Hopp til innhold

Brom: Forskjell mellom sideversjoner

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
RobotQuistnix (diskusjon | bidrag)
100 776 redigeringer
m robot endrer: gl:Bromo
La inn verdier+utvidet
Linje 7: Linje 7:
| periode = 4
| periode = 4
| blokk = p
| blokk = p
| kjemisk gruppe = [[Halogen|halogener]]
| kjemisk gruppe = [[halogen]]
| atomvekt = 79,904
| atomvekt = 79,904 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 115 [[Picometer|pm]]
| empirisk atomradius = 115 [[Picometer|pm]]
| kalkulert atomradius = 94 pm
| kalkulert atomradius = 94 pm
| kovalent radius = 114 pm
| kovalent radius = 114 pm
| van der Waal-radius = 185 pm
| van der Waal-radius = 185 pm
| elektronkonfigurasjon = [[[argon|Ar]]] 4s2 3d10 4p5
| elektronkonfigurasjon = &#91;[[argon|Ar]]&#93; 4s<sup>2</sup> 3d<sup>10</sup> 4p<sup>5</sup>
| elektroner per energinivå = 2, 8, 18, 7
| elektroner per energinivå = 2, 8, 18, 7
| oksidasjonstilstander = 5, 4, 3, 1, -1
| oksidasjonstilstander = 1, 5
| krystallstruktur = ortorombisk
| krystallstruktur = ortorombisk
| stofftilstand = væske
| stofftilstand = væske
| smeltepunkt = -7,2 °C
| smeltepunkt = -7,2 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = 58,8 °C
| kokepunkt = 58,8 °C
| molart volum = 19,78 · 10<sup>−6</sup> [[Kubikkmeter|m<sup>3</sup>]]/[[mol (enhet)|mol]]
| molart volum =
| tetthet = 3&nbsp;102,8 kg/m<sup>3</sup>
| tetthet = 3&nbsp;102,8 [[Kilogram|kg]]/m<sup>3</sup>
| hardhet =
| hardhet =
| kritisk temperatur = 310.8°C
| kritisk temperatur = 588 °[[Kelvin|K]]
| kritisk trykk = 102 atm (10340 kPa)
| kritisk trykk = 10,34 [[Pascal (enhet)|MPa]]
| kritisk tetthet =
| kritisk tetthet =
| fordampningsvarme =
| fordampningsvarme = 15,438 kJ/mol
| smeltevarme =
| smeltevarme = 5,286 kJ/mol
| damptrykk =
| damptrykk = 5,8 kPa ved 280,1 °K
| lydfart =
| lydfart = 135 m/s
| elektronegativitet =
| elektronegativitet = 2,96
| spesifikk varmekapasitet =
| spesifikk varmekapasitet = 480 [[Joule|J]]/(kg · K)
| elektrisk ledningsevne =
| elektrisk ledningsevne = 0 [[Siemens|S]]/m
| termisk ledningsevne =
| termisk ledningsevne = 0,122 [[Watt (effekt)|W]]/(m · K)
| første ionisasjonspotensiale =
| første ionisasjonspotensiale = 1&nbsp;139,9 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensiale =
| andre ionisasjonspotensiale = 2&nbsp;103 kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensiale =
| tredje ionisasjonspotensiale = 3&nbsp;470 kJ/mol
}}
}}




'''Brom''' er et [[grunnstoff]] med kjemisk symbol '''Br''' og [[atomnummer]] 35. [[Atommasse]]n (u) er 79,9.
'''Brom''' er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Br''' og [[atomnummer]] 35. [[Atommasse]]n (u) er 79,904.


== Historie ==
⚫
Brom ble oppdaget i sjøalger av Antoine Balard i 1826, men ble ikke fremstilt i større mengder før 1860. Den franske kjemikeren og fysikeren Joseph-Louis Gay-Lussac foreslo navnet «brom» på grunn av den karakteristiske lukten (fra [[Gresk språk|gresk]] βρῶμος (brômos) «Stank av geitebukk»).
Brom ble oppdaget i asken fra sjøgress av den franske kjemikeren [[Antoine-Jérôme Balard]] i 1826, men ble ikke fremstilt i større mengder før 1860. 2 år før Balards oppdagelse hadde den tyske kjemikeren [[Justus von Liebig]] fremstilt brom, men han trodde stoffet var jodklorid, og ikke et nytt grunnstoff.


⚫
Den franske kjemikeren og fysikeren Joseph-Louis Gay-Lussac foreslo navnet «brom» på grunn av den karakteristiske lukten (av [[Gresk språk|gresk]] βρῶμος (brômos) «Stank av geitebukk»).
Brom og kvikksølv er de eneste grunnstoffene som er flytende ved romtemperatur. Brom er skadelig for [[Ozonlaget]], giftig og er en sterk oksidant. Stoffet brukes blant annet i flammehemmende tekstiler.


[[Bilde:Electron shell 035 Bromine.svg|thumb|left|Brom-[[atom]]ets [[elektronskall]]]]
== Egenskaper ==
Brom er en tung rødbrun væske som tilhører [[halogen]]ene, og er sammen med [[kvikksølv]] det eneste grunnstoffet som er flytende ved romtemperatur. Rent brom opptrer som et diatomisk molekyl '''Br'''<sub>2</sub>, og avgir en stikkende rødlig damp som er giftigere enn [[klor]]. Brom er delvis oppløselig i vann, men løses lett i karbondisulfid, [[metanol]] og [[eddiksyre]]. Det danner lett forbindelser med andre grunnstoffer.

Brom er en sterk oksidant og reagerer sterkt med metaller (untatt [[platina]] og [[tantal]]), spesielt sammen med vann.

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7726-95-6

== Forekomst ==
[[Bilde:Brom amp.jpg|thumb|left|100px|Rent brom]]
Brom i ren form finnes ikke naturlig. Det finnes bare som bromid-[[salt]]er i varierende mengder i forskjellige bergarter. På grunn av utvasking har bromid-salter akkumulert seg opp i sjøvann (85 [[Parts per million|ppm]]). Brom utvinnes av saltlake fra saltgruver, sjøvann og fra [[Dødehavet]] (som inneholder 50&nbsp;000 ppm bromid). For å utvinne rent brom blir de bomid-rike saltlakene behandlet med klorgass og gjennomluftet. I denne prosessen oksiderer bromid-[[anion]]ene til brom ved hjelp av klorgassen.

I 2001 ble det på verdensbasis produsert omkring 500&nbsp;000 tonn brom med [[USA]] og [[Israel]] som de største produsentene. Den årlige brom-produksjonen er seks-doblet siden 60-tallet.

== Anvendelse ==
Brom brukes blant annet i [[Bromerte flammehemmere|flammehemmende]] stoffer til tross for miljøtrusselen, siden en god erstatning ikke er funnet. Brom ble tidligere brukt som tilsetningsstoff i blyholdig [[bensin]], men siden flere og flere land har forbudt blybensin, er dette bruksområdet nesten forsvunnet. Metylbromid brukes som plantevernmiddel og til impregnering av trevirke, men på grunn av stoffets skadlige effekt på [[ozonlaget]] fases det ut (Jfr. [[Montrealprotokollen]])<ref>[http://ozone.unep.org/pdfs/Montreal-Protocol2000.pdf UNEP Montreal Protocol (engelsk), publisert 2000 (pdf)]</ref>.

== Se også ==
*[[Bromerte flammehemmere]]

== Referanser ==
{{reflist}}

== Eksterne lenker ==
[http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2836.aspx Miljøstatus i Norge: Bromerte flammehemmere]
{{kjemistubb}}
{{kjemistubb}}


Sideversjonen fra 23. mar. 2008 kl. 19:55

Brom
Basisdata
NavnBrom
SymbolBr
Atomnummer35
Utseenderødbrun væske
Plass i periodesystemet
Gruppe17
Periode4
Blokkp
Kjemisk seriehalogen
Atomegenskaper
Atomvekt79,904 u
Empirisk atomradius115 pm
Kalkulert atomradius94 pm
Kovalent atomradius114 pm
Elektronkonfigurasjon[Ar] 4s2 3d10 4p5
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 7
Oksidasjonstilstander1, 5
Krystallstrukturortorombisk
Fysiske egenskaper
Stofftilstandvæske
Smeltepunkt-7,2 °C
Kokepunkt58,8 °C
Molart volum19,78 · 10−6 m3/mol
Tetthet3 102,8 kg/m3
Kritisk temperatur588 °K
Kritisk trykk10,34 MPa
Fordampningsvarme15,438 kJ/mol
Smeltevarme5,286 kJ/mol
Damptrykk5,8 kPa ved 280,1 °K
Lydfart135 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen2,96
Spesifikk varmekapasitet480 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne0 S/m
Termisk konduktivitet0,122 W/(m · K)
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.


Brom er et grunnstoff med kjemisk symbol Br og atomnummer 35. Atommassen (u) er 79,904.

Historie

Brom ble oppdaget i asken fra sjøgress av den franske kjemikeren Antoine-Jérôme Balard i 1826, men ble ikke fremstilt i større mengder før 1860. 2 år før Balards oppdagelse hadde den tyske kjemikeren Justus von Liebig fremstilt brom, men han trodde stoffet var jodklorid, og ikke et nytt grunnstoff.

Den franske kjemikeren og fysikeren Joseph-Louis Gay-Lussac foreslo navnet «brom» på grunn av den karakteristiske lukten (av gresk βρῶμος (brômos) «Stank av geitebukk»).

Brom-atomets elektronskall

Egenskaper

Brom er en tung rødbrun væske som tilhører halogenene, og er sammen med kvikksølv det eneste grunnstoffet som er flytende ved romtemperatur. Rent brom opptrer som et diatomisk molekyl Br2, og avgir en stikkende rødlig damp som er giftigere enn klor. Brom er delvis oppløselig i vann, men løses lett i karbondisulfid, metanol og eddiksyre. Det danner lett forbindelser med andre grunnstoffer.

Brom er en sterk oksidant og reagerer sterkt med metaller (untatt platina og tantal), spesielt sammen med vann.

CAS-nummer: 7726-95-6

Forekomst

Rent brom

Brom i ren form finnes ikke naturlig. Det finnes bare som bromid-salter i varierende mengder i forskjellige bergarter. På grunn av utvasking har bromid-salter akkumulert seg opp i sjøvann (85 ppm). Brom utvinnes av saltlake fra saltgruver, sjøvann og fra Dødehavet (som inneholder 50 000 ppm bromid). For å utvinne rent brom blir de bomid-rike saltlakene behandlet med klorgass og gjennomluftet. I denne prosessen oksiderer bromid-anionene til brom ved hjelp av klorgassen.

I 2001 ble det på verdensbasis produsert omkring 500 000 tonn brom med USA og Israel som de største produsentene. Den årlige brom-produksjonen er seks-doblet siden 60-tallet.

Anvendelse

Brom brukes blant annet i flammehemmende stoffer til tross for miljøtrusselen, siden en god erstatning ikke er funnet. Brom ble tidligere brukt som tilsetningsstoff i blyholdig bensin, men siden flere og flere land har forbudt blybensin, er dette bruksområdet nesten forsvunnet. Metylbromid brukes som plantevernmiddel og til impregnering av trevirke, men på grunn av stoffets skadlige effekt på ozonlaget fases det ut (Jfr. Montrealprotokollen)[1].

Se også

Referanser

  1. ^ UNEP Montreal Protocol (engelsk), publisert 2000 (pdf)

Eksterne lenker

Miljøstatus i Norge: Bromerte flammehemmere

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brom&oldid=3513182»