Johan Jørgen Krohn (offiser): Forskjell mellom sideversjoner
m Erstatter 'defaultsort' med 'standardsortering' |
oversiktlig |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Som veisjef for hele Østlandet ga [[Peder Anker]] i 1792 den unge løytnant Krohn i oppdrag å lede arbeidet med den østfjellske delen av den nye [[Den bergenske kongevei|kongevei]]en mellom Christiania og Bergen.<ref>Frydenlund, Bård (2009): Stormannen Peder Anker. En biografi. Oslo: Aschehoug.</ref> Anleggsarbeidet gikk over et stort område fra Randsfjorden, via Etnedal, over åsen til Fagernes, langs Vangsmjøsa og helt til stiftsgrensa på [[Filefjell]].<ref>Hvattum, Harald (1993): På gamle vegar i Valdres. Vegbygging, vegvedlikehald og vegstyring i Valdres fram til slutten av 1800-talet. Fagernes: Valdres forlag og Valdres folkemuseum.</ref> Arbeidet på vestsiden ble ledet av [[Wilhelm Jürgensen]], også han offiser. Dette var den første kjørbare veien over fjellet mellom Østlandet og Vestlandet, dagens [[stamvei]] mellom Oslo og Bergen, [[E16]], følger i stor grad samme trasé mellom Fagernes og Lærdal. På det meste hadde Krohn 25 soldater og over 100 utkommanderte bønder i arbeid. |
Som veisjef for hele Østlandet ga [[Peder Anker]] i 1792 den unge løytnant Krohn i oppdrag å lede arbeidet med den østfjellske delen av den nye [[Den bergenske kongevei|kongevei]]en mellom Christiania og Bergen.<ref>Frydenlund, Bård (2009): Stormannen Peder Anker. En biografi. Oslo: Aschehoug.</ref> Anleggsarbeidet gikk over et stort område fra Randsfjorden, via Etnedal, over åsen til Fagernes, langs Vangsmjøsa og helt til stiftsgrensa på [[Filefjell]].<ref>Hvattum, Harald (1993): På gamle vegar i Valdres. Vegbygging, vegvedlikehald og vegstyring i Valdres fram til slutten av 1800-talet. Fagernes: Valdres forlag og Valdres folkemuseum.</ref> Arbeidet på vestsiden ble ledet av [[Wilhelm Jürgensen]], også han offiser. Dette var den første kjørbare veien over fjellet mellom Østlandet og Vestlandet, dagens [[stamvei]] mellom Oslo og Bergen, [[E16]], følger i stor grad samme trasé mellom Fagernes og Lærdal. På det meste hadde Krohn 25 soldater og over 100 utkommanderte bønder i arbeid. |
||
==Etterkommere== |
|||
{{treliste}} |
|||
* [[Johan Jørgen Krohn (offiser)]] |
|||
** Mette Alette Christine (1793-1867), gift med Ole Gjerdrum (1785-1858) |
|||
**[[Peder Anker Krohn]] (1794-1857), fogd og politiker |
|||
** Jørgine Marie Krohn (1800-1889), gift med med Søren Chr. Sommerfelt, de bodde først i Saltdal der han var sognprest |
|||
***Anne Sofie Sommerfelt (1824-1898), gift med grosserer [[Adam Severin Hiorth]] |
|||
**Ludolfine Frederikke Krohn (1807–1835) var gift med lege og stortingsmann [[David Christopher Weidemann]] |
|||
**Anne Elisabeth Anker Krohn (1809–1896) var gift med [[Gabriel Fougner]] |
|||
==Se også== |
==Se også== |
||
Sideversjonen fra 23. apr. 2016 kl. 15:58
| Johan Jørgen Krohn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. des. 1766[1] Stryn | ||
| Død | 5. apr. 1834[1] (67 år) Norderhov | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Far | Ludolf Krohn | ||
| Barn | Peder Anker Krohn | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Johan Jørgen Krohn (født 1766 i Nordfjord, død 1834) var en norsk offiser, vegmester, godseier og forretningsmann. Krohn var sønn av Ludolf Krohn (1741–1795) og Mette Kristine Reutser (1739–1767). Navnet hadde han etter bestefaren Johan Jürgen som innvandret fra Altona til Bergen i 1726.[2]
Krohn var født i Nordfjord der faren var kapellan i Innvik prestegjeld.[3] Han var far til Peder Anker Krohn. Krohn var farfar til general Einar Wilhelm Anton Martin Krohn (1848–1922).[4]
Embetsmannen og forretningsmannen Ole Gjerdrum var gift med Krohns datter Mette Alette Krohn (1793–1867). Datteren Ludolfine Frederikke Krohn (1807–1835) var gift med lege og stortingsmann David Christopher Weidemann. Datteren Anne Elisabeth Anker Krohn (1809–1896) var gift med Gabriel Fougner.[5] Nevøen med samme navn vokste for det meste opp hos Krohn på Ringerike, nevøen av samme navn var en kjent boktrykker og avisgründer.[6]
Som veisjef for hele Østlandet ga Peder Anker i 1792 den unge løytnant Krohn i oppdrag å lede arbeidet med den østfjellske delen av den nye kongeveien mellom Christiania og Bergen.[7] Anleggsarbeidet gikk over et stort område fra Randsfjorden, via Etnedal, over åsen til Fagernes, langs Vangsmjøsa og helt til stiftsgrensa på Filefjell.[8] Arbeidet på vestsiden ble ledet av Wilhelm Jürgensen, også han offiser. Dette var den første kjørbare veien over fjellet mellom Østlandet og Vestlandet, dagens stamvei mellom Oslo og Bergen, E16, følger i stor grad samme trasé mellom Fagernes og Lærdal. På det meste hadde Krohn 25 soldater og over 100 utkommanderte bønder i arbeid.
Etterkommere
- Johan Jørgen Krohn (offiser)
- Mette Alette Christine (1793-1867), gift med Ole Gjerdrum (1785-1858)
- Peder Anker Krohn (1794-1857), fogd og politiker
- Jørgine Marie Krohn (1800-1889), gift med med Søren Chr. Sommerfelt, de bodde først i Saltdal der han var sognprest
- Anne Sofie Sommerfelt (1824-1898), gift med grosserer Adam Severin Hiorth
- Ludolfine Frederikke Krohn (1807–1835) var gift med lege og stortingsmann David Christopher Weidemann
- Anne Elisabeth Anker Krohn (1809–1896) var gift med Gabriel Fougner
Se også
- Krohn - norsk slektsnavn
Referanser
- ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 222[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://snl.no/Krohn/norske_slekter_%E2%80%93_2
- ^ Lampe, Johan Fredrik (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen: Biografiske Efterretninger. Kristiania: Cammermeyers Boghandel.
- ^ http://www.oslomilsamfund.no/Galleriet/Velkommen-til-portrettgalleriet.html
- ^ Holst, R. Sommerfelt (1931): Slekten Krohn fra Kronborg og Ringerike. Oslo: Morten Johansens Boktrykkeri.
- ^ Røste, Oddvar (1995): En varde i distriktet: Ringerikes blad 150 år. Hønefoss: Ringerikes blad.
- ^ Frydenlund, Bård (2009): Stormannen Peder Anker. En biografi. Oslo: Aschehoug.
- ^ Hvattum, Harald (1993): På gamle vegar i Valdres. Vegbygging, vegvedlikehald og vegstyring i Valdres fram til slutten av 1800-talet. Fagernes: Valdres forlag og Valdres folkemuseum.