Kraftverkene i Orkla

Kart over kraftverkene med vassdrag og tunneler.

Kraftverkene i Orkla er et system av vannkraftverk som utnytter vannføring og fallhøyder i Orklavassdraget med bielver. Nedbørsfeltet ligger i Oppdal, Tynset, Meldal, Rennebu og Orkdal kommuner.

Kraftverkene i Orkla DA er selskapet som ble opprettet med formål å utbygge Orklavassdraget, det ble vedtatt opprettet 1973 av Hedmark Kraftverk, Sør-Trøndelag Kraftselskap og Trondheim Elektrisitetsverk. Fellesselskapet fikk navnet Kraftverkene i Orkla (KVO). Konsesjonssøknad for samlet utbygging ble levert NVE i januar 1975 (første søknad for begrenset utbygging av Orkla/Grana i 1971), og godkjent av Stortinget i mai 1978 (tillatelser til noen endringer i planene ble gitt årene etter). Den planglagte neddemmingen av landområder skapte strid og det ble demonstrasjoner blant annet i Innerdalen i Kvikne i 1980. Utbyggingen kostet i alt 2737 millioner kroner (i 1985), medregnet kraftlinjer, noe som er omtrent 14 % over opprinnelige budsjett. Selve kraftverkene sto for omtrent halvparten av byggekostnadene, mens regulering utgjorde en firedel. Kraftverkene gir en samlet årsproduksjon på omkring 1.300 GWh. Utbyggingen omfattet fem magasiner, 100 km tunneler, og 100 km veier. Det gikk med over 5000 årsverk arbeidsinnsats i byggingen, mens det kreves om lag 30 personer til løpende drift av kraftverkene.

Orkla ved Vollan i Kvikne.

Fra 1978 til 1985 ble fem kraftverk langs Orkla satt i drift. Driftssentralen ble bygd 1982 og ligger på Berkåk i Rennebu, teknisk operatør er TrønderEnergi. Produksjonen i et middelår er 1250 millioner kWh. Investeringskostnaden ved utbyggingen var 3,10 kr/kWh (i 1986 korrigert for konsumprisindeks og kapitalkostnader i byggeperioden). Utbyggingen medførte neddemming av arealer og redusert vannføring i elvene. Utbyggingen omfattet Ulset, Litjfossen, Brattset, Grana og Svorkmo kraftverker. Anlegg av tunneler ble blant annet utført med fullprofil boremaskiner på opp mot 4,5 m. Magasinene er utført både som steinfyllingsdammer (f.eks. Falningsjøen) og betongdammer (f.eks. Sverjesjøen). Svorkmo kraftverk har ikke reguleringsmagasin, men tar vann direkte fra Orkla. Svorkmo kraftverk skulle blant annet bidra til å hindre at økt vannføring fra kraftverkene lenger oppe skulle skape isproblemer. Kraftverk nedstrøms utnytter vannføring fra kraftverk lenger opp i vassdraget slik at Svorkmo kraftverk kan utnytte vann fra alle kraftstasjonene ovenfor. Det totale nedbørsfeltet er 2642 km² og det totale årlige tilsiget er 1833 millioner m² vann.

Utbyggingen medførte reduserte vannføring i sideelver og endret vannføring i selve Orkla. Reguleringsmagasinene førte også til neddemming av følgende områder (dekar i tillegg til naturlige innsjøer): Falningssjøen 1900 dekar, Sverjesjøen 350 dekar, Innerdalen 6500 dekar, Nerskogen 6900 dekar, totalt havnet over 15.000 dekar mark under vann. Neddemmingene innebar også flytting av 13 setre, 3 naust og 23 hytter.

Kraftverk

Brattset kraftverk i Sør-Trøndelag

Kraftverkene i Orkla omfatter nedbørsfelt, magasin, tunneler og stasjoner i Hedmark og Sør-Trøndelag fylker:

Kraftverk	Årsproduksjon GWh	Effekt MW	Fallhøyde meter	Magasiner	Volum mill. m3	Nedbørsfelt km2	Merknad
Ulset	140	35	325	Falningsjøen og Sverjesjøen	132	225
Litjfossen	160	75	289	Innerdalsdammen	153	383
Brattset	400	80	273	Storfossdammen	2	1041	utnytter vann fra Ulset og Litjfossen, totalt nedbørsfelt
Grana	280	75	462	Granasjøen	139	292
Svorkmo	270	55	99	(ikke magasin)	0	2642	inntak direkte fra Orkla, nedbørsfelt omfatter vassdraget og kraftverkene ovenfor
sum	1250	320			426	2642

Eierstruktur

• Statkraft Energi AS 48,6 %
• TrønderEnergi AS 35,0 %
• Eidsiva vannkraft AS 12,0 %
• Nord Østerdal Kraftlag Andelsverk 4,4 %

Eksterne lenker

• kommunenvår.no om Kraftverkene i Orkla (KVO)
• Norges vassdrags- og energidirektorat