Greta Garbo: Forskjell mellom sideversjoner
→Filmografi: norske titler |
→Referanser: +1 |
||
Linje 300: | Linje 300: | ||
<ref name=Herr>[http://www.sfi.se/en-GB/Swedish-film-database/Item/?type=MOVIE&itemid=18583 "Herrskapet Stockholm ute på inköp (1920)"] The Swedish Film Database, Swedish Film Institute. Retrieved 3 April 2012. {svensk}</ref> |
<ref name=Herr>[http://www.sfi.se/en-GB/Swedish-film-database/Item/?type=MOVIE&itemid=18583 "Herrskapet Stockholm ute på inköp (1920)"] The Swedish Film Database, Swedish Film Institute. Retrieved 3 April 2012. {svensk}</ref> |
||
}} |
}} |
||
== Kilder == |
|||
* Ragnar Wold og Leif-Erik Bech: ''Filmens stjerner'', Schibsted 1957 |
|||
==Eksterne lenker== |
==Eksterne lenker== |
Sideversjonen fra 20. apr. 2015 kl. 19:17
Greta Garbo | |||
---|---|---|---|
Promobilde for filmen Anna Karenina (1935). | |||
Født | Greta Lovisa Gustafsson 18. september 1905 Stockholm, Sverige | ||
Død | 15. april 1990 (84 år) New York City, New York, USA | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, filmskuespiller, teaterskuespiller | ||
Utdannet ved | Dramatens elevskola (1922–1924)[1] | ||
Far | Karl Alfred Gustafsson[2] | ||
Mor | Anna Lovisa Johansdotter[2] | ||
Søsken | Sven Gustafsson Alva Garbo | ||
Nasjonalitet | Sverige USA (1951–) | ||
Gravlagt | Skogskirkegården[3][4] | ||
Utmerkelser | Æres-Oscar (1954)[5] Kommandør av Nordstjerneordenen[6] Stjerne på Hollywood Walk of Fame Litteris et Artibus (1937)[7] Illis quorum (1985)[6] | ||
Aktive år | 1920–1941 | ||
Nettsted | https://www.gretagarbo.com | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
Greta Garbo (født Greta Lovisa Gustafsson 18. september 1905 i Stockholm, død 15. april 1990 i New York City), var en svensk filmskuespillerinne. Hun er kjent som en av filmhistoriens mest myteomspunne personer; berømt for sin karisma, klassiske skjønnhet og gåtefullhet.
Før gjennombruddet
Greta Lovisa Gustafsson vokste opp i enkle kår i en av Stockholms fattigste bydeler. Faren døde da hun var fjorten år og hun måtte tidlig tjene til livets opphold. Greta begynte å jobbe i en frisørsalong, senere ble hun ekspeditrise i et varemagasin. Hennes store drøm var å bli skuespillerinne, og mot alle odds kom hun gjennom nåløyet under en opptaksprøve på Dramaten, og mellom 1922 og 1924 studerte hun ved Dramatens elevskola i Stockholm. Her ble hennes særegne talent snart oppdaget av den svenske stjerneregissøren Maurits Stiller som ga henne kunstnernavnet Greta Garbo. Han sørget for at hun som 18 åring debuterte i en filmatisering av Gösta Berlings saga. Deretter fikk hun hovedrollen i 2 svenske spillefilmer og én tysk. Stiller overbeviste henne imidlertid om at fremtiden hennes var i USA, og med ham som hennes manager og nære venn dro de i 1925 sammen til Hollywood. Dette ble starten på en eksepsjonell filmkarriere.
Hollywoodårene
I USA skaffet Stiller henne kontrakt med filmselskapet MGM. Det internasjonale gjennombruddet kom med The Flesh and the Devil (1925) som umiddelbart gjorde henne til en av stumfilmens mest lysende stjerner. Det tette forholdet til Stiller kjølnet imidlertid i takt med Garbos stigende berømmelse. Han reiste tilbake til Sverige i 1928, der han døde kort tid etter. Dette skal ha gått svært hardt inn på Garbo, som likevel valgte å fortsette filmkarrieren. I motsetning til mange stumfilmstjerner, beholdt hun stjernestatusen da lydfilmen overtok. Tross sin mørke, monotone stemme og gebrokne engelsk, fascinerte hun nå kan hende i enda sterkere grad sitt publikum helt fra sin første talefilm Anna Christie i 1930. Suksessen ble fulgt opp med rollen som spion i Mata Hari (1932), samt Grand Hotel hvor hun spilte en danserinne.
En krangel med MGM om kontraktsbetingelser, resulterte i et toårig opphold i filmingen. Garbos store popularitet resulterte i at filmselskapet omsider gikk med på hennes noe uvanlige krav for datiden: hun skulle fra nå av selv få velge både filmmanus og sine motspillere. I tillegg gjorde en kraftig honorarøkning henne snart til en av Hollywoods rikeste kvinner.
Nå fulgte de filmene Garbo huskes mest for; i Dronning Christina (1934) fremstiller hun Christina av Sverige, den svenske dronningen som frasier seg tronen. Siden fulgte en tolkning av Leo Tolstojs Anna Karenina (1935) og den kanskje mest typiske Garbo-filmen av dem alle; Kameliadamen (1937) (engelsk: Camille). I 1939 kom hennes eneste komedie, Ninotchka, hvor hun spiller sovjetisk spion.
Andre verdenskrig innebar slutten for hennes karriere. Mye av MGMs inntekter hadde kommet fra kinovisninger i Europa hvor Garbo hadde et stort publikum. Med et tyskokkupert Europa stoppet denne pengestrømmen, og MGM måtte satse utelukkende på det amerikanske markedet. Garbos siste film, Two-faced Woman (1941), ble en fiasko og tjente inn for lite. Hun valgte med dette å avslutte karrieren i en alder av 37 år. Hun fikk flere lukrative filmtilbud etter krigen, men avslo. Hun valgte å bli amerikansk statsborger.
Frem til sin død i 1990 levde hun helt tilbaketrukket i en luksusleilighet i New York. Hun giftet seg aldri og fikk ingen barn. Greta Garbo var nominert til Oscar fire ganger. Hun mottok en æres-Oscar flere år etter krigen, men var ikke selv tilstede ved utdelingen. Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Myteomspunnet
Greta Garbo var kjent som en svært sky person. I årene som filmskuespillerinne skydde hun publisitet. Hun viste seg aldri på Hollywoods premierer og deltok ikke i filmbyens selskapsliv. Hun gav ingen intervjuer eller autografer, fanbrev ble ikke besvart. Hun reiste ofte inkognito, helst under falskt navn.
Det later til at Hollywoodfilmingen ikke var noe annet enn en jobb for henne. På filmsettet opptrådte hun alltid høyst profesjonelt. Hun fulgte alltid regissørens råd, likefullt lot hun til å spille rollene sine nærmest intuitivt. Bare unntaksvis behøvde man å bruke tid på å øve inn scener før filmingen kunne begynne. Garbos replikker satt som støpt. Hun stilte alltid opp til avtalt tid, og gikk alltid hjem nøyaktig på det klokkeslettet som var avtalt i kontrakten.
Greta Garbos tilbakeholdenhet og noe forretningsmessige væremåte ble bare forsterket etter at hun trakk seg tilbake. Hun omgikkes kun noen få, gode venner samt sin brors familie som flyttet til USA etter krigen. Alle forsøk på å få den myteomspunne kvinnen til å uttale seg offentlig, gi et intervju eller medvirke til en bok om sitt liv, mislyktes. Hun brukte mye av tiden sin på å reise, eller stenge seg inne i sitt hjem i uker av gangen. Da hun døde i 1990, var niesen enearving til hennes store formue.
Enkelte[hvem?] hevder at Garbo forble enslig på grunn av sin ubesvarte kjærlighet til en nær venninne fra dramastudiene, den svenske skuespilleren Mimi Pollak.[8] Garbos personlige brev kan indikere at hennes kjærlighet for Pollak varte til hennes død. Da Pollak fortalte at hun var gravid, svarte Garbo: «Vi kan ikke hjelpe for vår natur, slik Gud har skapt den. Men jeg har alltid ment at du og jeg hører sammen».
Barry Paris, som skrev en Garbo-biografi, påstår at hun var «teknisk sett bifil, hovedsakelig lesbisk, og i økende grad aseksuell ettersom årene gikk».[9]
Tross sitt amerikanske statsborgerskap, bevarte hun ifølge niesen sin følelsesmessige tilknytning til Sverige frem til sin død. Etter eget ønske ligger Greta Garbo begravd på Skogskyrkogården i Stockholm.
Filmografi
År | Tittel | Rolle | Regissør | Co-star | Anmerkninger |
---|---|---|---|---|---|
1920 | Herrskapet Stockholm ute på inköp | Eldre søster | En reklamefilm. Garbos segment[10] er ofte kjent som hvordan man ikke skal kle seg. Reklamen hadde premiære 12. desember 1920.[11][12] | ||
1921 | En lyckoriddare | Garbo var statist. | Ikke kreditert. Filmen er tapt. | ||
1921 | Konsum Stockholm Promo | Companion | [12] En reklamefilm | ||
1922 | Luffar-Petter | Greta | [12] En komedie på to filmruller. Garbos første rolle i en kommersiell film. | ||
1924 | Gösta Berling's Saga | Elizabeth Dohna | Mauritz Stiller | Lars Hanson | Garbos første hovedrolle i en spillefilm, regissert av hennes mentor, den berømte Mauritz Stiller. |
1925 | Die freudlose Gasse | Greta Rumfort | G. W. Pabst | Asta Nielsen | Garbo spiller hovedrollen i denne tyske filmen laget av den anerkjente regissøren G. W. Pabst. |
1926 | Torrent | Leonora Moreno også kjent som La Brunna |
Monta Bell | Ricardo Cortez | Garbos første film i USA. Alle av Garbos etterfølgende filmer er laget i Hollywood og produsert av MGM. |
1926 | The Temptress | Elena | Fred Niblo | Antonio Moreno | Stiller var opprinnelig tiltenkt regien av denne filmen, men hans måte å regissere på førte til konflikter ovenfor MGM produsenten Irving Thalberg som sparket ham. |
1926 | Flesh and the Devil | Felicitas | Clarence Brown | John Gilbert | Den første av syv filmer som var regissert av Clarence Brown som Garbo spilte i og første av fire filmer med John Gilbert som motspiller. |
1927 | Love | Anna Karenina | Edmund Goulding | John Gilbert | Etter Tolstoys roman Anna Karenina. |
1928 | The Divine Woman | Marianne | Victor Seastrom | Lars Hanson | Filmen har gått tapt, kun 9 minutter av filmen er kjent eksisterende. |
1928 | The Mysterious Lady | Tania Fedorova | Fred Niblo | Conrad Nagel | |
1928 | A Woman of Affairs | Diana Merrick Furness | Clarence Brown | John Gilbert | Den første av syv Garbo-filmer hvor hun spilte mot Lewis Stone som, med unntak av Wild Orchids, spilte støtteroller. |
1929 | Wild Orchids | Lillie Sterling | Sidney Franklin | Nils Asther | |
1929 | A Man's Man | Som seg selv | James Cruze | William Haines | Garbo og John Gilbert gjør cameo opptredner. Filmen har gått tapt. |
1929 | The Single Standard | Arden Stuart Hewlett | John S. Robertson | Nils Asther, John Mack Brown |
|
1929 | The Kiss | Irene Guarry | Jacques Feyder | Conrad Nagel | Garbos og MGMs siste stumfilm. |
År | Tittel | Rolle | Regissør | Co-star | Anmerkninger |
---|---|---|---|---|---|
1930 | Anna Christie | Anna Christie | Clarence Brown | Charles Bickford, Marie Dressler |
Garbos første talefilm samt første nominasjon til Oscar for beste skuespillerinne. |
1930 | Romance (Ditt navn er kjærlighet) | Madame Rita Cavallini | Clarence Brown | Gavin Gordon | Nominert—Academy Award for Best Actress |
1930 | Anna Christie | Anna Christie | Jacques Feyder | Hans Junkermann, Salka Viertel |
MGMs tyske versjon av Anna Christie som ble utgitt i 1930. Salka Viertel, Garbos nære venn, var senere medforfatter av flere av hennes filmmanus. |
1931 | Inspiration (Inspirasjon) | Yvonne Valbret | Clarence Brown | Robert Montgomery | |
1931 | Susan Lenox (Her Fall and Rise) | Susan Lenox | Robert Z. Leonard | Clark Gable | |
1931 | Mata Hari | Mata Hari | George Fitzmaurice | Ramon Novarro | Etter den stjernespekkede Grand Hotel, var dette den av Garbos filmer som spillte inn mest penger. |
1932 | Grand Hotel (Grand hotell) | Grusinskaya | Edmund Goulding | John Barrymore, Lionel Barrymore, Joan Crawford, Wallace Beery |
Academy Award for Best Picture |
1932 | As You Desire Me (Som du vil ha meg) | Zara aka Marie | George Fitzmaurice | Melvyn Douglas, Erich von Stroheim |
Første av tre filmer med Douglas. |
1933 | Queen Christina (Dronning Christina) | Queen Christina | Rouben Mamoulian | John Gilbert | |
1934 | The Painted Veil (Det brokete slør) | Katrin Koerber Fane | Richard Boleslavski | George Brent | |
1935 | Anna Karenina | Anna Karenina | Clarence Brown | Fredric March | New York Film Critics Circle Award for Best Actress |
1936 | Camille (Kameliadamen) | Marguerite Gautier | George Cukor | Robert Taylor | New York Film Critics Circle Award for Best Actress National Board of Review Best Acting Award Nominert—Academy Award for Best Actress |
1937 | Conquest (Maria Walewska) | Countess Marie Walewska | Clarence Brown | Charles Boyer | På grunn av totalkostnaden på denne ekstragagante produkjonen som overgikk sitt budsjett, blandet med dens dårlige mottakelse på kino, tape denne filmen USD 1 397 000. |
1939 | Ninotchka | Nina Ivanovna «Ninotchka» Yakushova | Ernst Lubitsch | Melvyn Douglas | National Board of Review Best Acting Award Nominert—Academy Award for Best Actress Nominert—New York Film Critics Circle Award for Best Actress |
1941 | Two-Faced Woman (Den lettsindige tvilling) | Karin Borg Blake | George Cukor | Melvyn Douglas | National Board of Review of Motion Pictures Best Acting Award |
Referanser
- ^ Svensk kvinnebiografisk leksikon ID GretaGarbo, besøkt 20. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Katarina kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/SSA/0009/C I/38 (1905), bildid: 00006820_00152», side(r) 118, besøkt 13. april 2018, «939.Sept.18,,1,,,,Greta Lovisa,Fader Gustafsson Karl Alfred, Arbetare/Moder Anna Lovisa Johansson Blekingeg. 32 (18)72 10/9»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Garbo, GRETA, besøkt 10. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 29. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Academy Awards Database, Academy Awards Database nominert-ID 1964, besøkt 2. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b phaleristica.com, besøkt 15. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskt kvinnobiografiskt lexikon, Svensk kvinnebiografisk leksikon ID GretaGarbo, besøkt 15. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lonely Garbo's love secret is exposed
- ^ Matt & Andrej Koymasky – Famous GLTB – Garbo
- ^ "Greta Garbo's first performance: a commercial." på YouTube, 27. desember 2010. Hentet 3. april 2012. This clip also features other "Garbo commercials" from 1920–21.
- ^ "Herrskapet Stockholm ute på inköp (1920)" The Swedish Film Database, Swedish Film Institute. Retrieved 3 April 2012. {svensk}
- ^ a b c The Saga of Gosta Berling (DVD). New York: Kino International. 2006. Mal:UPC.
Kilder
- Ragnar Wold og Leif-Erik Bech: Filmens stjerner, Schibsted 1957
Eksterne lenker
- (en) Greta Garbo på Internet Movie Database
- Artikkelen har ingen egenskaper for filmpersondatabaser i Wikidata
- (en) Greta Garbo hos Rotten Tomatoes