Hopp til innhold

Latvia: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
JhsBot (diskusjon | bidrag)
m Bytter ut Mal:Koordinater med Mal:Koord
Ebrambot (diskusjon | bidrag)
m r2.5.2) (robot legger til: ckb:لاتڤیا
Linje 397: Linje 397:
[[sl:Latvija]]
[[sl:Latvija]]
[[szl:Łotwa]]
[[szl:Łotwa]]
[[ckb:لاتڤیا]]
[[sr:Летонија]]
[[sr:Летонија]]
[[sh:Letonija]]
[[sh:Letonija]]

Sideversjonen fra 26. des. 2010 kl. 17:13

Republikken Latvia
Latvijas Republika

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Tēvzemei un Brīvībai
(latvisk: For fedreland og frihet)

Kart over Republikken Latvia

Ligger vedØstersjøen[1]
InnbyggernavnLatvier, latvisk
Grunnlagt18. november 1918
HovedstadRiga
TidssoneUTC+2
PostnummerLV-1919
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 123
64 589 km²
1,5 %
Vannfylt arealandel1,5 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 146
2 290 237 (2005)
Bef.tetthet35 innb./km²
HDI0,863 (2021)
StyreformRepublikk
PresidentValdis Zatlers
StatsministerValdis Dombrovskis
Offisielle språkLatvisk
Uavhengighet fraSovjetunionen
21. august 1991
ValutaLatviske lats
Nasjonaldag18. november
Nasjonalsang«Dievs, svētī Latviju!»
Toppnivådomene.lv
Landskode for telefon+371
Landskode for mobilnett247

Republikken Latvia eller Letland (I mellomkrigsårene ble betegnelsen Lettland også brukt på norsk) er et land i det nordøstlige Europa. Republikken grenser til Østersjøen i vest, til Estland i nord, til Russland i øst, til Hviterussland i sørøst og til Litauen i sør.

Naturgeografi

Utdypende artikkel: Latvias geografi

Satellittbilde fra mars 2003

Store deler av Latvia er skogkledt, og landet har over 12 000 små elver og over 3 000 sjøer. Lubānas er Latvias største innsjø (82 km²). Daugava er den lengste elven. Elvens totale lengde er 1 020 km, hvorav 367 km i Latvia.

Mestparten av landet består av fruktbare lavlandssletter, med noen åser øst i landet. Det høyeste punktet er Gaiziņkalns (eller Gaiziņš), som er 312 moh.

I nordvest ligger Rigabukta ut mot Østersjøen. Hovedstaden Riga ligger innerst i denne bukta ved utløpet til elva Daugava (tidligere Dvina eller Dyna på norsk). Andre større byer er Daugavpils lenger opp langs elva og Liepāja på vestkysten.

Klima

Latvisk klima er maritimt og temperert, med kjølige somre og moderat kalde, våte vintre.

I vest, ut mot Østersjøen, har landet en lang kystlinje, mens den går i en stor bue rundt Rigabukta, med hovedstaden Riga i midten. Innlandet består av småkuperte sletter som i øst stiger til et lavt platå med en lang rekke innsjøer og myrer. Det kjølige fuktige klimaet med moderat nedbør kan vinterstid gi noen svært kalde perioder.

Strekninger med furu og gran som blir brutt av beiteland og enger, dekker store områder av landet. Det rike dyrelivet omfatter både rødrev, gaupe og ekorn. Den svært sjeldne europeiske beveren er gjeninnført i mange skogområder rundt om i Latvia.

Demografi

Folkegrupper

Latviere er de opprinnelige innbyggerne i Latvia. Bare rundt 60 % av landets innbyggere er etniske latviere. Nesten 27,4 % er av russisk herkomst, og de utgjør den største minoriteten i landet. I noen byer, for eksempel Daugavpils og Rēzekne, er russere til og med i majoritet. Minoriteter fra andre land slik som Hviterussland, Ukraina, Polen og Litauen bor også i Latvia. Denne blandingen av folkeslag er stort sett et resultet av massiv innvandring under sovjettiden, hvilket reduserte andelen etniske latviere i landet fra rundt 77 % i 1935 til 52 % i 1989. [2]

Språk

Latvisk er et indoeuropeisk språk som tilhører den østbaltiske språkgruppe. Det skrives med latinske skrifttegn, men har egne diakritiske tegn som i hovedsak er hentet fra det tsjekkiske alfabetet. Språket er nærmest i slekt med samogitisk, litauisk og de nå utdødde gammelprøyssiske og seliske språkene.

Religion

De største religioner i Latvia er: protestantisme, romersk-katolisisme og gresk-katolisisme.

Historie

Utdypende artikkel: Latvias historie

Latvia er historisk oppdelt i Livland, Latgale, Zemgalen og Kurland. Etter at den tyske biskop Albert gikk i land i 1201 og grunnla Riga, ble området dominert av Den tyske Orden fram til 1500-tallet. Etter det fikk Storhertugdømmet Polen-Litauen større innflytelse. I 1621 ble Livland erobret av den svenske kongen Gustav II Adolf, og det ble svensk i 1629. På slutten av 1600-tallet drev Kurland gruvene på Eidsvoll og Kongsberg og forpaktet Flekkerøya ved Kristiansand. Hertugdømmet Kurland forble selvstendig. Etter slaget ved Poltava i 1709 ble Livland russisk, og Kurland fulgte etter i 1795. 18. november 1918 erklærte Latvia seg selvstendig fra Russland og fikk sin frihet 11. august 1920. 17. juni 1940 ble landet okkupert av sovjetiske styrker og ble en sovjetrepublikk. 58 000 latviere ble massedeportert til Sibir i 1941 og 1949.

6. september 1991 ble Latvia selvstendig fra Sovjetunionen.

I 2004 gble Latvia medlem av både EU og NATO.

Politikk og administrasjon

Latvia har en nasjonalforsamling (Saeima) med 100 representanter som blir direkte valgt for perioder på fire år. Presidenten blir valgt av nasjonalforsamlingen for fire år. Presidenten utnevner statsministeren som utpeker sin regjering, som må bekreftes gjennom en tillitsvotering i nasjonalforsamlingen.

20. september 2003 ble det avholdt en folkeavstemning der 66,9% av stemmene ble avgitt for at landet skulle gå inn i EU. 1. mai 2004 gikk Latvia inn i unionen. Landet har vært NATO-medlem siden 29. mars 2004. Latvias nasjonaldag er den 18. november.

Administrativ inndeling

Utdypende artikkel: Latvias fylker

Latvia er delt inn i 26 fylker (rajoni). Dessuten har 7 byer en spesiell status.

Næringsliv

Havnen i Riga på 1890-tallet

Etter frigjøringen har Latvia avskaffet planøkonomien og gått over til privat eie av selskaper, banker og land. Staten har dog beholdt delvis eierskap i noen store selskaper. Latvia ble WTO-medlem i februar 1999 og EU-medlem i mai 2004.

Overgangsøkonomien til Latvia ble hardt rammet av den russiske krisen i 1998, og etter dette har latviske myndigheter og selskaper orientert seg mer mot eksport til EU-land. Dette har minsket Latvias avhengighet av Russland.

Gjenværende problemer går på budsjettunderskudd og korrupsjon. Regjeringen forsøker å effektivisere skatteinnkrevingen for å få bukt med noe av underskuddet.

Bruttonasjonalproduktet var 26,53 milliarder amerikanske dollar i 2004.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP (vekst) (Verdensbanken) 10,19 % 2005, UNDP Database
BNP (vekst) (Eurostat) 10,5 % 2007, Eurostat (europa.eu)
Industriproduksjon 1,1 % Q2 2007, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2006 6,6 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Arbeidsløshet 10,0 % 2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser 2005 6,0 % 2005, UNDP Database
Renter 3 mnd 2006 4,38% 2006, Eurostat (europa.eu)
Handelsbalanse -2,41 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -2,00 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,02 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 6.608 US$ 2005, UNDP Database

Kultur

Utdypende artikkel: Latvias kultur

Latvisk kunsthåndverk inkluderer keramikk og lintøy.

Latvisk matkultur dreier seg for en stor del om enkel bondemat. Akkurat som i landene rundt, er vanlige ingredienser poteter, hvete, bygg, kål, løk, egg og svinekjøtt. Tradisjonell latvisk mat er ofte ganske fet og uten bruk av mye krydder.

Eksempler på tradisjonell mat inkluderer grå erter med løk og bacon, surkål, kald rødbetsuppe og potetsalat (rosols). Drikke er øl eller en drikk kalt kvass, laget på malt av bygg.

Latvia har en spesiell tradisjon med små vers på fire linjer, kalt dainas. Mange tusen av disse versene verserer fremdeles på folkemunne. Tradisjonen gjenfinnes også til en viss grad i Litauen. I 1878 bestemte en gruppe intellektuelle latviere i Moskva seg for å samle og utgi dainas i bokform. Oppgaven var større enn de ventet, og først 40 år senere ble det siste bindet i samlingen publisert. Den mest kjente personen fra dette prosjektet var Krišjanis Barons (født 31. oktober 1835, død 8. mars 1923). Totalt ble 217 800 vers samlet inn (inkludert varianter).

Se også

Kilder

  1. ^ Limits of Oceans and Seas, 3rd edition, avsnitt, vers eller paragraf 1[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ FNs POPIN-program om demografi i Latvia, ved Universitetet i Latvia (lest 3. januar 2007 15:00)

Eksterne lenker

(en) Latvia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons