Hopp til innhold

Bruker:Frankemann/Naturkapital: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Frankemann (diskusjon | bidrag)
Patruljører
14 614 redigeringer
Huskepunkt.
Frankemann (diskusjon | bidrag)
Patruljører
14 614 redigeringer
Overført tekst fra kladd for Økosystemtjenester.
Linje 125: Linje 125:


Veikart for sirkulærøkonomi har blitt etablert i Kina, EU og Japan, samt USA.{{sfn|Bibas|2018|p=34–36}}
Veikart for sirkulærøkonomi har blitt etablert i Kina, EU og Japan, samt USA.{{sfn|Bibas|2018|p=34–36}}


== Verdisetting av naturkapital ==

Det er utfordringer tilknyttet de miljømessige og økonomiske verdiene av økosystemtjenester.<ref>{{Cite journal|last1=Raudsepp-Hearne|first1=Ciara|last2=Peterson|first2=Garry D.|last3=Tengö|first3=Maria|last4=Bennett|first4=Elena M.|last5=Holland|first5=Tim|last6=Benessaiah|first6=Karina|last7=MacDonald|first7=Graham K.|last8=Pfeifer|first8=Laura|title=Untangling the Environmentalist's Paradox: Why Is Human Well-being Increasing as Ecosystem Services Degrade?|journal=BioScience|date=september 2010|volume=60|issue=8|pages=576–589|doi=10.1525/bio.2010.60.8.4}}</ref> Noen mennesker kan være uvitende om miljøet generelt og menneskehetens sammenheng med det naturlige miljøet, noe som kan forårsake misoppfatninger. Selv om miljøbevisstheten raskt har blitt forbedret i samtiden, er naturkapital og dens betydning fortsatt dårlig forstått, trusler fortsetter å påtvinge seg og [[allmenningens tragedie]] gjør seg gjeldende.<ref>{{Cite journal|last1=Hardin|first1=Garrett|title=The Tragedy of the Commons: The population problem has no technical solution; it requires a fundamental extension in morality.|journal=Science|date=13. desember 1968|volume=162|issue=3859|pages=1243–1248|doi=10.1126/science.162.3859.1243}}</ref> Anstrengelser blir gjort for å informere beslutningstakere om nåværende og fremtidige kostnader og fordeler for økonomien. Dette dreier seg om organisering og forklaring av vitenskapelig kunnskap om [[Samfunnsøkonomi|økonomi]], og konsekvensene av valg nå og innvirkning på menneskelig velvære i fremtiden.<ref name="Daily et al. 2000.">{{Cite journal|last1=Daily|first1=Gretchen C.|last2=Söderqvist|first2=Tore|last3=Aniyar|first3=Sara|last4=Arrow|first4=Kenneth|last5=Dasgupta|first5=Partha|last6=Ehrlich|first6=Paul R.|last7=Folke|first7=Carl|last8=Jansson|first8=AnnMari|title=The Value of Nature and the Nature of Value|journal=Science|date=21. juli 2000|volume=289|issue=5478|pages=395–396|doi=10.1126/science.289.5478.395}}</ref> Et spesielt utfordrende aspekt ved denne prosessen er at det å tolke økologisk informasjon samlet inn fra en romlig-tidsmessig skala ikke nødvendigvis betyr at den kan brukes på en annen. Å forstå dynamikken i økologiske prosesser i forhold til økosystemtjenester er avgjørende for å hjelpe økonomiske beslutninger.<ref>{{Cite journal|last1=DeFries|first1=Ruth S.|last2=Foley|first2=Jonathan A.|last3=Asner|first3=Gregory P.|title=Land-use choices: balancing human needs and ecosystem function|journal=Frontiers in Ecology and the Environment|date=June 2004|volume=2|issue=5|pages=249–257|doi=10.1890/1540-9295(2004)002[0249:LCBHNA]2.0.CO;2}}</ref>


== Privat sektors tilnærminger ==
== Privat sektors tilnærminger ==

Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 21:05

En mangrove på Iriomote, Japan, gir fordelaktige tjenester for sedimentakkumulering, kystbeskyttelse, oppvekst- og gyteområder for fisk som igjen kan være til nytte for økosystemer ved kystfisken. Minst 35 % av verdens bestand av mangrovesumper har blitt ødelagt på bare 20 år [1]
Merknader fra 1937 av FDR om "naturkapital" og "balansering av ressursbudsjettet"
Honningbi (Apis mellifera) som pollinerer en avokadoavling. Sunne bestander av ville og kultiverte arter er viktig landbruksnæringen og bidra til å sikre matforsyningen.
Luftfoto av regnskogen i Amazonas. Regnskogen luft- og vannreguleringstjenester, potensielle kilder til nye medisiner og naturlig karbonbinding.
Branner langs Rio Xingu, Brasil, sett fra NASA Earth Observatory. Tap av naturkapital kan ha betydelig innvirkning på lokale og globale økonomier, så vel som på verdens klima.[2]
De mange komponentene i naturkapital kan sees på som å gi essensielle ressurser og økosystemtjenester som underbygger noen av menneskenes sentrale globale spørsmål, som mat- og vannforsyning, minimere klimaendringer og møte energibehov.

Naturkapital er verdens bestand av naturressurser, som inkluderer geologi, jordsmonn, luft, vann og alle levende organismer. Noen naturkapitalverdier gir gratis varer og tjenester, ofte kalt økosystemtjenester. Alle disse underbygger økonomi og samfunn, og gjør dermed menneskelivet mulig.[3][4]

Det er en utvidelse av den økonomiske forestillingen om kapital (ressurser som muliggjør produksjon av flere ressurser) til varer og tjenester levert av det naturlige miljøet. For eksempel kan en godt vedlikeholdt skog eller elv gi en uendelig og bærekraftig tilførsel av nye trær eller fisk, mens overbruk av disse ressursene kan føre til en permanent nedgang i tømmertilgang eller fiskebestander. Naturkapital gir også mennesker viktige tjenester, som akkumulering av vann, erosjonskontroll og pollinering av insekter, som igjen sikrer levedyktighet til andre naturressurser. Siden den kontinuerlige tilførselen av tjenester fra de tilgjengelige naturkapitalformuen er avhengig av et sunt, fungerende naturmiljø, er strukturen og mangfoldet av habitater og økosystemer viktige komponenter i naturkapitalen.[5] Metoder, kalt "kontroll av naturkapital", kan hjelpe beslutningstakere til å forstå hvordan endringer i nåværende og fremtidige ytelser fra naturkapital vil påvirke menneskers velvære og økonomi.[6] Upriset naturkapital referer til tilfeller der bedrifter eller enkeltpersoner utnytter eller misbruker naturen uten å bli holdt ansvarlig, noe som kan skade økosystemer og miljø. [7] [8] [9]

Historie

  Begrepet "naturkapital" ble brukt første gang i 1973 av økonomen E.F. Schumacher i boken Small Is Beautiful[10] og videreutviklet av Herman Daly, Robert Costanza og andre pionerer som utviklet feltet økologisk økonomi. Deres arbeid var del av omfattende kritikk av manglene ved konvensjonell økonomi. Naturkapital er et begrep som er sentralt for økonomisk verdivurdering av økosystemtjenester som dreier seg om ideen om at naturen produserer varer og tjenester som er essensielle for livet. Derfor er naturkapital avgjørende for økonomiens bærekraft.

I en tradisjonell økonomisk analyse av produksjonsfaktorene vil naturkapital vanligvis bli klassifisert som "land" forskjellig fra tradisjonell "kapital". Det historiske skillet mellom "land" og "kapital", definerte "land" som naturlig forekommende med jevn ressurstilgang, mens "kapital", slik det opprinnelig var definert, kun refererte til menneskeskapte varer. (georgisme[11][12]). Det er imidlertid misvisende å anse "land" som noe som har en gitt og konstant produksjonskapasitet, fordi naturkapital kan forbedres eller degraderes (Miljøforringelse) . Dessuten gir naturkapital varer og tjenester, som tømmer eller mat, som kan høstes av mennesker. Disse fordelene ligner de som realiseres av eiere av kapital i form av infrastruktur som gir flere varer, for eksempel en fabrikk som produserer biler på samme måte som et epletre produserer epler.

Økologer samarbeider med økonomer for å måle og uttrykke verdier av overskuddet fra økosystemene som en måte å finne løsninger på krisen med biologisk mangfold.[13][14][15] Noen forskere har forsøkt å anslå en pengeverdi på økosystemtjenester, for eksempel verdien av den kanadiske boreale skogens bidrag til globale økosystemtjenester. Hvis den er økologisk intakt, har den boreale skogen en estimert verdi på 3,7 billioner dollar. De boreale skogøkosystemet er en av jordens store atmosfæriske regulatorer, og de lagrer mer karbon enn noen annen biom på planeten.[16] Den årlige verdien for økosystemtjenester i boreale skoger er estimert til 93,2 milliarder dollar, eller 2,5 høyere enn den årlige verdien av ressursutvinning.

Den økonomiske verdien av 17 økosystemtjenester for hele biosfæren (beregnet i 1997) har en estimert gjennomsnittsverdi på 33 billioner US-dollar per år.[17] Disse økologiske økonomiske verdiene er foreløpig ikke inkludert i beregninger av bruttonasjonalprodukt, BNP og de har ingen prisattributter fordi de stort sett eksisterer utenfor de globale markedene.[18][19] Tapet av naturkapital fortsetter å akselerere og blir uoppdaget eller sett bort fra i vanlige økonomiske analyser. [20]

Internasjonalt er de grunnleggende prinsippene ikke kontroversielle, selv om det er mye usikkerhet om hvordan en best verdsetter ulike aspekter ved økologisk helse, naturkapital og økosystemtjenester. Fullkostnadsregnskap, trippel bunnlinje, måling av trivsel og andre forslag til regnskapsreform inkluderer ofte forslag om å måle et "økologisk underskudd" eller "naturlig underskudd" ved siden av et sosialt og økonomisk underskudd. Det er vanskelig å måle et slikt underskudd uten en viss enighet om metoder for verdsettelse og revisjon av i det minste de globale formene for naturkapital (for eksempel verdien av luft, vann, jord).[21]

All bruk av begrepet skiller for tiden naturlig fra menneskeskapt eller infrastrukturkapital på en eller annen måte. Indikatorer vedtatt av FNs miljøprogram World Conservation Monitoring Center og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) for å måle naturlig biologisk mangfold bruker begrepet på en litt mer spesifikk måte. I følge OECD er naturkapital "eiendeler med rollen å levere naturressurser og miljøtjenester for økonomisk produksjon" og anses "generelt å omfatte tre hovedkategorier: naturressurser, land og økosystemer."

Konseptet "naturkapital" har også blitt brukt av Biosphere 2, og den økonomiske modellen for Natural Capitalism til Paul Hawken, Amory Lovins og Hunter Lovins. Nylig har det begynt å bli brukt av politikere, spesielt Ralph Nader, Paul Martin Jr. og byråer i den britiske regjeringen, inkludert dens Natural Capital Committee og London Health Observatory.

I Natural Capitalism: Creating the Next Industrial Revolution[22] hevder forfatteren at den "neste industrielle revolusjon" avhenger avl fire sentrale strategier: "bevaring av ressurser gjennom mer effektive produksjonsprosesser, gjenbruk av materialer som finnes i naturlige systemer, en endring av verdier fra kvantitet til kvalitet, og investering i naturkapital, eller gjenoppretting og opprettholdelse av naturressurser." [23]



I 1982 utviklet FN World Charter for Nature, som anerkjente behovet for å beskytte naturen mot ytterligere utarming på grunn av menneskelig aktivitet. Den slår fast at det skal iverksettes tiltak på alle samfunnsnivå, fra internasjonalt til individ, for å beskytte naturen. Den skisserer behovet for bærekraftig bruk av naturressurser og foreslår at beskyttelse av ressurser bør innlemmes i nasjonale og internasjonale rettssystemer. [24] For å se på viktigheten av å beskytte naturressurser ytterligere, har World Ethic of Sustainability, utviklet av IUCN, WWF og UNEP i 1990, satt opp åtte verdier for bærekraft, inkludert behovet for å beskytte naturressurser mot uttømming. Siden utviklingen av disse dokumentene har det blitt tatt mange tiltak for å beskytte naturressurser, inkludert etablering av det vitenskapelige feltet og praksis med henholdsvis bevaringsbiologi og habitatbevaring.

Bevaringsbiologi er den vitenskapelige studien av naturen og statusen til jordens biologiske mangfold med sikte på å beskytte arter, deres habitater og økosystemer fra for høye utryddelseshastigheter.[25] Det er et tverrfaglig emne som trekker på vitenskap, økonomi og praksisen med naturressursforvaltning.[26][27][28][29] Begrepet bevaringsbiologi ble introdusert som tittelen på en konferanse holdt ved University of California, San Diego, i La Jolla, California, i 1978, organisert av biologene Bruce A. Wilcox og Michael E. Soulé.

Habitatbevaring er en type arealforvaltning som søker å bevare, beskytte og gjenopprette habitatområder for ville planter og dyr, spesielt bevaringsavhengige arter, og forhindre deres utryddelse, fragmentering eller reduksjon i rekkevidde.[30]

Naturkapitaldeklarasjon

I juni 2012 ble en "natural capital declaration" (NCD) lansert på Rio+20- toppmøtet i Brasil. Et initiativ fra den globale finanssektoren ble det signert av 40 administrerende direktører for å "integrere naturkapitalhensyn i lån, aksjer, rente- og forsikringsprodukter, samt i regnskaps-, avdekking- og rapporteringsrammer." De jobbet med å støtte organisasjoner for å utvikle verktøy og beregninger for å integrere naturkapitalfaktorer i eksisterende forretningsstrukturer.[31]

De fire hovedmålene er oppsumert:

  • Øke forståelsen av virksomhetens avhengighet av naturkapitalressurser;
  • Utvikle verktøy for å integrere naturkapitalhensyn i beslutningsprosessen for alle finansielle produkter og tjenester;
  • Bidra til å bygge en global konsensus om å integrere naturkapital i privat sektors regnskap og beslutningstaking;
  • Oppmuntre til konsensus om integrert rapportering for å inkludere naturkapital som en av nøkkelkomponentene for en organisasjons suksess.

Natural Capital Protocol

I juli 2016 utga Natural Capital Coalition (senere Capitals Coalition) Natural Capital Protocol.[32] Protokollen gir et standardisert rammeverk for organisasjoner for å identifisere, måle og verdsette sine direkte og indirekte påvirkninger og avhengigheter av naturkapital. Protokollen harmoniserer eksisterende verktøy og metoder, og veileder organisasjoner mot informasjonen de trenger for å ta strategiske og operasjonelle beslutninger som inkluderer påvirkning og avhengighet av naturkapital.

Protokollen ble utviklet i et unikt samarbeid mellom 38 organisasjoner som signerte frivillige, pre-konkurransekontrakter. Dette samarbeidet ble ledet av Mark Gough, som nå er administrerende direktør i Capitals Coalition.[33]

Protokollen er tilgjengelig på en creative commons-lisens og er gratis for organisasjoner å delta på.


  • Atmosfæren: Danner et beskytttende gasslag over jordoverflaten. Oksygen er nødvendig for respirasjon hos menneske, dessuten for ville dyr og husdyr som blir til mat. Karbondioksid er vitkig for fotosyntese i planter og alle slags avlinger som brukes som mat.[34]
  • Hydrosfæren: Dekker omtrent 75 % av jordoverflaten, hvor hovedelen utgjør havet med sine marine økosystemer. Viktige naturressurser fra hydrosfæren er drikkevann, vann for matlaging og vasking, vann for bruk i landbruk og industri, samt at vann inngår i alle organismer som brukes som mat.[34]
  • Litosfæren: Jordskorpen er rundt 6–7 km tykk og danner jordklodens faste overflate. Den inneholder 92 grunnstoffer som danner omtrent 200 mineraler. Når mineraler brytes opp i små fragmenter inngår de i jordsmonnet. Jord er grunnlag for jordbruk og matproduksjon, der mikronæringsstoffer er vesentlige for plantevekst. Fra litosfæren får en stein, sand og grus som brukes som bygningsmateriale, og mineraler som anvendes for alt fra datamaskiner til metallfremstilling, samt kull og petroleumsprodukter som brukes til energiproduksjon.[34]
  • Biosfæren: De deler av jorden der levende organismer eksisterer. Fra biosfæren får mennesket all sin mat, både i form av planter og kjøtt. Biomasse i form av fyringsved eller andre former gir energiressurser. Tømmer og andre stoffer brukes som bygnings- og konstruksjonsmaterialer.[34]

Internasjonale standarder

Miljøøkonomiske regnskaper gir det konseptuelle rammeverket for å innarbeide statistikk om miljøet og dets forhold til økonomien, inkludert økonomiens innvirkning på miljøet og miljøets bidrag til økonomien. Et sammenhengende sett med indikatorer og beskrivende statistikk kan utledes fra regnskapene som informerer et bredt spekter av retningslinjer.

Disse inkluderer, men er ikke begrenset til:

System of Integrated Environmental and Economic Accounting (SEEA) inneholder de internasjonalt vedtatte standardkonsepter, definisjoner, klassifikasjoner, regnskapsregler og tabeller for å produsere internasjonalt sammenlignbar statistikk om miljøet og dets forhold til økonomien. SEEA er et fleksibelt system i den forstand at implementeringen kan tilpasses lands spesifikke situasjoner og prioriteringer. Koordinering av implementeringen av SEEA og pågående arbeid med ny metodologisk utvikling styres og overvåkes av FNs ekspertkomité for miljøøkonomisk regnskap (UNCEEA). Den endelige, offisielle versjonen av SEEA Central Framework ble publisert i februar 2014.

I mars 2021 vedtok FNs statistiske kommisjon standarden SEEA Ecosystem Accounting (SEEA EA) på sin 52. sesjon.[35] SEEA EA er et statistisk rammeverk for å gi en sammenhengende regnskapsmessig tilnærming verdivurdering av økosystemer. Økosystemregnskap muliggjør presentasjon av data og indikatorer for økosystemutbredelse, økosystemtilstand og økosystemtjenester i både fysiske og monetære termer på en romlig eksplisitt måte.[36] Etter vedtakelsen ga statistikkavdelingen ved FNs avdeling for økonomiske og sosiale saker (UN DESA) i samarbeid med FNs miljøprogram (UNEP) og det baskiske senteret for klimaendringer (BC3) ut ARIES for SEEA Explorer[37] i april 2021, et kunstig intelligensdrevet verktøy basert på Artificial Intelligence for Environment and Sustainability (ARIES)-plattformen for rask, standardisert og tilpassbar naturkapitalregnskap.[38] ARIES for SEEA Explorer ble gjort tilgjengelig på FNs globale plattform for å akselerere SEEAs implementering over hele verden.[39]

Fremtidig verdi av naturressurser

For avgjøre verdien til en ressurs og gjøre investeringsanalyser, brukes konseptet diskonteringsrente. Diskonteringsrenten forteller om den fremtidige verdien av en ressurs, sammenlignet med dagens verdi. Konseptet går ut på at dagens verdi av en ressurs er høyere enn verdien vil være i fremtiden, dermed må den diskonteres for å finne den fremtidige verdien regnet over til nåverdi. For eksemple kan verdien av en skog med redwood i California i dag være vert 1 million US-dollar, og med 0 % diskonteringsrente vil den fortsatt ha en verdi på 1 million om 50 år. Om diskonteringsrenten derimot er 10 %, som er en mer vantlig prosentsats, vil verdien av skogen være 10 000 Dollar om 50 år. Fra et økonomisk synspunkt vil det da være fornufig for skogeieren å hugge ned skogen snarest mulig og selge tømmeret.

Om hensynet til redwood-skogens naturkapital ble hensyntatt ville det kanskje vært mer fornuftig om den fikk stå, både ut fra nåtidens og fremtidens naturverdi. Fastsettelse av diskonteringsrente er omstridt fordi mange hennsyn skal balanseres. En faktor er at inflasjon reduserer fremtidig verdi av en ressurs. Et annet forhold er at fremtidig inovasjoner eller forbrukernes preferanser i fremtiden kan endre seg. Enda et annet forhold er at høy diskonteringsrente i eksemplet med skogeieren, heller taler for å investere i andre prosjekter som kan gi enda større avkastning.[40]


Uttømming

Vind er en naturressurs som kan brukes til å generere strøm, som med disse vindturbiner i Thorntonbank vindpark 28 km utenfor kysten av Belgia.

Helt siden minst begynnelsen av 1800-tallet har det vært diskusjon om det er grenser for økonomisk vekst. Diskusjonen er mot slutten av 1900-tallet mer gått over til en debatt om hva slags vekst og hvilken utvikling som er ønskelig. Innenfor nyklassisk økonomi teori har økonomer som Alfred Marshall (1842–1924) og Milton Friedman (1912–2006) annså naturressurser som viktige, men ikke uutømmelige på grunn av muligheten for å finne alternativer. Om verden går tom for olje, så vil en unasett finne alternativer som etanol, naturgass eller elektrisitet for bruk til biltrafikk og annen transport. Innenfor nyklassisk økonomi ansees naturkapital som en del av det økonomiske systemet og de anser muligheten for uendelig økonomisk vekst som mulig. De fleste av verdens avanserte økonomier forsøker å skape størst mulig økonomisk vekst ved å øke forbruk av materieler og energi som utvinnes fra jordsystemet. Disse ressursene går gjennom de økonomiske systemene og ender opp i jordens sluker som jord, luft og vann.[41]

Innenfor økologisk økonomi, representer med Herman Daly og Guest Essay, er uenige med modellen til nyklassisk økonomi. Blant annet peker de på at det ikke finnes alternativer for mange av de vitale ressursene, som for eksemepel vann, luft, fruktbar jordsmonn, biodiversitet og økosystemtjenester som gir vannrensing, skadedyrkontroll og resirkulering av næringsstoffer. Innenfor økologisk økonomi ansees de økonomiske systemene som delsystemer av biosfæren og at økonomien i stor grad er avhengig av uerstattelige naturressurser. En mener at konvensjonell økonomisk vekst etterhvert ikke vil være bærekraftig, fordi naturkapitalen uttømmes eller degrederes, samt at naturmiljøet ikke lengre har kapasitet til å håndtere forurensning og avfall. Om naturressurser virkelig blir uttømmt, så er det ingen måte de kan erstattes på.[41]

Miljøøkonomer har en litt annen tilnærming enn økologiøkonomer, de mener at visse former for økonomisk vekst ikke er bærekraftig og må unngås. De peker på at finjustering av dagens økonomiske systemer er veien å gå, fremfor å lage helt nye.[41]

Prognoser for fremtidig uttømming av metaller

Om en spesifikt reserve av en naturressurs er kjent kan fremtidig uttak beregnes etter en enkel formel:[42]

Der RPR står for ratio for reserve på produksjon (engelsk: «reserves to-production ratio»), R er den totale reserven i en region, land, kontinent eller hele verden og P er årlig produksjon fra den aktuelle reserven. Et eksempel på bruk av denne formelen er at USGS funnet at RPR for kobber var 42,8 år i 2011. Imidlertid må ikke dette forståes slik at alle verdens reserver av kobber vil være oppbrukt i 2054. Faktisk var RPR for kobber omtrent det samme tallet i 1995 som i 1980, og for mange andre metaller er RPR ofte konstant for estimater gjort med mange års mellomrom. Det betyr at utvinningsindustrien forbedrer sine metoder slik at mer av en ressurs flyttes fra kategorien «resurs» til «reserve».[42]

OECD ser i sine prognoser ingen store farer for knapphet på noen viktige materialer som inngår i verdensøkonomien. Istedenfor påpekes risiko for forsyningssikkerheten.[43] Imidlertid kan utvinning av metaller bli vanskeligere i fremtiden på grunn av synkende konsentrasjon og økt etterspørsel. Det er estimert at kombinasjonen av synkende kvalitet og høyere etterspørsel kan føre til en firedobling av energibehovet for verdens produksjon av viktige metaller som aluminium, kobber, jern, nikkel, bly og sink innen 2030. (Fra omtrent 2 EJ i 2010 til 8,7 EJ.) Estimatet tar ikke med tekniske fremskritt eller fremtidige endring av etterspørselen.[42]

I et veldig langt perspektiv kan estimatene for varigheten av metaller se vanskeligere ut. Spesielt om det antas at resten av verdens befolkning etter hvert vil forbruke like så mye som de velstående nasjonene. For eksempel er det anslått at verdens totale ressurser av kobber er 1,6 milliarder tonn. Forutsettes det at en fremtidig global befolkning på 10 milliarder mennesker skal ha tilgjengelig like mye kobber som Nord-Amerika rundt 2000 (omtrent 170 kg per innbygger) ville det kreve kreve 1,7 milliarder tonn, altså mer enn det som finnes. I tillegg ville det være nødvendig med enda mer av metallet for å erstatte tap under bruk og gjenvinning. Lignende beregninger viser at hele litosfærens beholdning av sink og platina vil uttømmes.[42]

På lang sikt vil tilgjenngelighet av naturressurser og materialbehov per person være bestemmende for fremtidig matrialproduksjon, men også noen andre faktorer vil være viktige. Det er evnen til å utvinne dem til en rimelig kostnad, miljøkonsekvensene som oppstår og i hvilken grad en kan ersatte noen materialer med andre.[42]

Almenningens tragedie

Den amerikanske økologen Garrett Hardin (1915–2003) står bak begrepet allmenningens tragedie, som i ettertid har blitt en viktig metafor for misslykket kollektiv ressursforvaltning. Allmenningens tragedie peker på at en ressurs som forvaltes kollektivt over tid vil bli overutnyttet, og at privat eller statlig ressursforvaltning er å foretrekke. Imidlertid har forskning utfordret dette synet. Geografer har påvist at kollektiv ressusrforvaltning er meget utbredd, både i utviklingsland og i industriland. Det viser seg at denne forvaltningsmodellen kan være resilient når det gjelder miljø og økonomi. Imidlertid kan kollektivt styrte ressurser være underlagt regler som gjør at de forvaltes på en fornuftig måte.[44]

Siden slutten av 1990-årene har det vært forsket på kollektivt forvaltede ressurser og spesielt urfolks miljøkunnskap. I slike systemer kan det være egne systemer for forhandlinger og strategier for tilpassninger over tid. Siden forvaltning av mange ressurser innenfor mer «overnfra og ned»-regimer har vist seg å feile, har interessen for kollektive forvaltningssystemer økt.[44]


Definisjoner

Global assessment report on biodiversity and ecosystem services of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services: APPENDIX 1 Conceptual framework and definitions

Ledelse

Naturressursforvaltning er en disiplin innen forvaltning av naturressurser som land, vann, jord, planter og dyr - med et spesielt fokus på hvordan forvaltning påvirker livskvaliteten for nåværende og fremtidige generasjoner. Derfor følges bærekraftig utvikling i henhold til rettslig bruk av ressurser for å forsyne både dagens generasjon og fremtidige generasjoner. Fagområdene fiskeri, skogbruk og dyreliv er eksempler på store underdisipliner innen naturressursforvaltning.

Forvaltning av naturressurser innebærer å identifisere hvem som har rett til å bruke ressursene, og hvem som ikke har, for å definere grensene for ressursen. [45] Ressursene kan forvaltes av brukerne i henhold til reglene som styrer når og hvordan ressursen brukes avhengig av lokale forhold [46] eller ressursene kan forvaltes av en statlig organisasjon eller annen sentral myndighet. [47]

En "... vellykket forvaltning av naturressurser er avhengig av ytringsfrihet, en dynamisk og vidtrekkende offentlig debatt gjennom flere uavhengige mediekanaler og et aktivt sivilsamfunn engasjert i naturressursspørsmål..." [48] på grunn av naturens natur. av de delte ressursene kan individene som er berørt av reglene være med på å sette eller endre dem. [45] Brukerne har rett til å utarbeide egne forvaltningsinstitusjoner og planer under anerkjennelse fra myndighetene. Retten til ressurser omfatter land, vann, fiskeri og pastorale rettigheter. [46] Brukerne eller partene som er ansvarlige overfor brukerne, må aktivt overvåke og sikre bruken av ressursen etterlevelse av reglene og å ilegge straff for de folkene som bryter reglene. [45] Disse konfliktene løses på en rask og rimelig måte av den lokale institusjonen i henhold til lovbruddets alvor og kontekst. [46] Den globale vitenskapsbaserte plattformen for å diskutere naturressursforvaltning er World Resources Forum, basert i Sveits.


Veikart for sirkulærøkonomi har blitt etablert i Kina, EU og Japan, samt USA.[43]


Verdisetting av naturkapital

Det er utfordringer tilknyttet de miljømessige og økonomiske verdiene av økosystemtjenester.[49] Noen mennesker kan være uvitende om miljøet generelt og menneskehetens sammenheng med det naturlige miljøet, noe som kan forårsake misoppfatninger. Selv om miljøbevisstheten raskt har blitt forbedret i samtiden, er naturkapital og dens betydning fortsatt dårlig forstått, trusler fortsetter å påtvinge seg og allmenningens tragedie gjør seg gjeldende.[50] Anstrengelser blir gjort for å informere beslutningstakere om nåværende og fremtidige kostnader og fordeler for økonomien. Dette dreier seg om organisering og forklaring av vitenskapelig kunnskap om økonomi, og konsekvensene av valg nå og innvirkning på menneskelig velvære i fremtiden.[51] Et spesielt utfordrende aspekt ved denne prosessen er at det å tolke økologisk informasjon samlet inn fra en romlig-tidsmessig skala ikke nødvendigvis betyr at den kan brukes på en annen. Å forstå dynamikken i økologiske prosesser i forhold til økosystemtjenester er avgjørende for å hjelpe økonomiske beslutninger.[52]

Privat sektors tilnærminger

Noen studier ser for seg et privat sektors naturkapital-økosystem, inkludert investorer, eiendeler og regulatorer.

Kritikk

Selv om måling av komponentene i naturkapital i en hvilken som helst region er en relativt enkel prosess, har både oppgaven og begrunnelsen for å sette en monetær verdsettelse på dem, eller på verdien av varene og tjenestene de fritt gir, vist seg omstridte.[53] I Storbritannia har Guardian-spaltisten George Monbiot vært kritisk til arbeidet til regjeringens Natural Capital Committee og til andre forsøk på å sette noen form for pengeverdi på naturkapitalverdier og økosystemtjenester. I en tale som refererte til en rapport til regjeringen som antydet at bedre beskyttelse av Storbritannias ferskvannsøkosystemer ville gi en forbedring i estetisk verdi på £700 millioner, hånet han forsøk på "å sammenligne ting som ikke kan sammenlignes direkte".[54] Han fortsatte med å si:  

Andre har forsvart innsatsen for å integrere verdsettelse av naturkapital i lokal og nasjonal økonomisk beslutningstaking, og hevdet at det setter miljøet på et mer balansert grunnlag når det veies mot annet kommersielt press, og at "verdivurderingen" av disse eiendelene ikke er den samme. som inntektsgenerering.[55][56]

Global biogeochemical cycles critical for life

Se også

 

Referanser

Notater

  1. ^ Valiela, Ivan; Bowen, Jennifer L.; York, Joanna K. (2001). «Mangrove Forests: One of the World's Threatened Major Tropical Environments». BioScience. 51 (10): 807–815. doi:10.1641/0006-3568(2001)051[0807:mfootw]2.0.co;2. 
  2. ^ «Why are Rainforests Important?». Arkivert fra originalen 20. januar 2016. Besøkt 5 January 2016.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  3. ^ «What is natural capital?». World Forum on Natural Capital. Arkivert fra originalen 6 October 2019. Besøkt 31 December 2015.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  4. ^ «What is Natural Capital». Natural Capital Coalition. Arkivert fra originalen 2 June 2016. Besøkt 31 December 2015.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  5. ^ «Search – The Encyclopedia of Earth». 
  6. ^ «UK NEAFO Work Package 1: Natural capital asset check – Annex 4: Case studies». UK National Ecosystem Assessment. Besøkt 31 December 2015.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  7. ^ «What is natural capital?». Besøkt 19. juli 2023. 
  8. ^ «What is natural capital and why companies need to take interest in it?». Besøkt 19. juli 2023. 
  9. ^ «Natural capital accounting». Besøkt 19. juli 2023. 
  10. ^ Schumacher, E.F. Small is Beautiful: A Study of Economics As If People Mattered. New York, Harper & Row. ISBN 978-0-06-136122-7. 
  11. ^ [1] – Progress and Poverty by Henry George, Chapter 2.
  12. ^ «Economic Definitions». 
  13. ^ Edwards, P. J.; Abivardi, C. «The value of biodiversity: Where ecology and economy blend». Biological Conservation. 83 (2): 239–246. doi:10.1016/S0006-3207(97)00141-9. 
  14. ^ Naidoo, R.; Malcolm, T.; Tomasek, A. «Economic benefits of standing forests in highland areas of Borneo: quantification and policy impacts». Conservation Letters. 2: 35–44. doi:10.1111/j.1755-263x.2008.00041.x. 
  15. ^ Zhoua, X.; Al-Kaisib, M.; Helmers, M. J. «Cost effectiveness of conservation practices in controlling water erosion in Iowa». Soil and Tillage Research. 106 (1): 71–8. doi:10.1016/j.still.2009.09.015. 
  16. ^ Jonsson, M.; Wardle, D. A. «Structural equation modelling reveals plant-community drivers of carbon storage in boreal forest ecosystems». Biology Letters. 6 (1): 1–4. doi:10.1098/rsbl.2009.0613. 
  17. ^ Costanza, R. (1997). «The value of the world's ecosystem services and natural capital.» (PDF). 
  18. ^ Ferguson, K. (2006). «The True Value of Forests». 
  19. ^ Anielski, M. «Counting Canada's Natural Capital: Assessing the Real value of Canada's Boreal Ecosystems» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 7. desember 2005. 
  20. ^ Wakernagel, M.; Rees, W. E. (1997). «Perceptual and structural barriers to investing in natural capital: Economics from an ecological footprint perspective.». 
  21. ^ «Sustainability Pathways: Full-cost accounting». Besøkt 10. mars 2020. 
  22. ^ Hawken, Paul; Amory Lovins; Hunter Lovins. Natural Capitalism: Creating the Next Industrial Revolution. ISBN 978-0-316-35316-8. 
  23. ^ Book Review: Natural Capitalism Arkivert 2010-01-03 hos Wayback Machine from Socialfunds.com. Retrieved April 2009.
  24. ^ «UN 1982 General Assembly World Charter for Nature: 48th Plenary meeting». United Nations. Arkivert fra originalen 2. april 2019. Besøkt 12. desember 2016. 
  25. ^ M. E. Soulé and B. A. Wilcox. 1980. Conservation Biology: An Evolutionary-Ecological Perspective. Sinauer Associatess. Sunderland, Massachusetts.
  26. ^ Soule, Michael E. Conservation Biology: The Science of Scarcity and Diversity. Sinauer Associates. s. 584. ISBN 0-87893-795-1. 
  27. ^ Hunter, M. L. (1996). Fundamentals of Conservation Biology. Blackwell Science Inc., Cambridge, Massachusetts., ISBN 0-86542-371-7.
  28. ^ Groom, M.J., Meffe, G.K. and Carroll, C.R. (2006) Principles of Conservation Biology (3rd ed.). Sinauer Associates, Sunderland, MA. ISBN 0-87893-518-5
  29. ^ van Dyke, Fred. Conservation Biology: Foundations, Concepts, Applications, 2nd ed. Springer Verlag. s. 478. ISBN 978-1-4020-6890-4. 
  30. ^ Habitat Conservation Planning Branch. «Habitat Conservation». California Department of Fish & Game. Arkivert fra originalen 26. oktober 2019. Besøkt 7. april 2009. 
  31. ^ «Natural Capital Declaration». Arkivert fra originalen 8 December 2015. Besøkt 5 January 2016.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  32. ^ «Natural Capital Coalition – Protocol». 
  33. ^ «Natural Capital Protocol Launched». Arkivert fra originalen 20 June 2021. Besøkt 15 June 2021.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  34. ^ a b c d Bharucha & Behafrid 2004, s. 17–19.
  35. ^ UN adopts landmark framework to integrate natural capital in economic reporting un.org
  36. ^ Ecosystem Accounting seea.un.org
  37. ^ ARIES for SEEA un.org
  38. ^ Artificial intelligence saving the natural world un.org
  39. ^ UN launches the first artificial intelligence tool for rapid natural capital accounting unep.org
  40. ^ Miller & Spoolman 2012, s. 219.
  41. ^ a b c Miller & Spoolman 2012, s. 616–218.
  42. ^ a b c d e Smil 2014, 6.1.
  43. ^ a b Bibas 2018, s. 34–36.
  44. ^ a b Bridge 2009, s. 264–265.
  45. ^ a b c «Ostrom E cited in Kommers N and Mackie P 2005 Journalist guide to world resources 2005 World Resources Institute 1-30» (PDF). Pdf.wri.org. Arkivert (PDF) fra originalen 25. november 2011. Besøkt 22. september 2011.  Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Kommers and Mackie» er definert flere steder med ulikt innhold
  46. ^ a b c «UNDP, UNEP, The World Bank and World Resources Institute – The Wealth of the Poor: Managing Ecosystems to Fight Poverty Institute 2005 Chapter 3 The board's role in governance, World Resources 2005» (PDF). Sc.com.my. Arkivert fra originalen (PDF) 25. juli 2011.  Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Managing Ecosystem» er definert flere steder med ulikt innhold
  47. ^ Conroy, Michael J. (2012). Decision Making in Natural Resource Management : a Structured, Adaptive Approach. Peterson, James T. Chicester: Wiley. ISBN 978-1-118-50623-3. OCLC 827207638. 
  48. ^ Overland, Indra (1. januar 2018). «Introduction: Civil Society, Public Debate and Natural Resource Management». Public Brainpower: Civil Society and Natural Resource Management. ISBN 9783319606262. doi:10.1007/978-3-319-60627-9_1. Arkivert fra originalen 12. juni 2018. Besøkt 5. april 2018. 
  49. ^ Raudsepp-Hearne, Ciara; Peterson, Garry D.; Tengö, Maria; Bennett, Elena M.; Holland, Tim; Benessaiah, Karina; MacDonald, Graham K.; Pfeifer, Laura (september 2010). «Untangling the Environmentalist's Paradox: Why Is Human Well-being Increasing as Ecosystem Services Degrade?». BioScience. 60 (8): 576–589. doi:10.1525/bio.2010.60.8.4. 
  50. ^ Hardin, Garrett (13. desember 1968). «The Tragedy of the Commons: The population problem has no technical solution; it requires a fundamental extension in morality.». Science. 162 (3859): 1243–1248. doi:10.1126/science.162.3859.1243. 
  51. ^ Daily, Gretchen C.; Söderqvist, Tore; Aniyar, Sara; Arrow, Kenneth; Dasgupta, Partha; Ehrlich, Paul R.; Folke, Carl; Jansson, AnnMari (21. juli 2000). «The Value of Nature and the Nature of Value». Science. 289 (5478): 395–396. doi:10.1126/science.289.5478.395. 
  52. ^ DeFries, Ruth S.; Foley, Jonathan A.; Asner, Gregory P. (June 2004). «Land-use choices: balancing human needs and ecosystem function». Frontiers in Ecology and the Environment. 2 (5): 249–257. doi:10.1890/1540-9295(2004)002[0249:LCBHNA]2.0.CO;2.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  53. ^ Conniff, Richard. «What's Wrong with Putting a Price on Nature?». Yale University. Besøkt 5 January 2016.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  54. ^ Monbiot, George (24 July 2014). «Put a price on nature? We must stop this neoliberal road to ruin». The Guardian. Besøkt 5 January 2016.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  55. ^ Paddison, Laura (1 August 2014). «Is natural capital a 'neoliberal road to ruin'?- experts discuss». The Guardian. Besøkt 5 January 2016.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  56. ^ «Natural Capital (Does putting a value on natural capital mean it will be 'sold off'?)». Natural Capital Committee. Arkivert fra originalen 13 January 2016. Besøkt 5 January 2016.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)

Videre lesning


Mulige kilder

Eksterne linker

[[Kategori:Sider uten gjennomgåtte oversettelser]]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bruker:Frankemann/Naturkapital&oldid=24551505»