Hopp til innhold

Lysekloster: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
BjornNbot (diskusjon | bidrag)
m Robot: Legger til kategorien Byggverk i Os (Hordaland)
Avilena (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
 
(43 mellomliggende versjoner av 28 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks bygning}}
{{koord|60|13|38.910|N|5|24|17.593|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Lysekloster plan.jpg|thumb|Grunnplan]]
[[Fil:Lysekloster plan.jpg|thumb|Grunnplan for Lyse Kloster ved [[Lysefjorden (Hordaland)|Lysefjorden]] i dagens [[Bjørnafjorden]] kommune sør for Bergen.]]
'''Lyse kloster''' ligger ved [[Lysefjorden (bygd i Os)|Lysefjorden]] ved foten av [[Lysehornet]] 27 km sør for [[Bergen]] sentrum i [[Os i Hordaland|Os]] kommune. Klosteret ble grunnlagt i [[1146]] av [[munk]]er fra [[Fountains Abbey]] i [[England]] og var i funksjon frem til [[1536]].
'''Lysekloster''', i [[middelalderen]] kalt ''Coenobium Vallis Lucidae'' på [[latin]], er et tidligere [[kloster]] som ligger ved [[Lysefjorden (bygd i Os)|Lysefjorden]] ved foten av [[Lysehornet]] 27 km sør for [[Bergen]] sentrum i Bjørnafjorden kommune. Klosteret ble grunnlagt i [[1146]] av [[munk]]er fra [[Fountains Abbey]] i [[England]] og var i funksjon frem til [[1536]]. Klosteret ble drevet av [[cistercienser]]munker [[1146]]–[[1536]]. Ruinene etter bygningene ble gravd ut 1822 og 1838 og [[restaurering|restaurert]] rundt 1930. ''Lysekloster'' er i 2019 en storgård på omkring 8000 dekar, et område som er en mindre del av det opprinnelige klostergodset.


==Om klosteret==
== Om klosteret ==
[[Fil:Lysekloster garden.jpg|thumb|[[Klostergård]]en]]
<div style="float:left;width:185px">
[[Fil:Lyse.jpg|thumb|left|150px|Skilt ved inngangen til Lyse kloster]]
[[Fil:Lysekloster ark.jpg|thumb|[[Romansk arkitektur|Romansk]] [[Bue (arkitektur)|bue]]]]
[[Ruin]]ene etter klosteranlegget er så godt bevart at de kan gi en oppfatning av hvordan [[kirke]]n og to av fløyene har vært utformet. Kirken er enskipet med to sidekapeller på hver side av koret. Innvendig måler den ca. 40×90 m.{{Omstridt|Enorm for å være enskipet; stemmer ikke med klostergård 20*20 m.}} Den har hatt flere portaler som forteller om klosterets ulike funksjoner: en som fører fra skipet ut i det fri i vest, en som gikk ut til [[klostergang]]en, en som kan ha hatt forbindelse til vestfløyen der [[Lekbror|legbrødrene]] hadde tilhold, en som gikk fra [[Kor (arkitektur)|koret]] til kirkegården via nordre [[kapell]], og endelig en som førte til søndre kapell og videre opp nattrappen til munkenes sovesal i østfløyens overetasje.
[[Fil:Lyse_kloster.jpg|thumb|left|150px|Søylerekke som er bevart]]
[[Fil:Lyse1.jpg|thumb|left|150px|Kapitel fra den bevarte søylerekken]]
[[Fil:Lyse2.jpg|thumb|left|150px|Kapitel fra den bevarte søylerekken]]
[[Fil:Lyse3.jpg|thumb|left|150px|Kapitel fra den bevarte søylerekken]]
</div>
[[Fil:Lysekloster garden.jpg|thumb|float|Klostergården]]
[[Fil:Lysekloster.JPG|thumb|float|Korsgang]]
[[Fil:Lysekloster ark.jpg|thumb|float|Romansk bue]]

Ruinene etter klosteranlegget er så godt bevart at de kan gi en oppfatning av hvordan [[kirke]]n og to av fløyene har vært utformet. Kirken er enskipet med to sidekapeller på hver side av koret. Innvendig måler den ca. 40×90 m. Den har hatt flere portaler som forteller om klosterets ulike funksjoner: en som fører fra skipet ut i det fri i vest, en som gikk ut til [[klostergang]]en, en som kan ha hatt forbindelse til vestfløyen der [[legbrødre]]ne hadde tilhold, en som gikk fra [[Kor (arkitektur)|koret]] til kirkegården via nordre [[kapell]], og endelig en som førte til søndre kapell og videre opp nattrappen til munkenes sovesal i østfløyens overetasje.


Etter det tradisjonelle mønsteret lå [[kapittelhus|kapittelsal]]en i østfløyen, nærmest kirken. To portaler fra korsgangen førte inn i det rikt utformete rommet, som den gangen var overhvelvet. Videre kom det smale parlatoriet, før passasjen ut fra klostergården til det som måtte finnes av bygninger utenfor selve anlegget. Fra gangen var det adkomst til det store rommet på enden av østfløyen. Dette kan ha vært dagrommet; munkenes arbeidsrom.
Etter det tradisjonelle mønsteret lå [[kapittelhus|kapittelsal]]en i østfløyen, nærmest kirken. To portaler fra korsgangen førte inn i det rikt utformete rommet, som den gangen var overhvelvet. Videre kom det smale parlatoriet, før passasjen ut fra klostergården til det som måtte finnes av bygninger utenfor selve anlegget. Fra gangen var det adkomst til det store rommet på enden av østfløyen. Dette kan ha vært dagrommet; munkenes arbeidsrom.


Sørfløyen er ikke så enkel å tolke fordi rester etter flere ombygninger er bevart. Det kan være en rimelig forklaring at det nærmest dagrommet lå en trapp som gikk opp til overetasjen, og at klosterets fengsel var plassert under trappen. Deretter kom det store [[refektorium|refektori]]et, og deretter kjøkkenet. På den andre siden av kjøkkenet lå vanligvis legbrødrenes matsal, men her har vi ikke sikre spor.
Sørfløyen er ikke så enkel å tolke, fordi rester etter flere ombygninger er bevart. Det kan være en rimelig forklaring at det nærmest dagrommet lå en trapp opp til overetasjen, og at klosterets [[fengsel]] var plassert under trappen. Deretter kom det store [[refektorium|refektori]]et, og deretter kjøkkenet. På den andre siden av kjøkkenet lå vanligvis legbrødrenes matsal, men her har vi ikke sikre spor.


Hvordan en eventuell vestfløy kan ha sett ut vet vi ikke i dag.
Hvordan en eventuell vestfløy kan ha sett ut, vet vi ikke i dag.


[[Kleberstein]] utgjorde mye av byggematerialet. Like nord for klosteret ligger et gammelt [[Steinbrudd|klebersteinsbrudd]], og noe kleberstein kan ha vært hentet fra de to gamle bruddene innerst i Vargavågen ved [[Halhjem]].<ref>http://samnanger-historielag.no/wp-content/uploads/2009/01/samnanger2000.pdf (s. 12)</ref>
==Klostergården==

<gallery>
Fil:Lyse.jpg|Skilt ved inngangen til Lyse kloster
Fil:Lyse_kloster.jpg|Søylerekke som er bevart
Fil:Lyse1.jpg|[[Kapitel]] fra den bevarte søylerekken
Fil:Lyse2.jpg|Kapitel fra den bevarte søylerekken
Fil:Lyse3.jpg|Kapitel fra den bevarte søylerekken
</gallery>
<gallery widths="400">
File:Lyse Abbey or Saint Mary's Abbey, Lyse (Lyse kloster, Lyse Mariakloster) Ruins of cistercian monastery 1146–1536, Lysekloster, Lyseklostervegen, Os, Norway November afternoon sunset Distorted panorama 2019-11-28 IMG 6056.jpg|Ruinene ligger rett ved Lyseklostervegen, få hundre meter fra [[Lysekloster hovedgård]] og [[Lysekloster kapell]] {{byline|type=Fortegnet panoramafoto|November 2019}}

File:Lyse Abbey (Lyse kloster, Lyse Mariakloster) Ruins of cistercian monastery 1146–1536, Lysekloster, Lyseklostervegen, Os, Norway Parked cars November afternoon sunset Distorted panorama 2019-11-28 IMG 6057.jpg|{{byline|type=Fortegnet panoramafoto|November 2019}}

File:Lyse Abbey or Saint Mary's Abbey, Lyse (Lyse kloster, Lyse Mariakloster) Ruins of cistercian monastery 1146–1536, Lysekloster, Lyseklostervegen, Os, Norway November afternoon sunset Distorted panorama 2019-11-28 IMG 6011.jpg|{{byline|type=Fortegnet panoramafoto|November 2019}}
</gallery>

== Klostergården ==
Klostergården er nesten 20 m i kvadrat. Den har vært omgitt av en rikt [[arkade]]rekke med [[bue (arkitektur)|rundbue]]te åpninger og dobbeltstilte søyler som står på en lav mur. Denne stammer fra siste halvdel av [[1100-tallet]]. Både den generelle utformingen og rommenes funksjon ser ut til å følge det tradisjonelle mønster for et [[Cistercienserordenen|cistercienserkloster]]. Dette gjelder også [[ikonografi]]en i [[Kapitel (arkitektur)|kapitel]]ene som er bevart.
Klostergården er nesten 20 m i kvadrat. Den har vært omgitt av en rikt [[arkade]]rekke med [[bue (arkitektur)|rundbue]]te åpninger og dobbeltstilte søyler som står på en lav mur. Denne stammer fra siste halvdel av [[1100-tallet]]. Både den generelle utformingen og rommenes funksjon ser ut til å følge det tradisjonelle mønster for et [[Cistercienserordenen|cistercienserkloster]]. Dette gjelder også [[ikonografi]]en i [[Kapitel (arkitektur)|kapitel]]ene som er bevart.


==Riving==
== Rivingen ==
Da reformasjonen ble innført i [[1536]] overtok danskekongen klosteret. Noen år seinere ga han påbud om å rive klosteret. I [[1578]] ble steinen fra klostermurene ført til [[Danmark]] og brukt i [[Kronborg slott]].
Med [[reformasjonen]] i [[1536]] overtok danskekongen [[Christian 3.]] klosteret. Noen år seinere ga han påbud om å rive klosteret. I [[1578]] ble steinen fra klostermurene ført til [[Danmark]] og brukt i [[Kronborg slott]].


== Den hvite damen ==
==Litteratur==
Flere kilder forteller om en «hvit dame» som vandrer rundt klosteret på kveldstid og om natten. Hun ble utsatt for en forferdelig ulykke med en traktor i 1960, da hun syklet langs veien og en traktor kjørte over henne. Det er usikkert om det var en ulykke siden det var naboen hennes som kjørte traktoren. Siden den gang har det vært mange rapporter om at en dame kledd i hvitt vandrer hvileløst rundt i nærheten av klosteret.
Det ryktes at Den hvite damen opprinnelig var islandsk, og stammet direkte fra de tidligste islandske bosettingene. Derfor er det også trolig Den hvite dame som går igjen også på [[Mýrdalshreppur|Myrdalssandur]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Årboken til [[Fortidsminneforeningen|Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]] ([[1987]])
* Årboken til [[Fortidsminneforeningen|Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]] ([[1987]])


==Eksterne lenker==
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{commonscat|Lyse kloster}}
* [http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_22.htm Norske klostre i middelalderen]
* [http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_22.htm Norske klostre i middelalderen]
*{{Kulturminne|6459}}
* {{Kulturminne|6459}}
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424263 Bergen byleksikon på nett, om Lysekloster]
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424263 Bergen byleksikon på nett, om Lysekloster]
* [http://www.sognafoto.no/bilde.asp?key=2100 Foto]
* [https://web.archive.org/web/20050319073308/http://www.sognafoto.no/bilde.asp?key=2100 Foto]
* [http://home.online.no/~aarvoll/lyse_kloster.htm Foto og beskrivelse]
* [https://web.archive.org/web/20041211025126/http://home.online.no/~aarvoll/lyse_kloster.htm Foto og beskrivelse]
* [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_hordaland/programmer_nrk_hordaland/4048284.html NRK-program om Lyse kloster]
* [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_hordaland/programmer_nrk_hordaland/4048284.html NRK-program om Lysekloster]

{{Kirkearkitektur}}
{{Kirkearkitektur}}
{{Portal|kunst}}
{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Fredete byggverk i Hordaland]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Klostre i Norge før reformasjonen]]
[[Kategori:Klostre i Norge før reformasjonen]]
[[Kategori:Kirker i Hordaland]]
[[Kategori:Kirker i Bjørnafjorden]]
[[Kategori:Middelalderen i Norge]]
[[Kategori:Middelalderen i Norge]]
[[Kategori:Cistercienserordenen]]
[[Kategori:Cistercienserordenens klostre]]
[[Kategori:Kulturminner i Os i Hordaland]]
[[Kategori:Kulturminner i Bjørnafjorden]]
[[Kategori:Kunsthistoriske bygninger]]
[[Kategori:Kunsthistoriske bygninger]]
[[Kategori:Katolske klostre]]
[[Kategori:Katolske klostre]]
[[Kategori:Klosterruiner i Norge]]
[[Kategori:Klosterruiner i Norge]]
[[Kategori:Johan Meyer]]
[[Kategori:Johan Meyer]]
[[Kategori:Byggverk i Os (Hordaland)]]

Siste sideversjon per 10. jul. 2023 kl. 22:44

Lysekloster
LandNorge
StedOs
Etablert12. århundre
Kart
Kart
Lyse kloster
60°13′40″N 5°24′20″Ø

Grunnplan for Lyse Kloster ved Lysefjorden i dagens Bjørnafjorden kommune sør for Bergen.

Lysekloster, i middelalderen kalt Coenobium Vallis Lucidaelatin, er et tidligere kloster som ligger ved Lysefjorden ved foten av Lysehornet 27 km sør for Bergen sentrum i Bjørnafjorden kommune. Klosteret ble grunnlagt i 1146 av munker fra Fountains Abbey i England og var i funksjon frem til 1536. Klosteret ble drevet av cisterciensermunker 11461536. Ruinene etter bygningene ble gravd ut 1822 og 1838 og restaurert rundt 1930. Lysekloster er i 2019 en storgård på omkring 8000 dekar, et område som er en mindre del av det opprinnelige klostergodset.

Om klosteret

[rediger | rediger kilde]
Klostergården
Romansk bue

Ruinene etter klosteranlegget er så godt bevart at de kan gi en oppfatning av hvordan kirken og to av fløyene har vært utformet. Kirken er enskipet med to sidekapeller på hver side av koret. Innvendig måler den ca. 40×90 m.[omstridt ] Den har hatt flere portaler som forteller om klosterets ulike funksjoner: en som fører fra skipet ut i det fri i vest, en som gikk ut til klostergangen, en som kan ha hatt forbindelse til vestfløyen der legbrødrene hadde tilhold, en som gikk fra koret til kirkegården via nordre kapell, og endelig en som førte til søndre kapell og videre opp nattrappen til munkenes sovesal i østfløyens overetasje.

Etter det tradisjonelle mønsteret lå kapittelsalen i østfløyen, nærmest kirken. To portaler fra korsgangen førte inn i det rikt utformete rommet, som den gangen var overhvelvet. Videre kom det smale parlatoriet, før passasjen ut fra klostergården til det som måtte finnes av bygninger utenfor selve anlegget. Fra gangen var det adkomst til det store rommet på enden av østfløyen. Dette kan ha vært dagrommet; munkenes arbeidsrom.

Sørfløyen er ikke så enkel å tolke, fordi rester etter flere ombygninger er bevart. Det kan være en rimelig forklaring at det nærmest dagrommet lå en trapp opp til overetasjen, og at klosterets fengsel var plassert under trappen. Deretter kom det store refektoriet, og deretter kjøkkenet. På den andre siden av kjøkkenet lå vanligvis legbrødrenes matsal, men her har vi ikke sikre spor.

Hvordan en eventuell vestfløy kan ha sett ut, vet vi ikke i dag.

Kleberstein utgjorde mye av byggematerialet. Like nord for klosteret ligger et gammelt klebersteinsbrudd, og noe kleberstein kan ha vært hentet fra de to gamle bruddene innerst i Vargavågen ved Halhjem.[1]

Klostergården

[rediger | rediger kilde]

Klostergården er nesten 20 m i kvadrat. Den har vært omgitt av en rikt arkaderekke med rundbuete åpninger og dobbeltstilte søyler som står på en lav mur. Denne stammer fra siste halvdel av 1100-tallet. Både den generelle utformingen og rommenes funksjon ser ut til å følge det tradisjonelle mønster for et cistercienserkloster. Dette gjelder også ikonografien i kapitelene som er bevart.

Med reformasjonen i 1536 overtok danskekongen Christian 3. klosteret. Noen år seinere ga han påbud om å rive klosteret. I 1578 ble steinen fra klostermurene ført til Danmark og brukt i Kronborg slott.

Den hvite damen

[rediger | rediger kilde]

Flere kilder forteller om en «hvit dame» som vandrer rundt klosteret på kveldstid og om natten. Hun ble utsatt for en forferdelig ulykke med en traktor i 1960, da hun syklet langs veien og en traktor kjørte over henne. Det er usikkert om det var en ulykke siden det var naboen hennes som kjørte traktoren. Siden den gang har det vært mange rapporter om at en dame kledd i hvitt vandrer hvileløst rundt i nærheten av klosteret. Det ryktes at Den hvite damen opprinnelig var islandsk, og stammet direkte fra de tidligste islandske bosettingene. Derfor er det også trolig Den hvite dame som går igjen også på Myrdalssandur.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]