Kjennemerke for motorkjøretøy i Norge

Hvitt standardskilt

Kjennemerke for motorkjøretøy utstedes i Norge av Statens vegvesen, som har ansvaret for registrering av kjøretøy i Norge. Kjennemerket er en kombinasjon av bokstaver og sifre eller kun sifre, og skal vises på særskilte skiltplater. Skiltplatene er et offentlig dokument som både identifiserer kjøretøyet og tillater bruk av kjøretøyet. Skiltplatene er statens eiendom og skal returneres når kjøretøyet tas ut av bruk. Som i de fleste land brukes bare skiltplater som kan identifiseres visuelt.

Betegnelser som kjennetegn eller registreringsnummer brukes av og til for kjennemerker. Andre betegnelser for skiltplater er bilskilt eller nummerskilt. Bilskilt brukes bl.a. i regelverket, mens nummerskilt er mye brukt i dagligtale.

Alle dagens skiltplater. Prøveskilt er i praksis bare klistremerker og er derfor ikke hengt opp blant de ordinære skiltplatene

Kongens A-2. Binz limousin, en ombygd Mercedes-Benz E-klasse.

Diplomatbil tilhørende Tsjekkia

Skilttyper

Bilde av to biler, med gammelt og nytt kjennemerke. Skiltet til høyre er fra etter 1. november 2006, med såkalt nasjonalitetsstripe til venstre. Bilen til venstre har gammelt skilt uten nasjonalitetsstripe.

Skilt for rallybil. Hvit skrift på svart bakgrunn, og med lite kjennemerke, maks 30,3 cm bredt og 8,5 cm høyt.

De norske kjennemerkene finnes i følgende varianter:

Fra 1. januar 2002 utstedes norske kjennemerkene i to størrelser, stort og lite kjennemerke. Begge størrelsene kommer i variantene smalt og høyt. Stort kjennemerke skal i hovedsak brukes på bil, med unntak av såkalte rallyskilt (hvitt på svart bakgrunn) og biler der produsenten ikke har laget plass til store skilt. Målene på skilt er maksimumsmål, og mindre varianter kan forekomme.

Stort kjennemerke, smal variant, er 52 cm bredt og 11 cm høyt. Dette er det klart mest brukte kjennemerket, både foran og bak på bil. Stort kjennemerke, høy variant, forekommer bak på en del biler, og har en bredde på 34 cm og høyde på 21 cm. Det er to rader, med bokstavene øverst og tallene nederst.

Lite kjennemerke, med smal og høy variant har henholdsvis målene 30,3 cm og 22 cm i breddene, og med høydene 8,5 cm og 15,2 cm. Også her er den smale varianten klart mest utbredt. Lite kjennemerke skal, foruten rallyskilt, være på motorsykkel, beltebil og beltemotorsykkel, i tillegg til traktor og motorredskap. Tilhengere skal som hovedregel ha stort kjennemerke, men er den ikke bredere enn 1,25 meter, kan man få utstedt lite kjennemerke.

Kjennemerke i mindre størrelse enn ordinære kjennemerker kan etter særskilt søknad tildeles biler som ikke har avsatt nok plass til ordinære skilt.

A - Hvit bakgrunn, svart skrift

AA 12345

AA 1234

For biler, lastebiler, busser og lignende som betaler avgift for å kjøre på offentlige veier. Kjennemerker for biler, lastebiler, busser og så videre har to bokstaver etterfulgt av fem sifre. Mellom bokstavene og sifrene var det i perioden 1993 til 2012 et kontrollmerke (også kalt oblat), som viste at alle forhold knyttet til kjøretøyet var i orden da merket ble utstedt: Årsavgiften er betalt, forsikringen er i orden, EU-kontroll er godkjent og kjøretøyet er ikke begjært avskiltet. Motorsykler, mopeder, mopedbiler, tilhengere, campingvogner og lignende har skilt med to bokstaver og fire sifre. Disse var det ikke oblat på.

A-1

O-1

Kjennemerker for representasjonsbiler tilhørende Det kongelige hoff. Hoffet disponerer serien A-1 til A-20 og O-1, det siste brukes kun i Bergen. Ved transportoppdrag uten kongehusets medlemmer ombord, og ved salg benyttes ordinære kjennemerker.

A-12345

Kjennemerke for veteranbiler fra 1970 eller tidligere. Skiltplatene kan ha historisk utforming eller være produsert i moderne utforming.

B - Svart bakgrunn, gul skrift

AA 12345

AA 1234

Anleggsskilt. Disse skiltene er for kjøretøy som er godkjente, men som aldri kjører på offentlige veier. Dette omfatter traktorer, snøscootere, ulike typer kjøretøy på flyplasser og havner, og så videre. Slike kjøretøy betaler ikke veiavgift, og hadde derfor ikke noe avgiftsmerke i perioden 1993 til 2012. Kjøretøy på Svalbard bruker også slike skilt, da alle veiene der er privateide. Skilt av type B følger samme bokstavkode og tallnummerering som type A.

C - Svart bakgrunn, hvit skrift

AA 12345

Rallyskilt. Disse skiltene er for kjøretøy som skal brukes til bilsport. Man kan kjøre lovlig på veien til og fra trening eller konkurranse. Det må betales årsavgift og ansvarsforsikring, men man slipper avgiften ved registrering, og betaler bare merverdiavgift på kjøpet. Det er også krav om at man har personlig lisens fra en NMF-klubb. Under kjøring må man ha med vognkort, lisens og bekreftelse fra klubben på treningstider.

D - Oransje bakgrunn, svart skrift

123456

Militære kjøretøy. Disse betaler ikke veiavgift. Registreringsnummeret har tre til seks sifre, uten bokstaver foran. Tilhengere kan også ha tre til seks sifre.

E - Oransje bakgrunn, rød skrift

FMU 123

T - U 123

Militære prøveskilt. Brukes i dag kun av to avdelinger, og består av tre tegn (FMU eller T-U) og tre siffer. FMU = forsvarsmuseet T-U = test og utvikling

F - Grønn bakgrunn, svart skrift

AA 12345

For varebiler klasse 2 som betaler veiavgift, men som ikke er for passasjertransport. De kan ha inntil tre sitteplasser, og er primært innrettet på transport av gods, pakker, verktøy, utstyr og lignende. Slike biler betaler en lavere avgift enn de som har skilttype A. og har aldri bakseter. I likhet med type A, har disse skiltene to bokstaver etterfulgt av fem siffer. Hvem som helst kan eie en bil med grønne skilt.

G - Blå bakgrunn, gul skrift

CD 12345

CD 1234

Disse skiltene er for Corps Diplomatique. De brukes på offisielle biler fra utenlandske ambassader og konsulater. De har alltid bokstavkombinasjonen CD etterfulgt av fem siffer. De to første sifrene angir hvilket lands ambassade bilenr er fra. Storbritannias, Israels og USAs ambassade sluttet å bruke disse skiltene i henholdsvis 2002 og 2001, og bruker nå vanlige Oslo-skilt. Tilhengere registreres med bokstavkombinasjonen CD etterfulgt av fire siffer.

H - Rød bakgrunn, svart skrift

AA123 ⅝

Dagsprøvekjennemerker. Denne typen skilt brukes ofte av forhandlere på kjøretøy som brukes til prøvekjøring. De kan også brukes i tiden mellom grensekontrollen og godkjenningen av biler som importeres fra utlandet. Hvis man trenger et midlertidig bilskilt av andre grunner, kan man søke om dette. De midlertidige skiltene har to bokstaver etterfulgt av tre sifre, samt datoen de er gyldige. Tidligere var skiltene vanlige skilt. Nå har man gått over til å bruke klistremerker i stedet. Når man kjører med midlertidige skilt skal man ha med en godkjent kjøreseddel med navnet på sjåfør påskrevet. I tillegg har man vanligvis ikke lov å ha med andre personer eller transportere gods. Eneste unntak er dersom transport av personer og gods er nødvendig for å kunne utføre testen, eller dersom vegvesenet krever det i forbindelse med registrering.

I - Rød bakgrunn, hvit skrift

AAA 12

AAA 12T

Årsprøvekjennemerker. Dette er kjennemerker som brukes av forhandlere. Kjennemerkene består fra juni 2015 av tre bokstaver etterfulgt av to siffer. Årsprøvekjennemerker er en variant av midlertidige kjennemerker, og går under samme regelverk. Årsprøvekjennemerker for tilhengere har også tre bokstaver etterfulgt av to siffer etterfulgt av bokstaven "T". Det er ingen geografisk fordeling av nummerserier. Skiltplater produseres fortløpende uavhengig av hvilken trafikkstasjon som bestiller.

J - Hvit og rød bakgrunn, svart og hvit skrift

00

12345

00

Fabrikkny avgiftsfri bil kjøpt for eksport som må forlate landet innen en angitt frist. I rødt felt til venstre angis utløpsmåned, og i rødt felt til høyre angis utløpsår. Utstedes av politiet, og majoriteten av kjennemerkene er utstedt av Oslo politidistrikt. Første siffer i kjennemerket angir politidistriktet: 1 - Oslo, 2 - Larvik, 3 - Kristiansand, 4 - Stavanger, 5 - Bergen, 6 - Trondheim, 7 - Tromsø. I Oslo er alle kombinasjoner brukt opp, og nummerserien er startet forfra igjen.

Innført 1967 og avløste kjennemerker med bokstaven Q.

• 
  Kongelig bil, A - 1
• 
  Stort skilt i høy utgave, som er vanligst i bruk bak på SUV'er.
• 
  Bilde av nyeste type skilt, i produksjon etter mai 2012.
• 
  Varebiler med gammel skilttype, uten nasjonalitetsstripe
• 
  Militært kjøretøy. 5 siffer på oransje bakgrunn
• 
  Bil på flyplass, med anleggsskilt.
• 
  Kjennemerke på Svalbard er likt som for anleggsskilt, men med bokstavene ZN.
• 
  Tilhenger med diplomatskilt. Tilhørende Canada.

Nasjonalitetsstripe

Skilttype fra 1. november 2006

1. november 2006 kom en ny type kjennemerker som har en blå nasjonalitetsstripe på venstre side. Stripen har et norsk flagg og bokstaven «N», og tilfredsstiller Wienkonvensjonen som Norge har sluttet seg til. Konvensjonen har krav om nasjonalitetsmerking på kjennemerker og det skal brukes både foran og bak. Om man av ulike årsaker, primært kosmetiske, ønsker å bytte til nytt kjennemerke, kan dette bestilles nytt fra Statens vegvesen, og koster 140 kroner. Prisen for tilhenger, som kun har ett skilt, er halve prisen. I begge tilfeller må man levere inn de gamle kjennemerkene.

Produksjon av bilskilt

Produksjonen av kjennemerker er strengt kontrollert av myndighetene, og er preget av hemmelighold. Kontrakten med Statens vegvesen innebærer at produsenten lover å ikke publisere bilder eller film fra produksjonen. Ordinær anbudslengde er på 4 år. Dagens produsent er AB Scandinavian Motorcenter, og holder til i Sem i Vestfold. Et kjennemerke kan utstedes først etter at søknaden og registreringen er godkjent. Hvis et eller begge skilt blir stjålet, blir det ikke utstedt nye med samme kombinasjon. En må fylle ut et skjema fra Vegvesenet, stemple dette hos Politiet og få utstedt nye kjennemerker med bokstav/tallkombinasjon tilsvarende det dagens kombinasjon har kommet til ved ens lokale trafikkstasjon. Per 2013 kostet det 140 NOK å få ut to nye kjennemerker for personbil, og halv pris for et kjennemerke til tilhenger.

Kvittering for skilt til bil og tilhenger. 140,- for bilskilt og halv pris for tilhenger.

Alle skilt, med unntak av type H, ble produsert i aluminium frem til 1. januar 2009. Vegvesenet byttet da til en svensk produsent av plastskilt til en femtedel av prisen. Fra og med 2012 gjeninnføres aluminiumsskiltene siden plastskiltene kan sprekke under kalde forhold eller hvis de treffer noe. Dimensjonene og skriften forblir uforandret.

Bokstavkoder

Kjennemerkene, bortsett fra type D og E, starter med en bokstavkombinasjon med to tegn. Bokstavkombinasjonen på vanlige kjennemerker forteller vanligvis hvor i landet kjøretøyet ble registrert første gang, og kan senere ikke endres (ved tap/tyveri kan en ny bokstav og tallkombinasjon tildeles). Nytt fra 2007 er at man kan velge hvilket sted man ønsker bokstavkombinasjon fra ved førstegangsregistrering, uten noen form for begrunnelse. Man får da den bokstavkombinasjonen som for øyeblikket er i bruk på det valgte stedet.

Spesielle bokstavkoder er:

• CD: Corps Diplomatique
• EL, EK og EV: Kjøretøy som drives med elektrisitet (elbil). EL innført fra 1. januar 1999. EL 5-sifret oppbrukt juni 2016
• GA: Kjøretøy som drives med gass, vanligvis LPG (Liquefied Petroleum Gas) eller CNG (Compressed Natural Gas)
• HY: Kjøretøy som drives med hydrogen
• FE: Kjøretøy anskaffet av Forsvaret etter 2005 skal registreres med FE når det overføres eller selges til sivil bruk

Geografiske assosiasjoner gjør at enkelte bileiere mener en viss prestisje er knyttet til en del bokstavkombinasjoner. Dette gjelder spesielt kodene for Bærum (BL-BT), og flere luksusbiler solgt til personer i Oslo og Drammen har blitt registrert med bærumskodene.

Den følgende tabellen gir en oversikt over de geografiske bokstavkombinasjonene, med dagens kombinasjoner for fem-siffer-serier i fet skrift. Geografisk fordeling opphørte for 4-sifrede skilt fra 9. februar 2017.:

Standard kjennemerke etter mai 2012, uten oblatmerke

Standard kjennemerke for tilhenger.

Kjennemerke for elektrisk kjøretøy

Kjennemerke for gassdrevne kjøretøy

Kjennemerke for hydrogendrevet kjøretøy

Kjennemerkene tilhørende kongehuset.

Kjøretøy fra Svalbard importert til Norge. På Svalbard brukes samme kjennemerke, men med gul skrift på svart bakgrunn.

Kjennemerke for anleggskjøretøy. Brukes utenfor offentlig vei som i skogsdrift og på lukkede industriområder som gruveanlegg og flyplasser

Kjennemerke for rallybil

Kjennemerke for varebiler

Kjennemerke for diplomatiet. 80 tilhørende Tyskland

Dagsprøvekjennemerke.

Årsprøvekjennemerke inntil 2015.

Årsprøvekjennemerke fra 2015

Årsprøvekjennemerke tilhenger

Kjennemerke for ufortollet bil til turist/eksport

Trafikkstasjon	Fylke	Bokstavkoder
Halden	Østfold	AA AB AC
Hafslund (tidl Fredrikstad og Sarpsborg)	Østfold	AD AE AF AH DW AR AS AT AU AV AW DW FL ES (AE Sarpsborg, AS fredrikstad)
Mysen	Østfold	AJ AK AL AN AP BW
Moss	Østfold	AX AY AZ BA BB FN
Follo	Akershus	BC BD BE BF BH BJ BK
Asker og Bærum	Akershus	BL BN BP BR BS BT BU BV BX BY BZ CA CB
Lillestrøm	Akershus	CC CE CF CH CJ CK CL CN CP CR CS CT CU
Jessheim	Akershus	CV CX CY CZ CU
Oslo	Oslo	DA DB DC DD DE DF DH DJ DK DL DN DP DR DS DT DU DV DX DY DZ EA EB EC ED EE EF EH EJ EN EP ER ES ET EU
Hamar	Hedmark	FS FT FU FV FX FY FZ ET
Elverum	Hedmark	HB HC HD HE HA
Tynset	Hedmark	HF HH
Kongsvinger	Hedmark	HJ HK HL HN HP HR
Lillehammer	Oppland	HS HT HU HV HX FB
Otta	Oppland	HZ JA JB
Gjøvik	Oppland	JC JD JE JF JH JJ JK JL JN JP KW
Fagernes	Oppland	JR JS JT
Hønefoss	Buskerud	JU JV JX JY JZ KA
Hallingdal	Buskerud	KB KC KD
Drammen	Buskerud	KE KF KH KJ KK KL KN KP KR KS
Kongsberg	Buskerud	KT KU KV KX KY
Horten	Vestfold	KZ LA LB LC LD
Tønsberg	Vestfold	LH LJ LK LL LN LP LR LD
Larvik	Vestfold	LS LT LU LV LX NA NB NC
Sandefjord	Vestfold	LY NA
Skien	Telemark	ND NE NF NH NJ NK NL NN NP NR NT NU
Notodden	Telemark	NV NX NY NZ
Rjukan	Telemark	PA PB
Arendal	Aust-Agder	PC PD PE PF PH PJ PK
Setesdal	Aust-Agder	PL LF
Kristiansand	Vest-Agder	PN PP PR PS PT PU PV PW
Mandal	Vest-Agder	PX PY PZ RC RD
Flekkefjord	Vest-Agder	RA RB
Stavanger	Rogaland	RE RF RH RJ RK RL RN RP RR RS RT RU RV RX RY RW
Egersund	Rogaland	RZ SA SB
Haugesund	Rogaland	SC SD SE SF SH SJ SK SL
Bergen	Hordaland	SN SP SR SS* ST SU SV SX SY SZ TA TB TC TD TE HW
Voss	Hordaland	TF TH TJ TK
Stord	Hordaland	TL TN TP TR
Odda	Hordaland	TS TT TU
Førde	Sogn og Fjordane	TV TX TY TZ
Nordfjordeid	Sogn og Fjordane	UA UB
Sogndal	Sogn og Fjordane	UC UD
Ålesund	Møre og Romsdal	UE UF UH UJ UK UL UG
Ørsta	Møre og Romsdal	UN UP
Molde	Møre og Romsdal	UR US UT UU UV
Kristiansund	Møre og Romsdal	UX UY UZ VA
Sunndalsøra	Møre og Romsdal	VB VC
Trondheim	Sør-Trøndelag	FP VD VE VF VH VJ VK VL VN VP VR VS NW
Støren	Sør-Trøndelag	VS VT VU VV LW
Orkdal	Sør-Trøndelag	VX VY VZ
Brekstad	Sør-Trøndelag	XA XB XC
Steinkjer	Nord-Trøndelag	XD XE XF XH XJ XW
Levanger	Nord-Trøndelag	XK XL VW
Stjørdal	Nord-Trøndelag	XN XP YW
Namsos	Nord-Trøndelag	XR XS XT XU
Mosjøen	Nordland	XV XX XY XZ FA
Mo i Rana	Nordland	YA YB YC YD
Bodø	Nordland	FD YE YF YH YJ EZ
Fauske	Nordland	YK YL
Narvik	Nordland	YN YP YR YS
Svolvær	Nordland	YT YY
Sortland	Nordland	YU YV YX
Storslett	Troms	FK SW
Harstad	Troms	YZ ZA ZB TW
Tromsø	Troms	EW ZC ZE ZH FC ZK ZL
Svalbard	Troms	ZN FH
Finnsnes	Troms	ZD ZF ZJ EX
Vadsø & Tana	Finnmark	FR LE ZP ZR JW
Kirkenes	Finnmark	ZS EY
Alta	Finnmark	ZT ZU ZV ZW ZY UW
Hammerfest	Finnmark	ZX FF
Lakselv	Finnmark	ZZ CW

Avvik forekommer. Ved enkelte tilfeller er trafikkstasjoner tildelt feil koder eller feil nummerserier.

Spesielle bokstavkombinasjoner

SS ble ikke tatt i bruk på 5-sifrede registreringsnummer, hovedsakelig for å unngå å skape assosiasjoner med SS (Schutzstaffel) fra 1930- og 1940-årenes Nazi-Tyskland. SS er derimot i bruk for 4-sifrede registreringsnummer, dvs for motorsykler, traktorere, tilhengere osv. Da serien er ledig, kan man søke spesielt om bilskilt med SS. Dette er særlig aktuelt for eiere av Chevrolet SS (Super Sport). Eier man derimot en Subaru XV-modell eller Jaguar XK-modell er det stor sannsynlighet for at importøren har sørget for å få nettopp den forkortelsen på skiltet, da fra henholdsvis Mosjøen og Levanger.

Sosialistisk Venstrepartis logo. Mange i Bergen ønsker ikke tilsvarende forkortelse på bilen sin.

NS blir heller ikke tatt i bruk, da disse bokstavene forbindes med det norske, nasjonalsosialistiske partiet Nasjonal Samling.

Mange i Bergen har problemer med dagens skilt, SV, som også er forkortelsen til Sosialistisk Venstreparti. Over halvparten av dem som registrerer bil i Bergen velger alternativ bokstavkombinasjon, de har som regel bestilt ZZ (Lakselv), BS (Bærum) eller TS (Odda) i stedet. Tidligere hadde Bergen SU og SP, som begge er forkortelse for henholdsvis Sosialistisk Ungdom og Senterpartiet, uten at det resulterte i noe bråk. Imidlertid er ikke de forkortelsene like innarbeidet som SV.

Tidligere var det ikke helt uvanlig at eiere ønsket å registrere bilene sine ved Statens vegvesens kontor på Billingstad i Asker for å få «Bærumskilt». Fra 2007 kan man også få bærumskilt på sin lokale trafikkstasjon, og bærumskilt er landets mest populære skilt.

Bokstavene I, M, O, Q, Æ, Ø og Å brukes ikke på grunn av likheten med andre bokstaver eller sifre. Bokstavene G og W brukes i begrenset grad. G brukes til gassdrevne kjøretøy (GA) og på prøveskilter. W brukes på 4-sifrede skilt og på prøveskilter.

Personlige kjennemerker

Personlige kjennemerker ble tillatt fra 15. juni 2017. Kjennemerkene tildeles etter søknad for 10 år mot en særskilt avgift, i 2017 kr 9 000,-. Det kan brukes 2-7 tegn av eget valg, men det er begrensninger i valg. Kjennemerkene er personlige og følger ikke kjøretøyet ved salg, og kan ikke omsettes på annen måte. Eieren kan overføre kjennemerkene til annet kjøretøy i dennes eie. Inntektene Statens Vegvesen mottar fra salg av personlige kjennemerker er øremerket trafikksikkerhetstiltak.

Corps Diplomatique

Oversikt over hvilke land ulike ambassadeskilt tilhører. De to første sifrene etter CD angir landet.

Veteranbil med veteranskilt og med uoffisielt personalisert skilt

Politiet bruker samme skilt som privatpersoner, tilhørende sitt geografiske område.

Foto: Peter Fiskerstrand

Chevrolet SS, som man i utgangspunktet ikke får med SS-skilt. Aluminiumsskilt kan bli deformerte, men knekker sjelden, i motsetning til plastskilt.

Elbiler har reservert EL og EK, uavhengig av hvor i landet de er registrert. Her ved en ladestasjon.

Subaru XV, der importøren ofte bestiller skilt fra Mosjøen, med XV.

Bilskilt fra Bærum, for tiden med BT. Norges mest populære skilt, særlig på biler i øvre prisklasse.

Veteranbilskilter. A tilhørende Oslo

Tallkode	Land
10	USA (avviklet i 2001, kjører nå med vanlige oslo-skilt)
11	Argentina
12	Afghanistan
14	Belgia
15	Brasil
16	Storbritannia (avviklet i 2002, kjører nå med vanlige Oslo-skilt)
17	Bulgaria
18	Filippinene
19	Barentssekretariatet
20	Canada
21	Chile
22	Colombia
23	Cuba
24	Costa Rica
25	Algerie
26	Danmark
27	Sør-Sudan
28	EUs delegasjon
29	Egypt
30	Burundi (siden 2012) (tidligere nummeret til Ecuador)
31	Estland
32	Georgia
33	Finland
34	Frankrike
35	FNs utviklingsprogram
37	Hellas
40	India
41	Indonesia
42	Iran
43	Island
44	Israel (avviklet i 2002, kjører nå med vanlige Oslo-skilt)
45	Italia
46	Irak
47	Saudi-Arabia
48	Japan
49	Serbia (tidligere Jugoslavia, Serbia og Montenegro)
51	Kasakhstan
52	Kina
53	Sør-Korea
54	Nord-Korea (ikke lenger i bruk siden 1995)
55	Kroatia
56	Marokko
57	Mexico (ikke i bruk siden juli 2002)
60	Nederland
62	Pakistan
63	Panama (ikke lenger i bruk)
64	Polen
65	Portugal
66	Palestina (delegasjon)
68	Romania
71	Russland (også konsulatet i Kirkenes)
72	Spania
73	Sveits
74	Sverige
75	Sør-Afrika
76	Thailand
77	Tsjekkia
78	Tyrkia
79	Den tyske demokratiske republikk (DDR) (ikke lenger i bruk)
80	Tyskland
81	Tunisia
82	Ukraina
83	Ungarn
86	Venezuela
87	Vietnam siden 2010
88	Republikken Makedonia
89	Østerrike
90	Slovakia
91	Litauen
92	Guatemala
93	Bosnia-Hercegovina
94	Latvia
95	Sudan
96	Sri Lanka
97	Irland

Historie

De første kjennemerker uten bokstaver (1899 - 31. mars 1913)

Kristiania (i dag Oslo) 1899-1913. Rekonstruksjon.

De første registre over motorvogner var separate regionale registre med egne nummerserier. Inntil 1913 var forvaltningen av ferdsel på veiene delt. I kjøpsteder ( i dag bykommuner) ble ferdselen regulert i politivedtektene. Politimesteren tildelte kjennemerke og førte register. Utenfor kjøpstedene var det amts-styret som fastsatte vedtekter for bruk av veiene. Amtmannen tildelte kjennemerker og førte register for sitt amt.

De første bestemmelser i Norge om bruk av motorvogner og krav om kjennemerker kom ved vedtak i amts-styret for Kristians amt (i dag Oppland fylke) 22. mars 1899. Ytterligere 7 amt (Akershus, Hedemarkens, Buskerud, Bratsbergs, Søndre og Nordre Bergenhus, Romsdals amter) fattet tilsvarende vedtak mellom 12. april 1899 og 12. juni 1899. Vedtakene ble stadfestet i kongelig resolusjon 2. september 1899.

De første kjøpsteder med vedtak om registrering av motorvogner var Kristiania ved vedtak i bystyret 29. juni 1899 og Trondhjem ved vedtak i bystyret 5. mai 1900. Vedtaket for Kristiania ble stadfestet i kongelig resolusjon 24. juli 1899, for Trondhjem 26. mai 1900.

Norge var en av verdens første stater med bestemmelser om registrering av biler. I 1899 var det bare Frankrike, Luxemburg, Nederland og Belgia som hadde innført registrering.

Vedtektene innførte et enkelt nummersystem. I kjøpstedene var kjennemerket et nummer på inntil 3 sifre som skulle vises på et skilt bak på motorvognen. Skiltet hadde 20 cm høye sifre i hvit farge på svart bunn. For amtene var kravet bare et skilt på venstre side av motorvognen som viste eiers navn og adresse. Dette var ikke lesbart i fart, men problemet var ikke stort i 1899; høyst 2-3 motorvogner var i bruk.

I 1903-1911 vedtok etter hvert alle amtene nye vedtekter. Kjennemerke og skilter ble innført som i kjøpstedene, men med 12 cm høye sifre og eiers hjemsted øverst med 6 cm høye bokstaver i hvit farge på svart bunn. Eieren kunne selv lage skiltet eller få det laget av skiltmaler.

Det er usikkert hvor mange kjøpsteder som førte registre. I dag kjennes det til registre fra 10 kjøpsteder (Bergen, Fredrikstad, Halden, Kongsberg, Kristiania, Larvik, Kristiansand, Sarpsborg, Trondhjem, Ålesund), men det kan ha vært flere. Mange protokoller er gått tapt.

Schous Bryggeri ble 23. mai 1900 tildelt kjennemerket «1» i Kristiania amt på sin nye lastebil, en tosylindret Daimler. Den ble den første bil i Norge med kjennemerke, men den var ikke den første bil i Norge. Den var allerede ute av bruk og ble derfor ikke registrert. Flere av de første bilene i amtene ankom før registre ble opprettet og fikk aldri kjennemerker.

Motorsykler var ikke registreringspliktige etter vedtektene for motorvogner. Derimot var det registreringsplikt for sykler i flere amter, og endel motorsykler er ført i disse registre. Praksis var svært forskjellig mellom amtene. Smaalenenes amt (Østfold) innførte samme registreringsplikt for motorsykler som for motorvogner fra 28.09.1907.

De aller fleste av bilene som kom til landet ble solgt nye i Kristiania og registrert her, selv om eier bodde annet sted i landet. Ved eiers flytting beholdt de også ofte sitt kjennemerke. Ved eierskifte eller opphugging ble kjennemerket meldt ledig og brukt om igjen.

Fra 2013 kan amt-kjennemerker tas i bruk igjen på biler og motorsykler fra perioden som fortsatt eksisterer og som har vært registrert på slike kjennemerker.

Kjennemerker med enkel bokstav (1. april 1913 - 31. mars 1971)

Akershus fylke 1913-1928

Kristiania 1913-1928

Oppland 1929-1942. Bakre skiltplate. Nasjonalitetsmerke var valgbart. Legg merke til blyplombe over delestreken.

En ny lov om motorvogner ble vedtatt 21. juni 1912 og et nytt registreringssystem ble fastsatt i kongelig resolusjon fra 18. mars 1913. Begge trådte i kraft fra 1. april 1913. Registrering ble overført fra amtmannen til politiet. Det ble opprettet et sentralt, landsomfattende understellsregister. Kjennemerkene fikk én bokstav for amtet (fra 1918 fylket) hvor kjøretøyet var registrert, etterfulgt av inntil 3 sifre. Amtmannen hadde ansvaret for å fordele nummerseriene (0-999) mellom politimestrene i amtet.

Biler skulle ha to skiltplater; én foran og én bak. Skiltene hadde svarte tegn på hvit bunn. Skiltet foran skulle være 11,5 cm høyt med 7,5 cm høye tegn, og skiltet bak skulle ha en minstehøyde på 30 cm med 12 cm høye tegn. På frontskiltet skulle tegnene stå på en linje med bindestrek mellom amtsbokstav og sifre. På bakskiltet skulle amtsbokstaven stå over sifrene. Bileier måtte selv få laget skiltplater. Utover bestemmelsene om dimensjoner var det fritt frem for bileiere, bilselgere og skiltmakere å lage det til best mulig. For å verifisere alle de forskjellige skiltene ble blyplomber påsatt av politimyndigheten.

Motorsykler ble nå registreringspliktige. De skulle ha kun én skiltplate plassert på tvers foran. Skiltplaten skulle være 13 cm høy, og tegnene skulle være 6,0 cm høye og 1,0 cm brede. Amtsbokstaven skulle stå over sifrene.

Bokstavfordelingen mellom amtene/fylkene og politidistrikt

Bokstav	Amt (inntil 1918)	Fylke (1919-1971)	Politidistrikt	Tidligere nummerserie	Ny nummerserie (fra 1930)	Anmerkninger
A	Kristiania amt	Oslo	Oslo	1-	1-
B	Smaalenenes amt	Østfold	Moss	1-50, 451-550, 1201-1400, 2201-2500, 4001-4500	6000-9999	Nummerseriene som før har tilhørt Moss, Fredriksstad og Halden politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Sarpsborg politidistrikt.
			Fredrikstad	51-100, 301-450, 1801-2000, 4501-5000	10000-13999
			Sarpsborg	101-150, 201-3000, 651-1000, 1401-18000, 2501-3000, 3301-4000	5001-5999 Med tiden 1-5999
			Halden	151-200, 551-650, 1001-1200, 3001-3300	14000-17999
C	Akershus amt	Akershus	Aker	1-300, 601-1500, 2501-8000	12001-12999 Med tiden 1-12999	Nummerseriene som før har tilhørt Follo og Romerike politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Akers politidistrikt.
			Follo	301-400, 201-2500, 10001-12000	13000-16999
			Romerike	401-600, 1501-2000, 8001-10000	17000-22999
D	Hedemarkens amt	Hedmark	Hamar	1-400, 1001-1400, 2001-2400, 3001-3400	4001-4999 Med tiden 1-4999	Nummerseriene som før har tilhørt Glåmdal og Kongsvinger politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Hamar politidistrikt.
			Elverum med Østerdalen	401-800, 1401-1800, 2401-2800, 3401-3800	5000-9999
			Kongsvinger	801-1000, 1801-2000, 2801-3000, 3801-4000	10000-
E	Kristians amt	Oppland	Gudbrandsdal	1-499, 1500-1999	5000-	Nummerseriene som før har tilhørt Gudbrandsdal politidistrikt forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen Gudbrandsdal, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Vestoppland politidistrikt.
			Vestoppland	500-1499, 2000-2999	3000-4999 Med tiden 1-4999
F	Buskeruds amt	Buskerud	Drammen	1-200, 601-1000, 1501-2000, 2601-3500	4301-9999 Med tiden 1-9999	Nummerseriene som før har tilhørt Ringerike og Kongsberg politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Drammen politidistrikt.
			Ringerike	201-300, 401-600, 1201-1500, 2301-2600, 3501-4000	10000-14999
			Kongsberg	301-400, 1001-1200, 2001-2300, 4001-4300	15000-19999
G	Jarlsberg og Larviks amt	Vestfold				Til 1929, ubenyttet siden
H	Bratsberg amt	Telemark	Telemark	1-100, 501-700, 1001-1200, 1700-1999	25000-4999 Med tiden 1-4999	Nummerseriene som før har tilhørt Skien, Notodden, Rjukan og Kragerø politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Telemark politidistrikt.
			Skien	101-200, 701-800, 1201-1400	5000-7999
			Notodden	201-300, 801-900, 1501-1600, 2000-2299	8000-10999
			Rjukan	301-400, 901-1000, 1601-1699, 2300-2499	11000-14999
			Kragerø	401-500, 1401-1499	15000-16999
I	Nedenes amt	Aust-Agder	Risør	1-100, 1201-1400	1401-1499 Med tiden 1-1499	Nummerseriene som før har tilhørt Tvedestrand, Setesdal, Grimstad, Lillesand og Arendal politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Risør politidistrikt.
			Tvedestrand	101-200	1500-2499
			Setesdal	701-800	2500-3499
			Grimstad	401-500, 601-700	3500-4999
			Lillesand	501-600	5000-5999
			Arendal	201-400, 801-1200	6000-
K	Lister og Mandals amt	Vest-Agder	Kristiansand	1-200, 401-600, 701-900	1201-4999 Med tiden 1-4999	Nummerseriene som før har tilhørt Mandal og Flekkefjord politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Kristiansand politidistrikt.
			Mandal	201-300, 601-700, 901-1100	5000-7999
			Flekkefjord	301-400, 1101-1200	8000-
L	Stavanger amt	Rogaland	Stavanger	151-750, 3101-4000	Med tiden 1-3999	Nummerseriene som før har tilhørt Egersund, Haugesund, Rogaland og Sandnes politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Stavanger politidistrikt.
			Egersund	91-100, 2001-2100	4000-4999
			Sandnes	1001-1300	5000-6999
			Haugesund	101-150, 751-1000	7000-9999
			Rogaland	1-90, 1301-2000, 2101-3100	10000-
O	Bergen amt	Bergen	Bergen	1-	1-
P		Svalbard				Fra 1967
Q		Ufortollete biler				Fra ca 1935
R	Søndre Bergenhus amt	Hordaland	Hordaland	1-299, 600-999	1000-5999 Med tiden 1-5999	Nummerserien 300-499 som før har tilhørt Hardanger politidistrikt forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen dette distrikt, men søkes gjort ledig så snart som mulig da den senere skal tildeles Hordaland politidistrikt.
			Hardanger	300-599	6000-
S	Nordre Bergenhus amt	Sogn og Fjordane	Sogn	1-100	Med tiden 1-999	Nummerseriene som før har tilhørt Fjordane politidistrikt forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen dette distrikt, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Sogn politidistrikt.
			Fjordane	101-200, 301-400	1000-1999
T	Romsdals amt	Møre og Romsdal	Ålesund	1-99, 300-399, 600-699, 900-999, 1000-1200	1201-1999 Med tiden 1-1999	Nummerseriene som før har tilhørt Molde og Kristiansund politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Ålesund politidistrikt.
			Molde	100-199, 400-499, 700-799	2000-3999
			Kristiansund	200-299, 500-599, 800-899	4000-5999
U	Søndre Trondhjems amt	Sør-Trøndelag	Uttrøndelag	1-199, 2400-2900	2901-4999 Med tiden 1-4999	Nummerserien 300-1999 forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer i Trondhjem, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Uttrøndelag politidistrikt.
			Orkdal	200-299, 2000-2399
			Trondhjem	300-1999	5000-
V	Nordre Trondhjems amt	Nord-Trøndelag	Inntrøndelag	Ulike tall 1-749	Ulike tall 1-749, 750-5999 Med tiden 1-5999	De like tall i serien 2-748 som før har tilhørt Namdal politidistrikt forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen dette distrikt, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Inntrøndelag politidistrikt.
			Namdal	Like tall 2-748	6000-8999
W	Nordlands amt	Nordland	Helgeland	1-40, 166-300	701-2000 Med tiden 1-2000	Nummerseriene som før har tilhørt Bodø, Narvik, Lofoten og Vesterålen politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Helgeland politidistrikt.
			Bodø	41-90, 401-500, 601-700	2001-4000
			Narvik	91-115, 301-400	4001-6000
			Lofoten og Vesterålen	116-165, 501-600	6001-
X	Tromsø amt	Troms	Senja	1-50, 201-300	301-2999 Med tiden 1-2999	Nummerseriene som før har tilhørt Troms politidistrikt forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse dirstrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Senja politidistrikt.
			Troms	51-200	3000-
Y	Finmarken amt	Finnmark	Vestfinnmark	1-50, 201-250	351-999 Med tiden 1-999	Nummerseriene som før har tilhørt Vardø, Vadsø og Sør-Varanger politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Vestfinnmark politidistrikt.
			Vardø	51-100	1000-1999
			Vadsø	101-150, 301-350	2000-2999
			Sør-Varanger	151-200	3000-3999
Z		Vestfold	Larvik	1-100, 601-700, 801-1000, 1551-1850, 2801-3100	Med tiden 1-2999	Nr 3000-3100 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Sandefjord.
			Sandefjord	101-200, 1301-1400, 3151-3300	Med tiden 3000-3999	Nr under 3000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik.
			Skoger (under Drammen)	451-500, 1501-1550, 2401-2500	Med tiden 4000-4999	Nr under 4000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik.
			Holmestrand	401-450, 3101-3150, 1051-1100, 1401-1500	Med tiden 5000-5999	Nr under 5000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik, unntatt 3101-3150 som skal overføres til Sandefjord.
			Nord-Jarlsberg	301-400, 701-800, 1001-1050, 1851-2100, 2301-2400	Med tiden 6000-7999	Nr under 6000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik.
			Tønsberg	201-300, 501-600, 1101-1300, 2101-2300, 2501-2800	Med tiden 8000-11999	Nr under 8000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik.

Fordeling av nummerserier

I alle amter/fylker ble nummerserier fordelt mellom politidistriktene av amtsmannen, og mellom grupper av kjøretøy av politimestrene. Kongehuset fikk allerede på dette tidspunkt tildelt nummerserien A-1 til A-9. Øvrige faste tildelinger i Kristiania:

• A-10 – A-20: Kristiania kommune (denne serien ble overført til Kongehuset mellom 1923 og 1925).
• A-20 – A-29: Diplomater
• A-30 – A-199: Motorsykler
• A-200 – A-399: Drosjer
• A-400 – osv: Private biler

Endringer 1913 - 1940

Nummerfordelingen, både i hovedstaden og øvrige distrikter, ble endret flere ganger mellom 1913 og 1940. En sterk økning i antall biler etter 1. verdenskrig førte til at nummerseriene måtte utvides til 5 sifre i flere politidistrikt.

Skiltforskriftene ble endret i 1920. Motorsykler skulle nå ha to skiltplater. Den fremre skulle plasseres på langs av skjermen, med kjennemerket malt på begge siden. Tegnene skulle være 7 cm høye og selve platen 9 cm høy. Den bakre skiltplaten skulle plasseres på tvers og med samme utforming som før med 6 cm høye tegn og fylkesbokstav øverst. Motorsykler med sidevogn skulle ha en skiltplate bak på vognen med samme utførelse som bakre skiltplate for biler.

Biler som tilhørte brannkorpsene ble ansett å falle utenfor de ordinære forskriftene og ført i egne protokoller med egne nummerserier Eksempler på skilter er K-BV-1 i Kristiansand, I-AB-1 i Arendal, SB-1 i Sandefjord og D-B-1 i Drammen. Nummerseriene henviste til korpsenes interne inventarnumre. Praksis varierte imidlertid mye. Noen brannkorps brukte ordinære skiltplater (bl.a Bodø og Trondheim), andre hadde ingen skiltplater (bl.a. Bergen). Fra 1938 skulle alle brannbiler ha skiltplater, men praksis med inventarnumre fortsatte.

Biler tilhørende diplomatiet ble registrert på ordinære skilter i egen nummerserie. Bilene hadde fra 1922 i tillegg et ovalt skilt med teksten CD eller CC i svart på hvit bakgrunn.

Nye skiltforskrifter ble innført fra 17. januar 1929. Nå ble det innført standardiserte støpte skilt. Tegnene ble standardisert til 9 cm høyde og 4,5 cm bredde, og med enhetlig skrift-type (vertikal jernskrift). Skiltplatene skulle nå være like store både foran og bak. Det var flere produsenter, så standardiseringen av utseende ble ikke gjennomført helt og fullt. Man så både skiltplater med tegn støpt i ett med bakplaten og andre skiltplater med tegn naglet til standard bakplater. Bakplatene varierte fra helt glatt til kuplet og smårutete.

Biler brukt i næring fikk fra 1929 forskriftsmessig pålegg om undertekstene RUTEVOGN, LEIEVOGN eller DROSJE på skiltplatene. Drosjer i flere byer hadde brukt underteksten siden 1913 med hjemmel i lokale politiforskrifter.

Vestfold fylke tok i bruk bokstaven Z fra 20. april 1929. Bokstaven G var ugyldig fra 1. januar 1931. Det hadde vist seg at bokstavene C og G var lette å forveksle i trafikken. Frem til nyttårsskiftet 1930/1931 ble alle skiltplater byttet ut med nye plater med Z som fylkesbokstav og samme sifre som før.

Bokstaven Q ble innført før 1935 og benyttet ved midlertidig registrering av ufortollede biler.

Endringer 1942 - 1971

Skilt og nasjonalitetsmerker (1962)
Foto: Leif Ørnelund / Oslo Museum

Fra 3. juni 1942 ble kjennemerkene ytterligere standardisert og noe modernisert. Tegnene ble øket noe i størrelse, til 9 cm høye og 4,5 cm bredde (unntatt bokstaven I og sifferet 1). Bilsakkyndige kjøpte nå selv inn skiltplatene og utleverte dem ved registrering. Bruk av kontroll-plombe opphørte. Skiltplatene ble nå laget i aluminiumsplater med pregede tegn, men innføringen av disse over hele landet tok tid, sannsynligvis varte overgangsperioden til langt ut i 1950-årene.

I 1958 hadde Oslo kommet opp i så mange registrerte biler at det ble vurdert å innføre sekssifrede kjennemerker. Man fant at dette var lite lesbart og valgte i stedet et system med nummer uten bokstav. Tallene ble gruppert to og to, såkalte «telefonnumre», 00-00-00. Systemet sprakk noen få år senere da man fikk samme problem i Akershus. Nå var muligheten med «telefonnumre» oppbrukt, og de vanskelig lesbare, seks-sifrede nummerne var i bruk i noen fylker frem til nytt system kom i 1971(C-000000).

I 1967 fikk Svalbard bokstaven P.

Skiltplatene fantes i disse fargekombinasjoner:

A-12345

Bunnfarge hvit, fra 1947 eloksert aluminium, svarte tegn: kjøretøy godkjent for offentlig vei (1913 - dato).

A-12345

Bunnfarge svart, gule tegn: kjøretøy ikke godkjent for offentlig vei (1960 - dato).

12345

Bunnfarge gul, fra 1945 bronsefarget eloksert aluminium, svarte tegn: militære kjøretøy (1932 - dato).

12345

Bronsefarget bunn, røde tegn: militære prøveskilt (1945 - dato).

A-12345

Bunnfarge grønn eloksert aluminium, hvite tegn: landbruksmaskiner og traktorer (1960 - 1971).

A-12345

Bunnfarge rød, hvite tegn; prøveskilt (1926 - dato).

A-12345

Bunnfarge lys blå eloksert aluminium, svarte tegn: utlåns-skilt ved registrering. Brukt i påvente av at nye skiltplater skulle leveres fra fabrikken (1947 - 1971).

Ordinær bruk av kjennemerker med fylkesbokstaver opphørte 31. mars 1971. Unntak er gjort for kongehuset, som fortsatt kan benytte serien A-1 til A-20 ved nyregistreringer. Enkelte kjennemerker fra Akershus (C) ble en tid brukt for nyregistreringer av kjøretøy registrert ved kronprinsparets bolig på Skaugum, men har opphørt.

Fylkesbokstavene ble igjen tatt i bruk i begrenset grad fra juni 1991. Biler som tidligere har vært registrert på kjennemerker med fylkesbokstaver eller importerte biler av årsmodell 1970 eller eldre kan etter eiers ønske registreres på kjennemerker med fylkesbokstav. Alle tidligere brukte bokstaver, unntatt P og Q, kan benyttes sammen med 3-6 sifre i alle mulige kombinasjoner. Også "telefonnummerskilter" (00-00-00) kan velges. Skiltplatene følger bilen ved eierskifte.

Kjennemerker med 2 parvise bokstaver (fra 1. april 1971)

Kjennemerke med doble bokstaver 1971 - 2001

Kjennemerke med ny skrifttype tilpasset elektronisk avlesning, såkalte «digitalskilt». Utstedt i perioden 2002 til 2006.

Dagens system ble innført fra 1. april 1971. Tildelt kjennemerke følger nå kjøretøyet ut dets levetid, og resirkuleres ikke. Kjennemerkene fordeles fortløpende ved registreringen. .

Siden innføringen er det gjort noen endringer i fordelingen av bokstavkombinasjoner mellom politidistriktene.

I 1993 ble det innført kontrollmerke (oblat), en ordning som ble avskaffet igjen fra og med 2012, se eget avsnitt ovenfor.

Skrifttyper har vært endret flere ganger i perioden:

- Fra den 1. januar 2002 ble nye skrifttyper innført, de såkalte «digitalskiltene» med svart kant («sørgerand»). Avstanden mellom bokstaver og sifre var øket noe for å gi plass til kontrolloblat. Alle tegn var like brede og tilpasset elektronisk avlesning. Skrifttypenes lesevennlighet var ikke helt vellykket, bl.a.var A og R for like og kunne forveksles. Fra den 1. november 2006 ble skrifttypene endret igjen, og nasjonalitetsmerke (frivillig) ble innført på skiltet.

- Fra 1. januar 2009 til 31. desember 2011 ble skiltplatene laget i plast med litt endrede skrifttyper. Deretter ble skiltplatene igjen laget i aluminium med uendret skrifttype.

Avgiftsmerker og kontroll-oblater

Oppland 1929-1942. Front skiltplate med plass for avgiftsmerke, her for 1928.

I 1927 ble det innført kvitteringsmerke for betalte årsavgifter. Merket skulle festes foran på bilen. Det var mulig å få kjøpt særskilte skiltplater med plass til avgiftsmerket i overkant. Bruk av slike skiltplater var frivillig. Ordningen opphørte i 1932.

Avgiftsmerkene kom i forskjellig farge for hvert år: 1927 = rødt 1928 = grønt 1929 = oker 1930 = blått 1931 = gult 1932 = orange

Ordningen begynte i 1993 , og siste år med oblat var i 2012.

Norskregistrerte motorkjøretøy skulle fra 1993 ha kontrollmerker som bevis på at det på utstedelsestidspunktet ikke forelå vedtak om bruksforbud og inndragning av kjennemerker med hjemmel i vegtrafikkloven § 36. Kontrollmerket skulle plasseres mellom bokstavgruppen og første siffer. Betalt årsavgift for motorkjøretøy, betalt lovpliktig trafikkforsikring og gjennomført godkjent, periodisk kjøretøykontroll (EU-kontroll) var vilkårene som måtte være oppfylt, for at det skulle skrives ut kontrollmerker fra veimyndighetene. Merkene ble sendt ut i posten til alle bileiere som hadde oppfylt vilkårene. Merket fikk etterhvert en strekkode som ble brukt til avlesning. Merket skiftet farge hvert år; det ble rullert mellom rødt, gult og blått. Et kjøretøy med feil farge på avgiftsmerket kunne bli avskiltet av politi eller tollvesen. Hvis en bileier fikk skilt på bilen etter utsendelsen av årets oblater fikk man den «gamle typen» uten strekkode og med skiltnummeret påskrevet for hånd med vanlig penn. Samtidig med innføringen av nasjonalitetsstripe 1. november 2006, ble det laget en egen rektangulær firkant for oblatmerket mellom bokstavene og tallene. Siste dag med produksjon av skilt med eget oblatfelt var 9. mai 2012.

Systemet med oblater ble avviklet fra 1. mai 2012 og erstattet med kamerakontroll.

Forsvarets kjennemerker

Fil:Automobile license plate Norway army 1936-1940.JPG

Kjennemerke fra 1936-1940. Rekonstruksjon

Kjennemerke for hæren 1945-1957

Militært kjennemerke fra 1957-1971

Hæren og marinen brukte ordinære sivile kjennemerker på sine første motorkjøretøy. Fra 1935 fikk Hæren de første spesialkjøretøyene. En panservogn ble kjøpt inn på prøve, og 3 lastebiler ble ombygd til pansrete lastebiler som et forsøk. Disse kjøretøyene falt utenfor de sivile kjøretøyforskriftene, og fikk særskilte kjennemerker: PV-1 for panservognen og PB-21 til PB-23 for panserbilene. Skiltplatene hadde svarte tegn på bronsefarget bunn og undertekst HÆREN. Fra 1936 fikk hærens øvrige kjøretøy med sivile kjennemerker også nye skiltplater med undertekst HÆREN og svarte tegn på bronsefarget bunn.

De første norske styrkene som kom over grensen fra Sverige i mai 1945 hadde kjøretøy registrert på svenske militære kjennemerker, men med svarte sifre på gul bunn uten bokstaver eller undertekst (svenske militære kjennetegn har fra 1941 gule sifre på svart bunn). Disse kjennemerkene ble forbilde for de nye norske militære kjennemerkene. Den norske hæren i Skottland var en del av den britiske hæren og hadde britisk-registrerte kjøretøyer.

Alle militære kjøretøy i alle våpengrener fikk fra juni 1945 nye egne kjennemerker, med svarte tegn på bronsefarget bunn. Bak sifrene hadde kjennemerkene en bokstav som anga hvilken våpengren som disponerte kjøretøyet;

12345-H

Kjennemerke for hæren

12345-S

Kjennemerke for sjøforsvaret

12345-L

Kjennemerke for luftforsvaret

Fra 1951 fikk kjøretøy tilknyttet NATOs Nordkommando tilsvarende kjennemerker;

123-Q

Kjennemerke for NATOs Nordkommando (Allied Forces Northern Europe)

Bruk av våpengren-bokstaver opphørte for norske militære kjøretøy i 1957. NATOs Nordkommando benyttet kjennemerkene frem til nedleggelsen i 1994.

Utenlandske kjennemerker brukt i Norge og i norske territorier

Skiltplate fra Flesland Air Station

Skiltplate fra Barentsburg

Tyske kjennemerker: Den tyske okkupasjonsmakten brukte ordinære tyske kjennemerker på sine kjøretøy, også på rekvirerte norske kjøretøy. I tillegg var egne bokstavserier avsatt til bruk i okkuperte og kontrollerte områder. I Norge brukte den tyske militære overkommandoen (Militärbefehlshaber von Norwegen) bokstavserien MN-0000. Rikskommisariatet (Reichskommisare der besetzen Norwegischen und Niederlandischen Gebiete) brukte bokstavserien RK-0000. Noe overlapping forekom. Både rikskommissær Josef Terboven i Norge og rikskommissær Arthur Seyss-Inquhart i Nederland brukte kjennemerket RK-1.

Amerikanske kjennemerker: Kjøretøy tilhørende det amerikanske luftforsvaret United States Air Force i Europa (AFE) bruker skiltplater med amerikanske militære kjennemerker hvor basen er angitt med en bokstavkode. På 1980- og 1990-tallet ble egne kjennemerker brukt for slike kjøretøy tilknyttet Flesland og Ørlandet flyplasser. Flesland Air Station brukte "AFE FAS" og Ørlandet Military Airlift Squadron brukte "AFE ØMAS".

Russiske kjennemerker: Det russiske gruvesamfunnet Barentsburg på Svalbard brukte fra ca 1990 til ca 2008 særskilte russiske kjennemerker. I dag brukes samme norske skiltplater som ellers på Svalbard.^{[trenger referanse]}

Det nedlagte gruvesamfunnet Pyramiden hadde også egne, russiske kjennemerker på 1990-tallet.

Svenske kjennemerker: De norske polititroppene som kom til Norge fra Sverige ved frigjøringen i 1945 brukte særskilte svenske militære kjennemerker med svarte tall på gul bunn (ordinære svenske militære kjennemerker har gule tall på svart bunn). Kjennemerkene ble benyttet frem til sommeren 1945 og deretter byttet ut med nye norske militære kjennemerker (se eget avsnitt ovenfor).

Se også

• Bilboken for Norge
• Liste over nasjonale kjennetegn på kjøretøy
• TIR-traktaten
• Automatisk skiltgjenkjennelse

Eksterne lenker

• (en) License plates of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Bilskiltserier ved trafikkstasjonene. Statens vegvesen
• Bruksforskriften kapittel 2 om kjennemerker
• Bruksforskriften kapittel 2a om personlige kjennemerker
• Kjøretøyforskriften kapittel 39 om kjennemerker
• Bilder av norske skilt og mer historisk data
• Forskrifter om motorvogner av 20. desember 1926, med endringer pr 15.desember 1930
• Forskrifter om motorvogner av 3. juni 1942
• Motorvognregister 1899-1913 (oversikt over alle biler med eier og kjennemerke, digitalisert av Digitalarkivet)
• Bilboken for Norge 1922 (oversikt over alle biler med eier og kjennemerke, digitalisert av Digitalarkivet)
• Bilboken for Norge 1925 (oversikt over alle biler med eier og kjennemerke, digitalisert av Digitalarkivet)
• Bilboken for Norge 1927 (oversikt over alle biler med eier og kjennemerke, digitalisert av Automobilhistorisk Forening)
• Bilboken for Norge 1929 oversikt over alle biler med eier og kjennemerke, digitalisert av Automobilhistorisk Forening)
• Bilboken for Norge 1930 (oversikt over alle biler med eier og kjennemerke, digitalisert av Digitalarkivet)
• Norges bilbok 1935 oversikt over alle biler med eier og kjennemerke, digitalisert av Automobilhistorisk Forening)
• Hvem eier bilen 1936 T-U-V (Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag) (oversikt over alle biler med eier og kjennemerke, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
• Torbjørn Eng: "Uryddig vei til nye bilnummerskilt". Om skrift-typer på skiltplatene

Autoritetsdata