Hydra Tidal Energy Technology: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m Legger til autoritetsdata |
m Fjernet Kategori:Næringsliv i Troms og Finnmark; La til Kategori:Næringsliv i Troms via HotCat |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{infoboks firma}} |
|||
'''Hydra Tidal Energy Technology AS''' er en innovasjonsbedrift i [[Harstad]] som jobber med utviklingen av [[tidevannskraft]]verk. Selskapet ble grunnlagt i 2000 av gründer [[Svein Henriksen]]<ref>http://www.ht.no/incoming/article421924.ece</ref>, som idag er direktør for forskning og utvikling i selskapet.<ref>http://www.hydratidal.no/#!about</ref> Henriksen var lenge eneste ansatte i Hydra Tidal, men selskapet har idag en total stab seks personer.<ref>http://www.ht.no/incoming/article421924.ece</ref> Målsetningen er salg og eksport av teknologi og installasjoner, nasjonalt så vel som internasjonalt.<ref>http://www.ht.no/incoming/article421924.ece</ref> |
'''Hydra Tidal Energy Technology AS''' er en innovasjonsbedrift i [[Harstad]] som jobber med utviklingen av [[tidevannskraft]]verk. Selskapet ble grunnlagt i 2000 av gründer [[Svein Henriksen]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.ht.no/incoming/article421924.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-03-24 |arkiv-dato=2016-03-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160325064957/http://www.ht.no/incoming/article421924.ece |url-status=død }}</ref>, som idag er direktør for forskning og utvikling i selskapet.<ref>http://www.hydratidal.no/#!about {{Wayback|url=http://www.hydratidal.no/ |date=20101230203617 }}</ref> Henriksen var lenge eneste ansatte i Hydra Tidal, men selskapet har idag en total stab seks personer.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ht.no/incoming/article421924.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-03-24 |arkiv-dato=2016-03-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160325064957/http://www.ht.no/incoming/article421924.ece |url-status=død }}</ref> Målsetningen er salg og eksport av teknologi og installasjoner, nasjonalt så vel som internasjonalt.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ht.no/incoming/article421924.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-03-24 |arkiv-dato=2016-03-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160325064957/http://www.ht.no/incoming/article421924.ece |url-status=død }}</ref> |
||
==Morild II== |
==Morild II== |
||
| Linje 5: | Linje 6: | ||
===Teknologi=== |
===Teknologi=== |
||
Morild II er bygget og satt sammen i Harstad, og har en [[turbin]]diameter på 23 meter. Rotorbladene er laget i [[limtre]], noe som er med på å gi kraftverket [[oppdrift]].<ref>http://www.hydratidal.no/#!technology</ref> Det er enda usikkerhet knyttet til hvor store strømmengder som kan produseres fra kraftverket, men gründer Svein Henriksen påstår at kraftverket skal kunne forsyne halve Norge med kraft.<ref>http://www.ht.no/incoming/article306982.ece</ref> Det foreligger konkrete planer for en større utbygging i [[Moskstraumen]] i Lofoten. Den prosjekterte utbyggingen i Moskstraumen kan gi en strømproduksjon i Lofoten som er langt større enn hva regionen bruker av strøm idag.<ref>http://www.lofotposten.no/lokale_nyheter/article5517137.ece</ref> |
Morild II er bygget og satt sammen i Harstad, og har en [[turbin]]diameter på 23 meter. Rotorbladene er laget i [[limtre]], noe som er med på å gi kraftverket [[oppdrift]].<ref>http://www.hydratidal.no/#!technology {{Wayback|url=http://www.hydratidal.no/ |date=20101230203617 }}</ref> Det er enda usikkerhet knyttet til hvor store strømmengder som kan produseres fra kraftverket, men gründer Svein Henriksen påstår at kraftverket skal kunne forsyne halve Norge med kraft.<ref>http://www.ht.no/incoming/article306982.ece{{Død lenke|dato=februar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Det foreligger konkrete planer for en større utbygging i [[Moskstraumen]] i Lofoten. Den prosjekterte utbyggingen i Moskstraumen kan gi en strømproduksjon i Lofoten som er langt større enn hva regionen bruker av strøm idag.<ref>http://www.lofotposten.no/lokale_nyheter/article5517137.ece</ref> |
||
===Kostnader og ringvirkninger=== |
===Kostnader og ringvirkninger=== |
||
De totale kostnadene til utvikling og bygging av Morild II har kommer på tilsammen 100 millioner kroner. Dette er kostnader som er ventet å gå ned når kraftverket kommer i [[serieproduksjon]].<ref>http://www.kystensenergi.no/component/content/article/50-artikler/180-kompetanse-i-verdenstoppen</ref> Det er knyttet store |
De totale kostnadene til utvikling og bygging av Morild II har kommer på tilsammen 100 millioner kroner. Dette er kostnader som er ventet å gå ned når kraftverket kommer i [[serieproduksjon]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.kystensenergi.no/component/content/article/50-artikler/180-kompetanse-i-verdenstoppen |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-03-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305090634/http://www.kystensenergi.no/component/content/article/50-artikler/180-kompetanse-i-verdenstoppen |arkivdato=2016-03-05 |url-status=død }}</ref> Det er knyttet store forventninger til ringvirkningene prosjektet vil kunne føre med seg for regionen hvor krafrtverket bygges. Planen er at kraftverket skal kunne bygges i moduler, med leveranser fra ulike steder i landsdelen,<ref>{{Kilde www |url=http://www.kystensenergi.no/component/content/article/50-artikler/180-kompetanse-i-verdenstoppen |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-03-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305090634/http://www.kystensenergi.no/component/content/article/50-artikler/180-kompetanse-i-verdenstoppen |arkivdato=2016-03-05 |url-status=død }}</ref> og det er ventet at automatisert serieproduksjon kan gi flere hundre arbeidsplasser i Harstad.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ht.no/incoming/article421924.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-03-24 |arkiv-dato=2016-03-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160325064957/http://www.ht.no/incoming/article421924.ece |url-status=død }}</ref> Forventningene er også store til at en utbyggning i Moskstraumen vil kunne bety store muligheter for ringvirkninger lokalt der kraftverket settes i produksjon, og det opereres med anslag på 50-60 arbeidsplasser.<ref>http://www.lofotposten.no/lokale_nyheter/article5517137.ece</ref> |
||
===Støtte=== |
===Støtte=== |
||
Utviklingen av prototypen har fått støtte fra det statlige [[Enova]]<ref>http://www.regjeringen.no/mobil/nb/dep/oed/pressesenter/pressemeldinger/2010/apning-av-verdens-storste-flytende-tidev.html?id=625463</ref> og [[Innovasjon Norge]].<ref>http://www.ht.no/incoming/article306982.ece</ref> |
Utviklingen av prototypen har fått støtte fra det statlige [[Enova]]<ref>http://www.regjeringen.no/mobil/nb/dep/oed/pressesenter/pressemeldinger/2010/apning-av-verdens-storste-flytende-tidev.html?id=625463</ref> og [[Innovasjon Norge]].<ref>http://www.ht.no/incoming/article306982.ece{{Død lenke|dato=februar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> |
||
===Problemer=== |
===Problemer=== |
||
I |
I mars 2011 fant man feil på det strukturelle fagverket som var forårsaket av utmatting. Dette medførte at en del av verket falt av. Kraftverket måtte derfor tas til [[Svolvær]] i Lofoten for utbedringer.<ref>http://www.lofotposten.no/lokale_nyheter/article5528839.ece</ref> Selskapet insisterer på at de er et innovasjonsselskap, og at feil er forventet å oppstå når man driver med testing og utvikling.<ref>http://www.ht.no/incoming/article430725.ece {{Wayback|url=http://www.ht.no/incoming/article430725.ece |date=20170324083754 }}?</ref> |
||
===Miljø=== |
===Miljø=== |
||
Selskapet oppgir selv at 80% av anlegget kan [[resirkulere]]s etter sin levetid på 30 år. I en studie utarbeidet i samarbeid med [[Høgskolen i Harstad]] og [[Kunnskapsparken Nord AS]] oppgis det også at produksjon av kraftverket genererer 40% av [[ |
Selskapet oppgir selv at 80% av anlegget kan [[resirkulere]]s etter sin levetid på 30 år. I en studie utarbeidet i samarbeid med [[Høgskolen i Harstad]] og [[Kunnskapsparken Nord AS]] oppgis det også at produksjon av kraftverket genererer 40% av [[klimagassutslipp]]ene sammenlignet med produksjon av installasjoner til landbasert [[vindkraft]].<ref>http://www.hydratidal.no/#!environment {{Wayback|url=http://www.hydratidal.no/ |date=20101230203617 }}</ref> |
||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
<references/> |
<references/> |
||
== Eksterne lenker == |
|||
* {{Offisielle lenker}} |
|||
* {{Somelenker}} |
|||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
Siste sideversjon per 15. okt. 2023 kl. 10:18
| Hydra Tidal Energy Technology | |||
|---|---|---|---|
| Etablert | 2000 | ||
| Land | Norge | ||
Hydra Tidal Energy Technology AS er en innovasjonsbedrift i Harstad som jobber med utviklingen av tidevannskraftverk. Selskapet ble grunnlagt i 2000 av gründer Svein Henriksen[1], som idag er direktør for forskning og utvikling i selskapet.[2] Henriksen var lenge eneste ansatte i Hydra Tidal, men selskapet har idag en total stab seks personer.[3] Målsetningen er salg og eksport av teknologi og installasjoner, nasjonalt så vel som internasjonalt.[4]
Morild II
[rediger | rediger kilde]Hydra Tidal har utviklet tidevannskraftverket Morild II. Dette er en fullskala prototype på et flytende tidevannskraftverk som for tiden testes ut i Gimsøystraumen i Lofoten. Kraftverket ble åpnet av tidligere olje- og energiminister Terje Riis Johansen onsdag 23.11.2010.[5] Morild II er dermed verdens første flytende tidevannskraftverk.
Teknologi
[rediger | rediger kilde]Morild II er bygget og satt sammen i Harstad, og har en turbindiameter på 23 meter. Rotorbladene er laget i limtre, noe som er med på å gi kraftverket oppdrift.[6] Det er enda usikkerhet knyttet til hvor store strømmengder som kan produseres fra kraftverket, men gründer Svein Henriksen påstår at kraftverket skal kunne forsyne halve Norge med kraft.[7] Det foreligger konkrete planer for en større utbygging i Moskstraumen i Lofoten. Den prosjekterte utbyggingen i Moskstraumen kan gi en strømproduksjon i Lofoten som er langt større enn hva regionen bruker av strøm idag.[8]
Kostnader og ringvirkninger
[rediger | rediger kilde]De totale kostnadene til utvikling og bygging av Morild II har kommer på tilsammen 100 millioner kroner. Dette er kostnader som er ventet å gå ned når kraftverket kommer i serieproduksjon.[9] Det er knyttet store forventninger til ringvirkningene prosjektet vil kunne føre med seg for regionen hvor krafrtverket bygges. Planen er at kraftverket skal kunne bygges i moduler, med leveranser fra ulike steder i landsdelen,[10] og det er ventet at automatisert serieproduksjon kan gi flere hundre arbeidsplasser i Harstad.[11] Forventningene er også store til at en utbyggning i Moskstraumen vil kunne bety store muligheter for ringvirkninger lokalt der kraftverket settes i produksjon, og det opereres med anslag på 50-60 arbeidsplasser.[12]
Støtte
[rediger | rediger kilde]Utviklingen av prototypen har fått støtte fra det statlige Enova[13] og Innovasjon Norge.[14]
Problemer
[rediger | rediger kilde]I mars 2011 fant man feil på det strukturelle fagverket som var forårsaket av utmatting. Dette medførte at en del av verket falt av. Kraftverket måtte derfor tas til Svolvær i Lofoten for utbedringer.[15] Selskapet insisterer på at de er et innovasjonsselskap, og at feil er forventet å oppstå når man driver med testing og utvikling.[16]
Miljø
[rediger | rediger kilde]Selskapet oppgir selv at 80% av anlegget kan resirkuleres etter sin levetid på 30 år. I en studie utarbeidet i samarbeid med Høgskolen i Harstad og Kunnskapsparken Nord AS oppgis det også at produksjon av kraftverket genererer 40% av klimagassutslippene sammenlignet med produksjon av installasjoner til landbasert vindkraft.[17]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. mars 2016. Besøkt 24. mars 2011.
- ^ http://www.hydratidal.no/#!about Arkivert 30. desember 2010 hos Wayback Machine.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. mars 2016. Besøkt 24. mars 2011.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. mars 2016. Besøkt 24. mars 2011.
- ^ http://www.regjeringen.no/mobil/nb/dep/oed/pressesenter/pressemeldinger/2010/apning-av-verdens-storste-flytende-tidev.html?id=625463
- ^ http://www.hydratidal.no/#!technology Arkivert 30. desember 2010 hos Wayback Machine.
- ^ http://www.ht.no/incoming/article306982.ece[død lenke]
- ^ http://www.lofotposten.no/lokale_nyheter/article5517137.ece
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 24. mars 2011.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 24. mars 2011.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. mars 2016. Besøkt 24. mars 2011.
- ^ http://www.lofotposten.no/lokale_nyheter/article5517137.ece
- ^ http://www.regjeringen.no/mobil/nb/dep/oed/pressesenter/pressemeldinger/2010/apning-av-verdens-storste-flytende-tidev.html?id=625463
- ^ http://www.ht.no/incoming/article306982.ece[død lenke]
- ^ http://www.lofotposten.no/lokale_nyheter/article5528839.ece
- ^ http://www.ht.no/incoming/article430725.ece Arkivert 24. mars 2017 hos Wayback Machine.?
- ^ http://www.hydratidal.no/#!environment Arkivert 30. desember 2010 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
- (no) Hydra Tidal Energy Technology på Facebook
- (no) Hydra Tidal Energy Technology på LinkedIn
Autoritetsdata