bromid-salter akkumulert seg opp i sjøvann (85 ppm). Brom utvinnes av saltlake fra saltgruver, sjøvann og fra Dødehavet (som inneholder 50 000 ppm bromid). For å utvinne rent brom blir de bomid-rike saltlakene behandlet med klorgass og gjennomluftet. I denne prosessen oksiderer bromid-anionene til brom ved hjelp av klorgassen.
I 2007 ble det på verdensbasis produsert omkring 556 000 tonn brom, med USA (235 000 tonn) og Israel (200 000 tonn) som de største produsentene. Verdens utvinnbare brom-reserver er tilnærmet ubegrenset. Den årlige brom-produksjonen er seks-doblet siden 60-tallet.[2]
Anvendelse[rediger | rediger kilde]
Brom brukes blant annet i flammehemmende stoffer til tross for miljøtrusselen, siden en god erstatning ikke er funnet. Brom ble tidligere brukt som tilsetningsstoff i blyholdig bensin, men siden flere og flere land har forbudt blybensin, er dette bruksområdet nesten forsvunnet. Metylbromid brukes som plantevernmiddel og til impregnering av trevirke, men på grunn av stoffets skadlige effekt på ozonlaget fases det ut (Jfr. Montrealprotokollen).[3] Sølvbromid anvendes til den lysfølsomme emulsjonen i fotografisk film og papir.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for brom Arkivert 3. mai 2008 hos Wayback Machine.
- ^ US Geological Survey – Mineral Commodity Summary 2008 (pdf)
- ^ «UNEP Montreal Protocol (engelsk), publisert 2000 (pdf)» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 10. mai 2008. Besøkt 23. mars 2008.