Hopp til innhold

Johan Jørgen Krohn (offiser): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag)
Roboter
705 774 redigeringer
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v1.5beta)
TholmeBot (diskusjon | bidrag)
Roboter
113 298 redigeringer
m CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status
 
(25 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi}}
{{Infoboks biografi}}
'''Johan Jørgen Krohn''' (født 6. eller 14. desember [[1766]] i [[Innvik prestegjeld]], [[Nordfjord]],<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Weidling, Tor | utgivelsesår = 2000 | tittel = Eneveldets menn i Norge: sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814 | isbn = 8254800650 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I samarbeid med Messel forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111900017 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Kirkebok for presten i Innvik | utgivelsessted = Stryn | forlag = Oldedalen og Strendene bondekvinnelag, Sogegruppa | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090948083 | side = }} </ref> død 5. april [[1834]] i [[Norderhov]]) var en norsk offiser, vegmester, godseier og forretningsmann. Krohn var sønn av [[Ludolf Krohn]] (1741–1795) og Mette Kristine Reutser (1739–1767). Navnet hadde han etter bestefaren Johan Jürgen som innvandret fra [[Altona]] i [[Holstein]] (Altona er senere del av [[Hamburg]]) til Bergen i 1726. Altona var i likhet med Norge på den tiden under den danske kongen.<ref>{{Kilde www|url=http://denstoredanske.lex.dk/Altona|tittel=Altona {{!}} lex.dk|besøksdato=2020-11-11|språk=da|verk=Den Store Danske}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Krohn – slekt etter Johan Jørgen Krohn|url=http://snl.no/Krohn_-_slekt_etter_Johan_J%C3%B8rgen_Krohn|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-11-16|besøksdato=2019-04-24|språk=no|fornavn=Terje|etternavn=Bratberg}}</ref>
[[Fil:Dale (Norddal) kyrkje i kontekst.jpg|thumb|170px|Norddal med kirken der faren var sogneprest.]]
[[File:Fluberg-Dokka-Norway-HH.jpg|thumb|[[Fluberg]] ved [[Randsfjorden]] med Krohns eiendom, «Kronviken», til høyre.]]
'''Johan Jørgen Krohn''' (født [[1766]] i Nordfjord, død [[1834]]) var en norsk offiser, vegmester, godseier og forretningsmann. Krohn var sønn av [[Ludolf Krohn]] (1741–1795) og Mette Kristine Reutser (1739–1767). Navnet hadde han etter bestefaren Johan Jürgen som innvandret fra Altona til Bergen i 1726.<ref>http://snl.no/Krohn/norske_slekter_%E2%80%93_2</ref>
⚫
Krohn var født i Nordfjord der faren var [[kapellan]] i [[Stryn (tettsted)|Stryn]] i Innvik prestegjeld (som tilsvarer omtrent Stryn kommune).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kirkeeide, Normann (1941-) | utgivelsesår = 1984 | tittel = Liv og lagnad i eit sokn: Nedstryn kyrkje 125 år | utgivelsessted = Stryn | forlag = Nedstryn sokneråd | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071708046 | side = 30}}</ref><ref>[[Johan Fredrik Lampe|Lampe, Johan Fredrik]] (1895): ''Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen: Biografiske Efterretninger.'' Kristiania: Cammermeyers Boghandel.</ref> Han var far til [[Peder Anker Krohn]]. Krohn var farfar til general [[Einar Wilhelm Anton Martin Krohn]] (1848–1922).<ref>{{kilde www |url=http://www.oslomilsamfund.no/Galleriet/Velkommen-til-portrettgalleriet.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-02-03 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120329075530/http://www.oslomilsamfund.no/Galleriet/Velkommen-til-portrettgalleriet.html |arkivdato=2012-03-29 }}</ref>

⚫
[[Fil:Lunde Bru, Norway.JPG|thumb|right|[[Lunde bru]] i Etnedal (denne steinhvelvbroen fra 1829 erstattet trebro oppført av Krohn)]]
⚫
Krohn var født i Nordfjord der faren var [[kapellan]] i Innvik prestegjeld.<ref>[[Johan Fredrik Lampe|Lampe, Johan Fredrik]] (1895): ''Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen: Biografiske Efterretninger.'' Kristiania: Cammermeyers Boghandel.</ref> Han var far til [[Peder Anker Krohn]]. Krohn var farfar til general [[Einar Wilhelm Anton Martin Krohn]] (1848–1922).<ref>{{kilde www |url=http://www.oslomilsamfund.no/Galleriet/Velkommen-til-portrettgalleriet.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-02-03 |dødlenke=ja |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120329075530/http://www.oslomilsamfund.no/Galleriet/Velkommen-til-portrettgalleriet.html |arkivdato=2012-03-29 }}</ref>
⚫
[[File:Nystuen på Fillefjell007.jpg|thumb|Ved [[Nystuen]] omkring 1820, tegning av [[Wilhelm Maximilian Carpelan]] ]]
⚫
[[Fil:Lunde Bru, Norway.JPG|thumb|right|160px|[[Lunde bru]] i Etnedal (denne steinhvelvbroen fra 1829 erstattet trebro oppført av Krohn)]]
⚫
Embetsmannen og forretningsmannen [[Ole Gjerdrum]] var gift med Krohns datter Mette Alette Krohn (1793–1867). Datteren Ludolfine Frederikke Krohn (1807–1835) var gift med lege og stortingsmann [[David Christopher Weidemann]]. Datteren Anne Elisabeth Anker Krohn (1809–1896) var gift med [[Gabriel Fougner]].<ref name="Holst">Holst, R. Sommerfelt (1931): ''Slekten Krohn fra Kronborg og Ringerike.'' Oslo: Morten Johansens Boktrykkeri.</ref> [[Johan Jørgen Krohn|Nevøen med samme navn]] vokste for det meste opp hos Krohn på Ringerike, [[Johan Jørgen Krohn|nevøen av samme navn]] var en kjent boktrykker og avisgründer.<ref>Røste, Oddvar (1995): En varde i distriktet: Ringerikes blad 150 år. Hønefoss: Ringerikes blad.</ref>
⚫
[[File:Nystuen på Fillefjell007.jpg|thumb|160px|Ved Nystuen omkring 1820, tegning av [[Wilhelm Maximilian Carpelan]] ]]
[[Fil:E16 Filefjell kyrkjestølane.jpg|thumb|right|160px|Dagens veg (E16) over Filefjell]]
⚫
Embetsmannen og forretningsmannen [[Ole Gjerdrum]] var gift med Krohns datter Mette Alette Krohn (1793–1867). Datteren Ludolfine Frederikke Krohn (1807–1835) var gift med lege og stortingsmann [[David Christopher Weidemann]]. Datteren Anne Elisabeth Anker Krohn (1809–1896) var gift med [[Gabriel Fougner]].<ref>Holst, R. Sommerfelt (1931): Slekten Krohn fra Kronborg og Ringerike. Oslo: Morten Johansens Boktrykkeri.</ref> [[Johan Jørgen Krohn|Nevøen med samme navn]] vokste for det meste opp hos Krohn på Ringerike, [[Johan Jørgen Krohn|nevøen av samme navn]] var en kjent boktrykker og avisgründer.<ref>Røste, Oddvar (1995): En varde i distriktet: Ringerikes blad 150 år. Hønefoss: Ringerikes blad.</ref>


Som veisjef for hele Østlandet ga [[Peder Anker]] i 1792 den unge løytnant Krohn i oppdrag å lede arbeidet med den østfjellske delen av den nye [[Den bergenske kongevei|kongevei]]en mellom Christiania og Bergen.<ref>Frydenlund, Bård (2009): Stormannen Peder Anker. En biografi. Oslo: Aschehoug.</ref> Anleggsarbeidet gikk over et stort område fra Randsfjorden, via Etnedal, over åsen til Fagernes, langs Vangsmjøsa og helt til stiftsgrensa på [[Filefjell]].<ref>Hvattum, Harald (1993): På gamle vegar i Valdres. Vegbygging, vegvedlikehald og vegstyring i Valdres fram til slutten av 1800-talet. Fagernes: Valdres forlag og Valdres folkemuseum.</ref> Arbeidet på vestsiden ble ledet av [[Wilhelm Jürgensen]], også han offiser. Dette var den første kjørbare veien over fjellet mellom Østlandet og Vestlandet, dagens [[stamvei]] mellom Oslo og Bergen, [[E16]], følger i stor grad samme trasé mellom Fagernes og Lærdal. På det meste hadde Krohn 25 soldater og over 100 utkommanderte bønder i arbeid.
Som veisjef for hele Østlandet ga [[Peder Anker]] i 1792 den unge løytnant Krohn i oppdrag å lede arbeidet med den østfjellske delen av den nye [[Den bergenske kongevei|kongevei]]en mellom Christiania og Bergen.<ref>Frydenlund, Bård (2009): Stormannen Peder Anker. En biografi. Oslo: Aschehoug.</ref> Anleggsarbeidet gikk over et stort område fra Randsfjorden, via Etnedal, over åsen til Fagernes, langs Vangsmjøsa og helt til stiftsgrensa på [[Filefjell]].<ref>Hvattum, Harald (1993): På gamle vegar i Valdres. Vegbygging, vegvedlikehald og vegstyring i Valdres fram til slutten av 1800-talet. Fagernes: Valdres forlag og Valdres folkemuseum.</ref> Arbeidet på vestsiden ble ledet av [[Wilhelm Jürgensen]], også han offiser. Dette var den første kjørbare veien over fjellet mellom Østlandet og Vestlandet, dagens [[stamvei]] mellom Oslo og Bergen, [[E16]], følger i stor grad samme trasé mellom Fagernes og Lærdal. På det meste hadde Krohn 25 soldater og over 100 utkommanderte bønder i arbeid.
[[File:Kjerraten i Åsa Hjulhus nr 5.JPG|thumb|Krohn ledet til dels arbeidet med anlegg av [[Kjerraten i Åsa]] som trakk tømmer opp fra [[Steinsfjorden (Buskerud)|Steinsfjorden]] til [[Krokskogen]].]]
Peder Anker rekrutterte Johan Jørgen Krohn til stillingen som bestyrer («oberfullmektig») for tømmerforretningen og de store skogene på Ringerike, [[Hadeland]] og i [[Valdres]]. På det meste hadde Anker 0,5 million [[dekar]] skog i disse områdene. Krohn organiserte også en del av arbeidet med bygging av [[kjerraten i Åsa]] (konstruert av den svenske ingeniøren [[Samuel Bagge]]). Da Anker var norsk statsminister i Stockholm tok svigersønnen [[Herman Wedel Jarlsberg]] over ledelsen av Anker-godset. Samarbeidet med den nye sjefen på Bogstad var visstnok ikke av det beste.<ref>Holst, R. Sommerfelt (1931): ''Slekten Krohn fra Kronborg og Ringerike''. Oslo: Morten Johansens Boktrykkeri.</ref><ref>Frydenlund, Bård (2009): ''Stormannen Peder Anker. En biografi.'' Oslo: Aschehoug, s. 117.</ref>

Krohn kjøpte flere gårdsbruk i [[Land]] ved Randsfjorden og slo disse sammen til ett bruk, «Kronborg».<ref>Holst, R. Sommerfelt (1931): ''Slekten Krohn fra Kronborg og Ringerike''. Oslo: Morten Johansens Boktrykkeri.</ref> Krohn overtok skogeiendommen Landåsen av [[Jess Anker]] og solgte skogen videre til Peder Anker.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjørlien, Ole Helmer Engelien | utgivelsesår = 1994 | tittel = Boka om Land | isbn = 8291525005 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cammermeyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248099 | side = }}</ref>


== Etterkommere ==
== Etterkommere ==
{{Treliste}}
{{Treliste}}
* Johan Jørgen Krohn, etterkommere fra to ekteskap
* Johan Jørgen Krohn, etterkommere fra to ekteskap<ref name="Holst" />
** Mette Alette Christine (1793-1867), gift med [[Ole Gjerdrum]] (1785-1858)
** Mette Alette Christine (1793-1867), gift med [[Ole Gjerdrum]] (1785-1858)
*** [[Otto Gjerdrum]], forretningsmann og jurist
*** [[Otto Gjerdrum]], forretningsmann og jurist
*** [[Jørgen Gjerdrum]] (1819-1875), leder av [[Storebrand|Christiania almindelige Brand-Forsikringsselskab]] og stifter av livsforsikringsselskapet Idun<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/J%C3%B8rgen_Gjerdrum|tittel=Jørgen Gjerdrum|besøksdato=23. april 2016|forfattere=Dag Wold|dato=|forlag=Norsk biografisk leksikon/SNL}}</ref>
*** [[Jørgen Gjerdrum]] (1819-1875), leder av [[Storebrand|Christiania almindelige Brand-Forsikringsselskab]] og stifter av livsforsikringsselskapet Idun<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/J%C3%B8rgen_Gjerdrum|tittel=Jørgen Gjerdrum|besøksdato=23. april 2016|forfattere=Dag Wold|dato=|forlag=Norsk biografisk leksikon/SNL}}</ref>
*** [[Carl Ferdinand Gjerdrum (1821–1902)]], embetsmann, adm.dir. i [[Storebrand|forsikringsselskapet Norden]]
*** [[Carl Ferdinand Gjerdrum (1821–1902)]], embetsmann, adm.dir. i [[Storebrand|forsikringsselskapet Norden]]. Gift i 1850 med Clara [[Vogt]] (1828-1911), datter av statsråd [[Jørgen Herman Vogt (1784-1862)]] og 2. hustru Hedvig Lovisa komtesse Frölich (1787-1880).
*** Bolette Marie Gjerdrum (1823-1893), gift med Enevold Munch Falsen, sorenskriver, sønn av [[Christian Magnus Falsen]]<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Falsen|tittel=Falsen – Store norske leksikon|besøksdato=2016-04-23|verk=Store norske leksikon}}</ref>
*** Bolette Marie Gjerdrum (1823-1893), gift med Enevold Munch Falsen, sorenskriver, sønn av [[Christian Magnus Falsen]]<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Falsen|tittel=Falsen – Store norske leksikon|besøksdato=2016-04-23|verk=Store norske leksikon}}</ref>
** [[Peder Anker Krohn]] (1794-1857), fogd og politiker
** [[Peder Anker Krohn]] (1794-1857), fogd og politiker
** Jørgine Marie Krohn (1800-1889), gift med Søren Chr. Sommerfelt, de bodde først i Saltdal der han var sognprest
** Jørgine Marie Krohn (1800-1889), gift med [[Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)|Søren Christian Sommerfelt]], de bodde først i [[Saltdal]] der han var sognprest
*** Anne Sofie Sommerfelt (1824-1898), gift med grosserer [[Adam Hiorth (forretningsmann)|Adam Severin Hiorth]]
*** Anne Sofie Sommerfelt (1824-1898), gift med grosserer [[Adam Hiorth (forretningsmann)|Adam Severin Hiorth]]
** Ludolfine Frederikke Krohn (1807–1835) var gift med lege og stortingsmann [[David Christopher Weidemann]]
** Ludolfine Frederikke Krohn (1807–1835) gift med lege og stortingsmann [[David Christopher Weidemann]]
** Anne Elisabeth Anker Krohn (1809–1896) var gift med [[Gabriel Fougner]]
** Anne Elisabeth Anker Krohn (1809–1896) gift med [[Gabriel Fougner]]
** Peter Friedrich Krohn (1811-1856)
** Peter Friedrich Krohn (1811-1856)
*** [[Einar Wilhelm Anton Martin Krohn]] (1848–1922), general
*** [[Einar Wilhelm Anton Martin Krohn]] (1848–1922), general
** [[Lars Andreas Krohn]] (1813-1895), utgiver av ''[[Vestlandske Tidende]]'', veimester i Arendal


== Se også ==
== Se også ==
Linje 39: Linje 42:
[[Kategori:Norske offiserer]]
[[Kategori:Norske offiserer]]
[[Kategori:Norges veihistorie]]
[[Kategori:Norges veihistorie]]
[[Kategori:Fødsler i 1766]]
[[Kategori:Dødsfall i 1834]]

Siste sideversjon per 31. jul. 2022 kl. 05:45

Johan Jørgen Krohn
Født6. des. 1766[1]Rediger på Wikidata
Stryn
Død5. apr. 1834[1]Rediger på Wikidata (67 år)
Norderhov
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
FarLudolf Krohn
BarnPeder Anker Krohn
NasjonalitetNorge

Johan Jørgen Krohn (født 6. eller 14. desember 1766 i Innvik prestegjeld, Nordfjord,[2][3] død 5. april 1834 i Norderhov) var en norsk offiser, vegmester, godseier og forretningsmann. Krohn var sønn av Ludolf Krohn (1741–1795) og Mette Kristine Reutser (1739–1767). Navnet hadde han etter bestefaren Johan Jürgen som innvandret fra Altona i Holstein (Altona er senere del av Hamburg) til Bergen i 1726. Altona var i likhet med Norge på den tiden under den danske kongen.[4][5]

Fluberg ved Randsfjorden med Krohns eiendom, «Kronviken», til høyre.

Krohn var født i Nordfjord der faren var kapellan i Stryn i Innvik prestegjeld (som tilsvarer omtrent Stryn kommune).[6][7] Han var far til Peder Anker Krohn. Krohn var farfar til general Einar Wilhelm Anton Martin Krohn (1848–1922).[8]

Lunde bru i Etnedal (denne steinhvelvbroen fra 1829 erstattet trebro oppført av Krohn)
Ved Nystuen omkring 1820, tegning av Wilhelm Maximilian Carpelan

Embetsmannen og forretningsmannen Ole Gjerdrum var gift med Krohns datter Mette Alette Krohn (1793–1867). Datteren Ludolfine Frederikke Krohn (1807–1835) var gift med lege og stortingsmann David Christopher Weidemann. Datteren Anne Elisabeth Anker Krohn (1809–1896) var gift med Gabriel Fougner.[9] Nevøen med samme navn vokste for det meste opp hos Krohn på Ringerike, nevøen av samme navn var en kjent boktrykker og avisgründer.[10]

Som veisjef for hele Østlandet ga Peder Anker i 1792 den unge løytnant Krohn i oppdrag å lede arbeidet med den østfjellske delen av den nye kongeveien mellom Christiania og Bergen.[11] Anleggsarbeidet gikk over et stort område fra Randsfjorden, via Etnedal, over åsen til Fagernes, langs Vangsmjøsa og helt til stiftsgrensa på Filefjell.[12] Arbeidet på vestsiden ble ledet av Wilhelm Jürgensen, også han offiser. Dette var den første kjørbare veien over fjellet mellom Østlandet og Vestlandet, dagens stamvei mellom Oslo og Bergen, E16, følger i stor grad samme trasé mellom Fagernes og Lærdal. På det meste hadde Krohn 25 soldater og over 100 utkommanderte bønder i arbeid.

Krohn ledet til dels arbeidet med anlegg av Kjerraten i Åsa som trakk tømmer opp fra Steinsfjorden til Krokskogen.

Peder Anker rekrutterte Johan Jørgen Krohn til stillingen som bestyrer («oberfullmektig») for tømmerforretningen og de store skogene på Ringerike, Hadeland og i Valdres. På det meste hadde Anker 0,5 million dekar skog i disse områdene. Krohn organiserte også en del av arbeidet med bygging av kjerraten i Åsa (konstruert av den svenske ingeniøren Samuel Bagge). Da Anker var norsk statsminister i Stockholm tok svigersønnen Herman Wedel Jarlsberg over ledelsen av Anker-godset. Samarbeidet med den nye sjefen på Bogstad var visstnok ikke av det beste.[13][14]

Krohn kjøpte flere gårdsbruk i Land ved Randsfjorden og slo disse sammen til ett bruk, «Kronborg».[15] Krohn overtok skogeiendommen Landåsen av Jess Anker og solgte skogen videre til Peder Anker.[16]

Etterkommere

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 222[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Weidling, Tor (2000). Eneveldets menn i Norge: sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814. Oslo: I samarbeid med Messel forl. ISBN 8254800650. 
  3. ^ Kirkebok for presten i Innvik. Stryn: Oldedalen og Strendene bondekvinnelag, Sogegruppa. 1986. 
  4. ^ «Altona | lex.dk». Den Store Danske (dansk). Besøkt 11. november 2020. 
  5. ^ Bratberg, Terje (16. november 2018). «Krohn – slekt etter Johan Jørgen Krohn». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 24. april 2019. 
  6. ^ Kirkeeide, Normann (1941-) (1984). Liv og lagnad i eit sokn: Nedstryn kyrkje 125 år. Stryn: Nedstryn sokneråd. s. 30. 
  7. ^ Lampe, Johan Fredrik (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen: Biografiske Efterretninger. Kristiania: Cammermeyers Boghandel.
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. mars 2012. Besøkt 3. februar 2012. 
  9. ^ a b Holst, R. Sommerfelt (1931): Slekten Krohn fra Kronborg og Ringerike. Oslo: Morten Johansens Boktrykkeri.
  10. ^ Røste, Oddvar (1995): En varde i distriktet: Ringerikes blad 150 år. Hønefoss: Ringerikes blad.
  11. ^ Frydenlund, Bård (2009): Stormannen Peder Anker. En biografi. Oslo: Aschehoug.
  12. ^ Hvattum, Harald (1993): På gamle vegar i Valdres. Vegbygging, vegvedlikehald og vegstyring i Valdres fram til slutten av 1800-talet. Fagernes: Valdres forlag og Valdres folkemuseum.
  13. ^ Holst, R. Sommerfelt (1931): Slekten Krohn fra Kronborg og Ringerike. Oslo: Morten Johansens Boktrykkeri.
  14. ^ Frydenlund, Bård (2009): Stormannen Peder Anker. En biografi. Oslo: Aschehoug, s. 117.
  15. ^ Holst, R. Sommerfelt (1931): Slekten Krohn fra Kronborg og Ringerike. Oslo: Morten Johansens Boktrykkeri.
  16. ^ Bjørlien, Ole Helmer Engelien (1994). Boka om Land. Oslo: Cammermeyer. ISBN 8291525005. 
  17. ^ Dag Wold. «Jørgen Gjerdrum». Norsk biografisk leksikon/SNL. Besøkt 23. april 2016. 
  18. ^ «Falsen – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 23. april 2016. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Johan_Jørgen_Krohn_(offiser)&oldid=22774704»