Hopp til innhold

Greta Garbo: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Ingen redigeringsforklaring
La til norske titler
Linje 126: Linje 126:
|-
|-
|{{FÅ|1927}}
|{{FÅ|1927}}
|''[[Love (1927 film)|Love]]''
|''[[Love (1927 film)|Love]]'' (Anna Karenina)
|Anna Karenina
|Anna Karenina
|{{Sortname|Edmund|Goulding}}
|{{Sortname|Edmund|Goulding}}
Linje 133: Linje 133:
|-
|-
|{{FÅ|1928}}
|{{FÅ|1928}}
|''[[The Divine Woman]]''
|''[[The Divine Woman]]'' (En guddommelig kvinne)
|Marianne
|Marianne
|{{Sortname|Victor|Seastrom}}
|{{Sortname|Victor|Seastrom}}
Linje 140: Linje 140:
|-
|-
|{{FÅ|1928}}
|{{FÅ|1928}}
|''[[The Mysterious Lady]]''
|''[[The Mysterious Lady]]'' (Triumf)
|Tania Fedorova
|Tania Fedorova
|{{Sortname|Fred|Niblo}}
|{{Sortname|Fred|Niblo}}
Linje 147: Linje 147:
|-
|-
|{{FÅ|1928}}
|{{FÅ|1928}}
|''[[A Woman of Affairs]]''
|''[[A Woman of Affairs]]'' (Den grønne hatt)
|Diana Merrick Furness
|Diana Merrick Furness
|{{Sortname|Clarence|Brown}}
|{{Sortname|Clarence|Brown}}
Linje 154: Linje 154:
|-
|-
|{{FÅ|1929}}
|{{FÅ|1929}}
|''[[Wild Orchids (1929 film)|Wild Orchids]]''
|''[[Wild Orchids (1929 film)|Wild Orchids]]'' (Ville orkidéer)
|Lillie Sterling
|Lillie Sterling
|{{Sortname|Sidney|Franklin|Sidney Franklin (director)}}
|{{Sortname|Sidney|Franklin|Sidney Franklin (director)}}
Linje 168: Linje 168:
|-
|-
|{{FÅ|1929}}
|{{FÅ|1929}}
|''[[The Single Standard]]''
|''[[The Single Standard]]'' (Den nye moral)
|Arden Stuart Hewlett
|Arden Stuart Hewlett
|{{Sortname|John S.|Robertson}}
|{{Sortname|John S.|Robertson}}

Sideversjonen fra 25. feb. 2016 kl. 20:48

Greta Garbo
Promobilde for filmen Anna Karenina (1935).
FødtGreta Lovisa Gustafsson
18. september 1905
Stockholm, Sverige
Død15. april 1990 (84 år)
New York City, New York, USA
BeskjeftigelseSkuespiller, filmskuespiller, teaterskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedDramatens elevskola (1922–1924)[1]
FarKarl Alfred Gustafsson[2]
MorAnna Lovisa Johansdotter[2]
SøskenSven Gustafsson
Alva Garbo
NasjonalitetSverige
USA (1951–)
GravlagtSkogskirkegården[3][4]
UtmerkelserÆres-Oscar (1954)[5]
Kommandør av Nordstjerneordenen[6]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Litteris et Artibus (1937)[7]
Illis quorum (1985)[6]
Aktive år1920–1941
Nettstedhttps://www.gretagarbo.com
IMDbIMDb
Signatur
Greta Garbos signatur
Greta Garbo på Commons

Greta Garbo (født Greta Lovisa Gustafsson 18. september 1905 i Stockholm, død 15. april 1990 i New York City), var en svensk filmskuespillerinne. Hun er kjent som en av filmhistoriens mest myteomspunne personer; berømt for sin karisma, klassiske skjønnhet og gåtefullhet.

Før gjennombruddet

Greta Lovisa Gustafsson vokste opp i enkle kår i en av Stockholms fattigste bydeler. Faren døde da hun var fjorten år og hun måtte tidlig tjene til livets opphold. Greta begynte å jobbe i en frisørsalong, senere ble hun ekspeditrise i et varemagasin. Hennes store drøm var å bli skuespillerinne, og mot alle odds kom hun gjennom nåløyet under en opptaksprøve på Dramaten, og mellom 1922 og 1924 studerte hun ved Dramatens elevskola i Stockholm. Her ble hennes særegne talent snart oppdaget av den svenske stjerneregissøren Maurits Stiller som ga henne kunstnernavnet Greta Garbo. Han sørget for at hun som 18 åring debuterte i en filmatisering av Gösta Berlings saga. Deretter fikk hun hovedrollen i 2 svenske spillefilmer og én tysk. Stiller overbeviste henne imidlertid om at fremtiden hennes var i USA, og med ham som hennes manager og nære venn dro de i 1925 sammen til Hollywood. Dette ble starten på en eksepsjonell filmkarriere.

Hollywoodårene

Greta Garbo i 1930.

I USA skaffet Stiller henne kontrakt med filmselskapet MGM. Det internasjonale gjennombruddet kom med The Flesh and the Devil (1925) som umiddelbart gjorde henne til en av stumfilmens mest lysende stjerner. Det tette forholdet til Stiller kjølnet imidlertid i takt med Garbos stigende berømmelse. Han reiste tilbake til Sverige i 1928, der han døde kort tid etter. Dette skal ha gått svært hardt inn på Garbo, som likevel valgte å fortsette filmkarrieren. I motsetning til mange stumfilmstjerner, beholdt hun stjernestatusen da lydfilmen overtok. Tross sin mørke, monotone stemme og gebrokne engelsk, fascinerte hun nå kan hende i enda sterkere grad sitt publikum helt fra sin første talefilm Anna Christie i 1930. Suksessen ble fulgt opp med rollen som spion i Mata Hari (1932), samt Grand Hotel hvor hun spilte en danserinne.

En krangel med MGM om kontraktsbetingelser, resulterte i et toårig opphold i filmingen. Garbos store popularitet resulterte i at filmselskapet omsider gikk med på hennes noe uvanlige krav for datiden: hun skulle fra nå av selv få velge både filmmanus og sine motspillere. I tillegg gjorde en kraftig honorarøkning henne snart til en av Hollywoods rikeste kvinner.

Nå fulgte de filmene Garbo huskes mest for; i Dronning Christina (1934) fremstiller hun Christina av Sverige, den svenske dronningen som frasier seg tronen. Siden fulgte en tolkning av Leo Tolstojs Anna Karenina (1935) og den kanskje mest typiske Garbo-filmen av dem alle; Kameliadamen (1937) (engelsk: Camille). I 1939 kom hennes eneste komedie, Ninotchka, hvor hun spiller sovjetisk spion.

Andre verdenskrig innebar slutten for hennes karriere. Mye av MGMs inntekter hadde kommet fra kinovisninger i Europa hvor Garbo hadde et stort publikum. Med et tyskokkupert Europa stoppet denne pengestrømmen, og MGM måtte satse utelukkende på det amerikanske markedet. Garbos siste film, Two-faced Woman (1941), ble en fiasko og tjente inn for lite. Hun valgte med dette å avslutte karrieren i en alder av 37 år. Hun fikk flere lukrative filmtilbud etter krigen, men avslo. Hun valgte å bli amerikansk statsborger.

Frem til sin død i 1990 levde hun helt tilbaketrukket i en luksusleilighet i New York. Hun giftet seg aldri og fikk ingen barn. Greta Garbo var nominert til Oscar fire ganger. Hun mottok en æres-Oscar flere år etter krigen, men var ikke selv tilstede ved utdelingen. Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Myteomspunnet

Greta Garbo var kjent som en svært sky person. I årene som filmskuespillerinne skydde hun publisitet. Hun viste seg aldri på Hollywoods premierer og deltok ikke i filmbyens selskapsliv. Hun gav ingen intervjuer eller autografer, fanbrev ble ikke besvart. Hun reiste ofte inkognito, helst under falskt navn.

Det later til at Hollywoodfilmingen ikke var noe annet enn en jobb for henne. På filmsettet opptrådte hun alltid høyst profesjonelt. Hun fulgte alltid regissørens råd, likefullt lot hun til å spille rollene sine nærmest intuitivt. Bare unntaksvis behøvde man å bruke tid på å øve inn scener før filmingen kunne begynne. Garbos replikker satt som støpt. Hun stilte alltid opp til avtalt tid, og gikk alltid hjem nøyaktig på det klokkeslettet som var avtalt i kontrakten.

Greta Garbos tilbakeholdenhet og noe forretningsmessige væremåte ble bare forsterket etter at hun trakk seg tilbake. Hun omgikkes kun noen få, gode venner samt sin brors familie som flyttet til USA etter krigen. Alle forsøk på å få den myteomspunne kvinnen til å uttale seg offentlig, gi et intervju eller medvirke til en bok om sitt liv, mislyktes. Hun brukte mye av tiden sin på å reise, eller stenge seg inne i sitt hjem i uker av gangen. Da hun døde i 1990, var niesen enearving til hennes store formue.

Enkelte[hvem?] hevder at Garbo forble enslig på grunn av sin ubesvarte kjærlighet til en nær venninne fra dramastudiene, den svenske skuespilleren Mimi Pollak.[8] Garbos personlige brev kan indikere at hennes kjærlighet for Pollak varte til hennes død. Da Pollak fortalte at hun var gravid, svarte Garbo: «Vi kan ikke hjelpe for vår natur, slik Gud har skapt den. Men jeg har alltid ment at du og jeg hører sammen».

Barry Paris, som skrev en Garbo-biografi, påstår at hun var «teknisk sett bifil, hovedsakelig lesbisk, og i økende grad aseksuell ettersom årene gikk».[9]

Tross sitt amerikanske statsborgerskap, bevarte hun ifølge niesen sin følelsesmessige tilknytning til Sverige frem til sin død. Etter eget ønske ligger Greta Garbo begravd på Skogskyrkogården i Stockholm.

Filmografi

Stumfilmer
År Tittel Rolle Regissør Co-star Anmerkninger
1920 Herrskapet Stockholm ute på inköp Eldre søster En reklamefilm. Garbos segment[10] er ofte kjent som hvordan man ikke skal kle seg. Reklamen hadde premiere 12. desember 1920.[11][12]
1921 En lyckoriddare Garbo var statist. Ikke kreditert. Filmen er tapt.
1921 Konsum Stockholm Promo Companion [12] En reklamefilm
1922 Luffar-Petter Greta [12] En komedie på to filmruller. Garbos første rolle i en kommersiell film.
1924 Gösta Berling's Saga Elizabeth Dohna Stiller, MauritzMauritz Stiller Hanson, LarsLars Hanson Garbos første hovedrolle i en spillefilm, regissert av hennes mentor, den berømte Mauritz Stiller.
1925 Die freudlose Gasse (Bak gledens maske) Greta Rumfort Pabst, G. W.G. W. Pabst Nielsen, AstaAsta Nielsen Garbo spiller hovedrollen i denne tyske filmen laget av den anerkjente regissøren G. W. Pabst.
1926 Torrent (Alt undtagen kjærlighet) Leonora Moreno
også kjent som La Brunna 		Bell, MontaMonta Bell Cortez, RicardoRicardo Cortez Garbos første film i USA. Alle av Garbos etterfølgende filmer er laget i Hollywood og produsert av MGM.
1926 The Temptress(Fristerinnen) Elena Niblo, FredFred Niblo Moreno, AntonioAntonio Moreno Stiller var opprinnelig tiltenkt regien av denne filmen, men hans måte å regissere på førte til konflikter ovenfor MGM produsenten Irving Thalberg som sparket ham.
1926 Flesh and the Devil (Eros) Felicitas Brown, ClarenceClarence Brown Gilbert, JohnJohn Gilbert Den første av syv filmer som var regissert av Clarence Brown som Garbo spilte i og første av fire filmer med John Gilbert som motspiller.
1927 Love (Anna Karenina) Anna Karenina Goulding, EdmundEdmund Goulding Gilbert, JohnJohn Gilbert Etter Tolstoys roman Anna Karenina.
1928 The Divine Woman (En guddommelig kvinne) Marianne Seastrom, VictorVictor Seastrom Hanson, LarsLars Hanson Filmen har gått tapt, kun 9 minutter av filmen er kjent eksisterende.
1928 The Mysterious Lady (Triumf) Tania Fedorova Niblo, FredFred Niblo Nagel, ConradConrad Nagel
1928 A Woman of Affairs (Den grønne hatt) Diana Merrick Furness Brown, ClarenceClarence Brown Gilbert, JohnJohn Gilbert Den første av syv Garbo-filmer hvor hun spilte mot Lewis Stone som, med unntak av Wild Orchids, spilte støtteroller.
1929 Wild Orchids (Ville orkidéer) Lillie Sterling Franklin, SidneySidney Franklin Asther, NilsNils Asther
1929 A Man's Man Som seg selv Cruze, JamesJames Cruze Haines, WilliamWilliam Haines Garbo og John Gilbert gjør cameo opptredner. Filmen har gått tapt.
1929 The Single Standard (Den nye moral) Arden Stuart Hewlett Robertson, John S.John S. Robertson Asther, NilsNils Asther,
Brown, John MackJohn Mack Brown
1929 The Kiss (Kysset) Irene Guarry Feyder, JacquesJacques Feyder Nagel, ConradConrad Nagel Garbos og MGMs siste stumfilm.
Lydfilmer
År Tittel Rolle Regissør Co-star Anmerkninger
1930 Anna Christie Anna Christie Brown, ClarenceClarence Brown Bickford, CharlesCharles Bickford,
Dressler, MarieMarie Dressler 		Garbos første talefilm samt første nominasjon til Oscar for beste skuespillerinne.
1930 Romance (Ditt navn er kjærlighet) Madame Rita Cavallini Brown, ClarenceClarence Brown Gordon, GavinGavin Gordon Nominert—Academy Award for Best Actress
1930 Anna Christie Anna Christie Feyder, JacquesJacques Feyder Junkermann, HansHans Junkermann,
Viertel, SalkaSalka Viertel 		MGMs tyske versjon av Anna Christie som ble utgitt i 1930. Salka Viertel, Garbos nære venn, var senere medforfatter av flere av hennes filmmanus.
1931 Inspiration (Inspirasjon) Yvonne Valbret Brown, ClarenceClarence Brown Montgomery, RobertRobert Montgomery
1931 Susan Lenox (Her Fall and Rise) Susan Lenox Leonard, Robert Z.Robert Z. Leonard Gable, ClarkClark Gable
1931 Mata Hari Mata Hari Fitzmaurice, GeorgeGeorge Fitzmaurice Novarro, RamonRamon Novarro Etter den stjernespekkede Grand Hotel, var dette den av Garbos filmer som spilte inn mest penger.
1932 Grand Hotel (Grand hotell) Grusinskaya Goulding, EdmundEdmund Goulding Barrymore, JohnJohn Barrymore,
Barrymore, LionelLionel Barrymore,
Crawford, JoanJoan Crawford,
Beery, WallaceWallace Beery 		Academy Award for Best Picture
1932 As You Desire Me (Som du vil ha meg) Zara aka Marie Fitzmaurice, GeorgeGeorge Fitzmaurice Douglas, MelvynMelvyn Douglas,
Stroheim, Erich vonErich von Stroheim 		Første av tre filmer med Douglas.
1933 Queen Christina (Dronning Christina) Queen Christina Mamoulian, RoubenRouben Mamoulian Gilbert, JohnJohn Gilbert
1934 The Painted Veil (Det brokete slør) Katrin Koerber Fane Boleslavski, RichardRichard Boleslavski Brent, GeorgeGeorge Brent
1935 Anna Karenina Anna Karenina Brown, ClarenceClarence Brown March, FredricFredric March New York Film Critics Circle Award for Best Actress
1936 Camille (Kameliadamen) Marguerite Gautier Cukor, GeorgeGeorge Cukor Taylor, RobertRobert Taylor New York Film Critics Circle Award for Best Actress
National Board of Review Best Acting Award
Nominert—Academy Award for Best Actress
1937 Conquest (Maria Walewska) Countess Marie Walewska Brown, ClarenceClarence Brown Boyer, CharlesCharles Boyer På grunn av totalkostnaden på denne ekstragagante produkjonen som overgikk sitt budsjett, blandet med dens dårlige mottakelse på kino, tape denne filmen USD 1 397 000.
1939 Ninotchka Nina Ivanovna «Ninotchka» Yakushova Lubitsch, ErnstErnst Lubitsch Douglas, MelvynMelvyn Douglas National Board of Review Best Acting Award
Nominert—Academy Award for Best Actress
Nominert—New York Film Critics Circle Award for Best Actress
1941 Two-Faced Woman (Den lettsindige tvilling) Karin Borg Blake Cukor, GeorgeGeorge Cukor Douglas, MelvynMelvyn Douglas National Board of Review of Motion Pictures Best Acting Award

Referanser

  1. ^ Svensk kvinnebiografisk leksikon ID GretaGarbo, besøkt 20. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Katarina kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/SSA/0009/C I/38 (1905), bildid: 00006820_00152», side(r) 118, besøkt 13. april 2018, «939.Sept.18,,1,,,,Greta Lovisa,Fader Gustafsson Karl Alfred, Arbetare/Moder Anna Lovisa Johansson Blekingeg. 32 (18)72 10/9»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Garbo, GRETA, besøkt 10. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, besøkt 29. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Academy Awards Database, Academy Awards Database nominert-ID 1964, besøkt 2. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b phaleristica.com, besøkt 15. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Svenskt kvinnobiografiskt lexikon, Svensk kvinnebiografisk leksikon ID GretaGarbo, besøkt 15. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Lonely Garbo's love secret is exposed
  9. ^ Matt & Andrej Koymasky – Famous GLTB – Garbo
  10. ^ "Greta Garbo's first performance: a commercial." på YouTube, 27. desember 2010. Hentet 3. april 2012. This clip also features other "Garbo commercials" from 1920–21.
  11. ^ "Herrskapet Stockholm ute på inköp (1920)" The Swedish Film Database, Swedish Film Institute. Retrieved 3 April 2012. {svensk}
  12. ^ a b c The Saga of Gosta Berling (DVD). New York: Kino International. 2006. Mal:UPC. 

Kilder

  • Ragnar Wold og Leif-Erik Bech: Filmens stjerner, Schibsted 1957

Eksterne lenker

(en) Greta Garbo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til:
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Greta_Garbo&oldid=15811494»