Hopp til innhold

Mallorca: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
StigBot (diskusjon | bidrag)
Patruljører
677 326 redigeringer
Kadellar (diskusjon | bidrag)
73 redigeringer
Ingen redigeringsforklaring
 
(25 mellomliggende versjoner av 19 brukere er ikke vist)
Linje 10: Linje 10:
|antalløyer = 5
|antalløyer = 5
|størreøyer =
|størreøyer =
|areal = 3 640,11 [[km²]]
|areal = 3640.11
|areal_ref =
|høyestepunkt = [[Puig Major]]
|høyestepunkt = [[Puig Major]]
|høyde = 1445 [[moh]]
|høyde = 1445 [[moh]]
Linje 17: Linje 18:
|landstørsteby =
|landstørsteby =
|landstørstebybefolkning =
|landstørstebybefolkning =
⚫
|befolkning = 861430
|land1 =
|befolkningsår = 2016
|land1regiontittel =
|land1region =
|land1størsteby1 =
|land1størsteby1befolkning =
|land2 =
|land2regiontittel =
|land2region =
|land2størsteby =
|land2størstebybefolkning =
⚫
|befolkning = 790 763
|befolkningper = 2006
|befolkningstetthet = 217,2 innb. pr. km²
|befolkningsgrupper =
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Spania
|posisjonskart = Spania
Linje 37: Linje 27:
}}
}}
[[Fil:Palma_de_Mallorca.jpg|thumb|400px|Palma de Mallorca]]
[[Fil:Palma_de_Mallorca.jpg|thumb|400px|Palma de Mallorca]]
'''Mallorca''' (fra [[latin]] ''insula maior'' «stor øy») er en av øyene i øygruppen [[Balearene]] (''Islas Baleares'') som ligger i [[Middelhavet]] like utenfor kysten av [[Spania]]. Hovedstaden på øya er [[Palma de Mallorca]], som også er hovedstad i regionen Balearene. Øya ligger rundt 170 km fra Barcelona på fastlandet. Antallet fastboende er oppgitt til rundt 869 067 (2010) hvor bortimot 401 270 (2009) bor i hovedstaden Palma. De offisielle språk er [[katalansk]] og [[spansk]] (kastiljansk).
'''Mallorca''' (fra [[latin]] ''insula maior'' «stor øy») er en av øyene i øygruppen [[Balearene]] som ligger i [[Middelhavet]] like utenfor kysten av [[Spania]]. Hovedstaden på øya er [[Palma (Mallorca)|Palma]], som også er hovedstad i regionen Balearene. Øya ligger rundt 170&nbsp;km fra Barcelona på fastlandet. Den har en befolkning på {{formatnum:861430}} (2016).<ref>[http://www.ine.es/jaxiT3/Datos.htm?t=2910 Cifras oficiales de población resultantes de la revisión del Padrón municipal a 1 de enero], Instituto Nacional de Estadística. Lest 15. april 2017.</ref>


Mallorca er et velkjent turistmål og mange [[Pakketur|turister]] kommer dit for å sole seg og for å bade. Øyas økonomi har i de senere år vært basert på turisme fra nordlige Europa som i [[Skandinavia]] begynte tidlig på [[1950-tallet]]. I dag er flertallet av turistene fra [[Tyskland]] og [[Storbritannia]].
Mallorca er et velkjent turistmål. Øyas økonomi har i de senere år vært basert på turisme fra Europa begynte tidlig på [[1950-tallet]].


== Historie ==
== Historie ==
[[Fil:LeSeu(Jarvin).jpg |thumb|right|Le Seu-katedralen {{Byline|Jarle Vines}}]]
[[Fil:Kathedrale von Palma II.jpg|thumb|right|Le Seu-katedralen]]
=== Talayotkulturen ===
=== Talayotkulturen ===
Mallorca har vært bosatt siden oldtiden. Begravelseskamre og spor etter bosetninger fra den [[Paleolitikum|paleolittiske perioden]] (6000–4000 f.Kr.) har blitt avdekket. Ca 1300 år f.Kr. ble Mallorca bosatt av et folkeslag som var opphav til [[talayotkulturen]].
Mallorca har vært bosatt siden oldtiden. Begravelseskamre og spor etter bosetninger fra den [[Paleolitikum|paleolittiske perioden]] (6000–4000 f.Kr.) har blitt avdekket. Ca 1300 år f.Kr. ble Mallorca bosatt av et folkeslag som var opphav til [[talayotkulturen]].


=== Romertiden ===
=== Romertiden ===
Øya ble okkupert av [[Romerriket|romerne]] i år 123 f.Kr. under [[Quintus Caecilius Metellus Balearicus]], og øya fikk en oppblomstring under romersk styre hvor byer som Pollentia ([[Alcúdia]]), og Palmaria ([[Palma]]) ble grunnlagt. Den lokale økonomien var hovedsakelig basert på kultivering av [[olivenolje]], [[vin]]produksjon og [[saltutvinning]]. Romerne gav øya det offisielle navnet ''Insula Baliar Maior''. De best bevarte levningene fra den tiden finnes i Pollentia. Soldater fra Mallorca var velsett i den romerske militæret for sin dyktighet med slynge.
Øya ble okkupert av [[Romerriket|romerne]] i 123 f.Kr. under [[Quintus Caecilius Metellus Balearicus]], og øya fikk en oppblomstring under romersk styre hvor byer som Pollentia ([[Alcúdia]]), og Palmaria ([[Palma]]) ble grunnlagt. Den lokale økonomien var hovedsakelig basert på kultivering av [[olivenolje]], [[vin]]produksjon og [[saltutvinning]]. Romerne gav øya det offisielle navnet ''Insula Baliar Maior''. De best bevarte levningene fra den tiden finnes i Pollentia. Soldater fra Mallorca var velsett i den romerske militæret for sin dyktighet med slynge.


I år [[426]] e.Kr. herjet [[vandalene]] øya og la det inn under sitt kongedømme i år [[465]]. I [[534]] ble Mallorca erobret av [[Østromerriket]] og administrert som en del av provinsen [[Sardinia]]. Under det østromerske styret blomstret [[kristendom]]men og tallrike kirker ble bygd, men fra [[707]] ble øya en rekke ganger angrepet av [[muslim]]ske herjingsmenn fra Nord-Afrika.
I år [[426]] e.Kr. herjet [[vandalene]] øya og la det inn under sitt kongedømme i år [[465]]. I [[534]] ble Mallorca erobret av [[Østromerriket]] og administrert som en del av provinsen [[Sardinia]]. Under det østromerske styret blomstret [[kristendom]]men og tallrike kirker ble bygd, men fra [[707]] ble øya en rekke ganger angrepet av [[muslim]]ske herjingsmenn fra Nord-Afrika.


=== Underlagt islam ===
=== Underlagt Córdoba-kalifatet===
I [[902]] erobret den muslimske staten [[Córdoba-kalifatet]] Mallorca, noe som sikret øya fred for nordafrikanske banditter og førte til en ny vekst for øya. Da kalifatet var på sitt høyeste forbedret [[maurere]] jordbruket med overrislingsanlegg og utviklet den lokale industrien.'' Medina Mayurka'' (Palma) ble hovedstad og kulturelt sentrum. De arabiske badene i Palma ble bygd i denne tiden.
I [[902]] ble Mallorca erobret av den [[muslimsk]]e staten [[Córdoba-kalifatet]] i Sør-Spania. Det sikret øya fred for nordafrikanske banditter og førte til en ny vekst for øya. [[Maurere]] forbedret jordbruket med overrislingsanlegg og utviklet den lokale industrien.'' Medina Mayurka'' (Palma) ble hovedstad og kulturelt sentrum. De arabiske badene i Palma ble bygd i denne tiden.


=== Etter Córdoba-kalifatet ===
⚫
Etter at kalifatet gikk i oppløsning fra [[1015]] kom en ny og mer dekadent periode. Mallorca kom under styret til [[taifa]] av [[Denia]], og i årene [[1087]]&ndash;[[1114]] var øya selv et uavhengig taifa. I 1114 ble øya invadert av soldater fra [[Pisa]] i [[Italia]] og [[Catalonia]] på hærtokt. Palma ble beleiret i åtte måneder, og etter at byen hadde falt trakk de invaderende styrkene seg tilbake og ble erstattet av [[berbere]] fra [[Almoravidene]] i Nord-Afrika som styrte fram til [[1203]]. Berberne ble erstattet av det muslimske [[Almohader-dynastiet]] til [[1229]].
Etter at kalifatet gikk i oppløsning fra [[1015]] kom en ny og mer skiftende periode. Mallorca kom under styret til [[taifa]] av [[Denia]], og i årene [[1087]]&ndash;[[1114]] var øya selv et uavhengig taifa.


⚫
I 1114 ble øya invadert av soldater fra [[Pisa]] i [[Italia]] og [[Catalonia]] på hærtokt. Palma ble beleiret i åtte måneder, og etter at byen hadde falt trakk de invaderende styrkene seg tilbake og ble erstattet av [[berbere]] fra [[Almoravidene]] i [[Nord-Afrika]] som styrte fram til [[1203]]. Berberne ble erstattet av det muslimske [[Almohader-dynastiet]] til [[1229]].
⚫
=== Spanske Aragon ===
⚫
[[Fil:PortalsVells-Calvià-Mallorca-rafax.JPG|thumb|Portals Vells-bukta ved [[Calvià]], hulene er kjent for å være stedet hvor det ble hentet stein for å bygge katedralen.]]
⚫
I den påfølgende forvirringen og uroen gjennomførte kong [[Jakob I av Aragon]] en invasjon med 15&nbsp;000 mann og 1&nbsp;500 hester, og la øya inn under Aragon etter tre måneders hærtokt. Den [[31. desember]] [[1229]] marsjerte han med sine tropper inn i hovedstaden Palma.


⚫
=== Spanske Aragón ===
⚫
Etter at kong Jakob I døde i 1276 og hans kongedømme ble delt mellom hans sønner, ble Jakob II konge av det nye kongedømmet Mallorca. Mange betydningsfulle byggverk ble til på denne tiden, blant annet [[Le Seu-katedralen]] der de tre mallorcanske kongene ligger begravet. Det tok nesten 400 år å bygge katedralen ferdig. I [[1344]] invaderte kong [[Peter IV av Aragon]] øya og la den på nytt inn under kronen. Fra [[1479]] kom [[Kongeriket Aragón|kongedømmet Aragon]] inn i en dynastisk union med [[Castilla]], og Mallorca ble en del av det forente [[Spania]] under de [[katolsk]]e regentene [[Ferdinand II av Aragon]] og [[Isabella I av Castilla]].
⚫
[[Fil:PortalsVells-Calvià-Mallorca-rafax.JPG|thumb|Portals Vells-bukta ved [[Calviá]], hulene er kjent for å være stedet hvor det ble hentet stein for å bygge katedralen.]]
⚫
I den påfølgende forvirringen og uroen gjennomførte kong [[Jakob I av Aragón]] en invasjon med 15&nbsp;000 mann og 1&nbsp;500 hester, og la øya inn under Aragón etter tre måneders hærtokt. Den [[31. desember]] [[1229]] marsjerte han med sine tropper inn i hovedstaden Palma.

⚫
Etter at kong Jakob I døde i 1276 og hans kongedømme ble delt mellom hans sønner, ble Jakob II konge av det nye kongedømmet Mallorca. Mange betydningsfulle byggverk ble til på denne tiden, blant annet [[Le Seu-katedralen]] der de tre mallorcanske kongene ligger begravet. Det tok nesten 400 år å bygge katedralen ferdig. I [[1344]] invaderte kong [[Peter IV av Aragón]] øya og la den på nytt inn under kronen. Fra [[1479]] kom [[Kongeriket Aragón|kongedømmet Aragón]] inn i en dynastisk union med [[Castilla]], og Mallorca ble en del av det forente [[Spania]] under de [[katolsk]]e regentene [[Ferdinand II av Aragón]] og [[Isabella I av Castilla]].


[[Den spanske arvefølgekrigen]] ([[1701]]&ndash;[[1714]]) førte til at den dynastiske unionen ble erstattet med et forent spansk monarki. I [[1716]] gjorde forordningen ''[[Nueva Planta-dekretene]]'' til at Mallorca ble en del av den spanske provinsen ''Baleares'', som tilsvarer bortimot dagen provins ''Illes Balears'' og ble et selvstyrt samfunn.
[[Den spanske arvefølgekrigen]] ([[1701]]&ndash;[[1714]]) førte til at den dynastiske unionen ble erstattet med et forent spansk monarki. I [[1716]] gjorde forordningen ''[[Nueva Planta-dekretene]]'' til at Mallorca ble en del av den spanske provinsen ''Baleares'', som tilsvarer bortimot dagen provins ''Illes Balears'' og ble et selvstyrt samfunn.


=== Moderne turisme ===
=== Moderne turisme ===
Siden [[1950-tallet]] har masseturismen endret fysiognomi av både byen Palma og resten av øya, og omgjort den til et senter av attraksjoner for å tiltrekke seg utenlandske turister, spesielt fra [[Norden]] og [[Tyskland]]. Med turismen kom det også store mengder arbeidere fra fastlandet Spania og dette førte til en stor endring i øyas lokale tradisjoner, dets [[sosiolingvistikk|sosiolingvistiske]] kart, urbanisering og foretaksomhet.
Siden [[1950-tallet]] har masseturismen endret fysiognomi av både byen Palma og resten av øya, og omgjort den til et senter av attraksjoner for å tiltrekke seg utenlandske turister, spesielt fra [[Norden]] og [[Tyskland]]. Med turismen kom det også store mengder arbeidere fra fastlandet Spania og dette førte til en stor endring i øyas lokale tradisjoner, urbanisering og næringsliv.


[[Turisme]]n fikk Palma til å vokse betydelig med følger for immigrasjon. I [[1960]] besøkte 500 000 turister Mallorca. I [[1997]] var dette vokst til 6 739 700. I [[2001]] passerte mer enn 19 200 000 mennesker gjennom [[Son Sant Joan lufthavn]] ved Palma, og i tillegg kom ytterligere 1,5 millioner sjøvegen.
[[Turisme]]n fikk Palma til å vokse betydelig med følger for immigrasjon. I [[1960]] besøkte 500 000 turister Mallorca. I [[1997]] var dette vokst til 6 739 700. I [[2001]] passerte mer enn 19 200 000 mennesker gjennom [[Son Sant Joan lufthavn]] ved Palma, og i tillegg kom ytterligere 1,5 millioner sjøvegen.


De siste årenes utvikling av byfornyelser, de såkalte ''Pla Mirall'' (''Speilplanen'') har tiltrukket seg viktige grupper fremmedarbeidere fra utenfor Europa, spesielt [[Afrika]] og [[Sør-Amerika]]. Den [[14. november]] [[2005]] rapporterte den lokale dagsavisen ''[[Diario de Mallorca]]'' påstander om at amerikanske [[CIA]] benyttet flyplassen for sitt kontroversielle [[Ekstraordinær_bortføring|«ekstraordinære utleveringsprogram»]] (''«extraordinary rendition program»'').
De siste årenes utvikling av byfornyelser, de såkalte ''Pla Mirall'' (''Speilplanen'') har tiltrukket seg viktige grupper fremmedarbeidere fra utenfor Europa, spesielt [[Afrika]] og [[Sør-Amerika]]. Den [[14. november]] [[2005]] rapporterte den lokale dagsavisen ''[[Diario de Mallorca]]'' påstander om at amerikanske [[CIA]] benyttet flyplassen for sitt kontroversielle [[Ekstraordinær bortføring|«ekstraordinære utleveringsprogram»]] (''«extraordinary rendition program»'').

== Klima ==
{{Klimatabell|
|sted= Mallorca
|dataperiode=1990−2020

| Jan maks C= 14
| Feb maks C= 14
| Mar maks C= 16
| Apr maks C= 18
| Mai maks C= 21
| Jun maks C= 26
| Jul maks C= 29
| Aug maks C= 29
| Sep maks C= 26
| Okt maks C= 23
| Nov maks C= 18
| Des maks C= 16

| Jan min C= 10
| Feb min C= 9
| Mar min C= 10
| Apr min C= 12
| Mai min C= 15
| Jun min C= 19
| Jul min C= 22
| Aug min C= 23
| Sep min C= 21
| Okt min C= 18
| Nov min C= 14
| Des min C= 11

| Jan nedbør mm=28
| Feb nedbør mm=21
| Mar nedbør mm=17
| Apr nedbør mm=29
| Mai nedbør mm=14
| Jun nedbør mm=12
| Jul nedbør mm=4
| Aug nedbør mm=10
| Sep nedbør mm=27
| Okt nedbør mm=33
| Nov nedbør mm=45
| Des nedbør mm=22
|kilde= [https://www.vaeret1.com/europe/spain/balearic-islands/mallorca været i Mallorca]<!-- kilde (valgfri) -->}}


== Administrasjon ==
== Administrasjon ==
Linje 79: Linje 117:
|width="33%"|
|width="33%"|
* [[Alaró]]
* [[Alaró]]
* [[Alcúdia]]
* [[Alcudia]]
* [[Algaida]]
* [[Algaida]]
* [[Andratx]]
* [[Andrach]]
* [[Ariany]]
* [[Ariañy]]
* [[Artà]]
* [[Artá]]
* [[Banyalbufar]]
* [[Bañalbufar]]
* [[Binissalem]]
* [[Binisalem]]
* [[Búger]]
* [[Búger]]
* [[Bunyola]]
* [[Buñola]]
* [[Calvià]]
* [[Calviá]]
* [[Can Picafort]]
* [[Campanet]]
* [[Campanet]]
* [[Campos på Mallorca|Campos]]
* [[Campos (Balearene)|Campos]]
* [[Capdepera]]
* [[Capdepera]]
* [[Consell]]
* [[Consell]]
* [[Costitx]]
* [[Costich]]
* [[Deià]]
* [[Deyá]]
* [[Escorca]]
* [[Escorca]]
* [[Esporlas]]
⚫
|width="33%"|
* [[Esporles]]
* [[Estellenchs]]
⚫
|width="33%"|
* [[Estellencs]]
* [[Felanitx]]
* [[Felanich]]
* [[Fornalutx]]
* [[Fornaluch]]
* [[Inca i Spania|Inca]]
* [[Inca (Balearene)|Inca]]
* [[Lloret de Vistalegre]]
* [[Lloret de Vista Alegre]]
* [[Lloseta]]
* [[Lloseta]]
* [[Llubí]]
* [[Llubí]]
* [[Llucmajor]]
* [[Lluchmayor]]
* [[Manacor]]
* [[Manacor]]
* [[Mancor de la Vall]]
* [[Mancor del Valle]]
* [[Maria de la Salut]]
* [[María de la Salud]]
* [[Marratxí]]
* [[Marrachí]]
* [[Montuïri]]
* [[Montuiri]]
* [[Muro på Mallorca|Muro]]
* [[Muro (Balearene)|Muro]]
* [[Palma de Mallorca|Palma]]
* [[Palma de Mallorca]]
* [[Petra i Spania|Petra]]
* [[Petra (Balearene)|Petra]]
* [[sa Pobla]]
* [[Pollensa]]
|width="33%"|
|width="33%"|
* [[Pollença]]
* [[Porreras]]
* [[Porreres]]
* [[La Puebla]]
* [[Puigpunyent]]
* [[Puigpuñent]]
* [[Santa Eugènia]]
* [[Las Salinas]]
* [[San Juan (Balearene)|San Juan]]
* [[Santa Margalida]]
* [[Santa Maria del Camí]]
* [[San Lorenzo del Cardezar]]
* [[Santanyí]]
* [[Sancellas]]
* [[Santa Eugenia (Balearene)|Santa Eugenia]]
* [[Sant Joan]]
* [[Santa Margarita (Balearene)|Santa Margarita]]
* [[Sant Llorenç des Cardassar]]
* [[Selva på Mallorca|Selva]]
* [[Santa María del Camino]]
* [[Sencelles]]
* [[Santañí]]
* [[Ses Salines]]
* [[Selva (Balearene)|Selva]]
* [[Sineu]]
* [[Sinéu]]
* [[Sóller]]
* [[Sóller]]
* [[Son Servera]]
* [[Son Servera]]
* [[Valldemossa]]
* [[Valldemosa]]
* [[Vilafranca de Bonany]]
* [[Villafranca de Bonany]]
|}
|}

== Referanser ==
<references />


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* Løvland, Anita & Løvland, Birger (2008): ''Turguide til Mallorca. Menorca, Ibiza, Formentera''. ISBN: 9788279810438
* Løvland, Anita & Løvland, Birger (2008): ''Turguide til Mallorca. Menorca, Ibiza, Formentera''. ISBN 9788279810438
* Rosén, Göte (1990): ''Vägen till Palma''. Malmø. ISBN 91-7266-113-5
* Rosén, Göte (1990): ''Vägen till Palma''. Malmø. ISBN 91-7266-113-5


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Mallorca}}
* [http://www.chh.de.free.fr/fun/thumbnails.php?album=4 Billedgalleri om Mallorca]
* [http://www.chh.de.free.fr/fun/thumbnails.php?album=4 Billedgalleri om Mallorca]
* [http://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Maps_of_Mallorca Kart over Mallorca]
* [http://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Maps_of_Mallorca Kart over Mallorca]
* [http://www.mallorcaquality.com Turistinformasjon]
* [https://web.archive.org/web/20060303200316/http://www.mallorcaquality.com/ Turistinformasjon]

{{Mesternes Mester 2019}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Øyer i Balearene]]
[[Kategori:Øyer i Balearene]]
[[Kategori:Øyer i Spania]]
[[Kategori:Mallorca| ]]
[[Kategori:Mallorca| ]]

Siste sideversjon per 7. mar. 2024 kl. 19:36

Mallorca
Satellittbilde av Mallorca
Geografi
PlasseringMiddelhavet
ØygruppeBalearene
Antall øyer5
Areal 3 640,11 km²
Høyeste punktPuig Major (1445 moh)
Administrasjon
LandSpanias flagg Spania
Demografi
Befolkning861 430 (2016)
Befolkningstetthet236,65 innb./km²
Posisjon
Kart
Mallorca
39°37′00″N 2°59′00″Ø
Mallorca på Commons
Palma de Mallorca

Mallorca (fra latin insula maior «stor øy») er en av øyene i øygruppen Balearene som ligger i Middelhavet like utenfor kysten av Spania. Hovedstaden på øya er Palma, som også er hovedstad i regionen Balearene. Øya ligger rundt 170 km fra Barcelona på fastlandet. Den har en befolkning på 861 430 (2016).[1]

Mallorca er et velkjent turistmål. Øyas økonomi har i de senere år vært basert på turisme fra Europa begynte tidlig på 1950-tallet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Le Seu-katedralen

Talayotkulturen[rediger | rediger kilde]

Mallorca har vært bosatt siden oldtiden. Begravelseskamre og spor etter bosetninger fra den paleolittiske perioden (6000–4000 f.Kr.) har blitt avdekket. Ca 1300 år f.Kr. ble Mallorca bosatt av et folkeslag som var opphav til talayotkulturen.

Romertiden[rediger | rediger kilde]

Øya ble okkupert av romerne i 123 f.Kr. under Quintus Caecilius Metellus Balearicus, og øya fikk en oppblomstring under romersk styre hvor byer som Pollentia (Alcúdia), og Palmaria (Palma) ble grunnlagt. Den lokale økonomien var hovedsakelig basert på kultivering av olivenolje, vinproduksjon og saltutvinning. Romerne gav øya det offisielle navnet Insula Baliar Maior. De best bevarte levningene fra den tiden finnes i Pollentia. Soldater fra Mallorca var velsett i den romerske militæret for sin dyktighet med slynge.

I år 426 e.Kr. herjet vandalene øya og la det inn under sitt kongedømme i år 465. I 534 ble Mallorca erobret av Østromerriket og administrert som en del av provinsen Sardinia. Under det østromerske styret blomstret kristendommen og tallrike kirker ble bygd, men fra 707 ble øya en rekke ganger angrepet av muslimske herjingsmenn fra Nord-Afrika.

Underlagt Córdoba-kalifatet[rediger | rediger kilde]

I 902 ble Mallorca erobret av den muslimske staten Córdoba-kalifatet i Sør-Spania. Det sikret øya fred for nordafrikanske banditter og førte til en ny vekst for øya. Maurere forbedret jordbruket med overrislingsanlegg og utviklet den lokale industrien. Medina Mayurka (Palma) ble hovedstad og kulturelt sentrum. De arabiske badene i Palma ble bygd i denne tiden.

Etter Córdoba-kalifatet[rediger | rediger kilde]

Etter at kalifatet gikk i oppløsning fra 1015 kom en ny og mer skiftende periode. Mallorca kom under styret til taifa av Denia, og i årene 1087–1114 var øya selv et uavhengig taifa.

I 1114 ble øya invadert av soldater fra Pisa i Italia og Catalonia på hærtokt. Palma ble beleiret i åtte måneder, og etter at byen hadde falt trakk de invaderende styrkene seg tilbake og ble erstattet av berbere fra Almoravidene i Nord-Afrika som styrte fram til 1203. Berberne ble erstattet av det muslimske Almohader-dynastiet til 1229.

Spanske Aragón[rediger | rediger kilde]

Portals Vells-bukta ved Calviá, hulene er kjent for å være stedet hvor det ble hentet stein for å bygge katedralen.

I den påfølgende forvirringen og uroen gjennomførte kong Jakob I av Aragón en invasjon med 15 000 mann og 1 500 hester, og la øya inn under Aragón etter tre måneders hærtokt. Den 31. desember 1229 marsjerte han med sine tropper inn i hovedstaden Palma.

Etter at kong Jakob I døde i 1276 og hans kongedømme ble delt mellom hans sønner, ble Jakob II konge av det nye kongedømmet Mallorca. Mange betydningsfulle byggverk ble til på denne tiden, blant annet Le Seu-katedralen der de tre mallorcanske kongene ligger begravet. Det tok nesten 400 år å bygge katedralen ferdig. I 1344 invaderte kong Peter IV av Aragón øya og la den på nytt inn under kronen. Fra 1479 kom kongedømmet Aragón inn i en dynastisk union med Castilla, og Mallorca ble en del av det forente Spania under de katolske regentene Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla.

Den spanske arvefølgekrigen (1701–1714) førte til at den dynastiske unionen ble erstattet med et forent spansk monarki. I 1716 gjorde forordningen Nueva Planta-dekretene til at Mallorca ble en del av den spanske provinsen Baleares, som tilsvarer bortimot dagen provins Illes Balears og ble et selvstyrt samfunn.

Moderne turisme[rediger | rediger kilde]

Siden 1950-tallet har masseturismen endret fysiognomi av både byen Palma og resten av øya, og omgjort den til et senter av attraksjoner for å tiltrekke seg utenlandske turister, spesielt fra Norden og Tyskland. Med turismen kom det også store mengder arbeidere fra fastlandet Spania og dette førte til en stor endring i øyas lokale tradisjoner, urbanisering og næringsliv.

Turismen fikk Palma til å vokse betydelig med følger for immigrasjon. I 1960 besøkte 500 000 turister Mallorca. I 1997 var dette vokst til 6 739 700. I 2001 passerte mer enn 19 200 000 mennesker gjennom Son Sant Joan lufthavn ved Palma, og i tillegg kom ytterligere 1,5 millioner sjøvegen.

De siste årenes utvikling av byfornyelser, de såkalte Pla Mirall (Speilplanen) har tiltrukket seg viktige grupper fremmedarbeidere fra utenfor Europa, spesielt Afrika og Sør-Amerika. Den 14. november 2005 rapporterte den lokale dagsavisen Diario de Mallorca påstander om at amerikanske CIA benyttet flyplassen for sitt kontroversielle «ekstraordinære utleveringsprogram» («extraordinary rendition program»).

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimadata for Mallorca
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 14 14 16 18 21 26 29 29 26 23 18 16 20,8
Normal min. temp. °C 10 9 10 12 15 19 22 23 21 18 14 11 15
Nedbør (mm) 28 21 17 29 14 12 4 10 27 33 45 22

Administrasjon[rediger | rediger kilde]

Kommuner på Mallorca

Øya er delt inn i kommunene:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cifras oficiales de población resultantes de la revisión del Padrón municipal a 1 de enero, Instituto Nacional de Estadística. Lest 15. april 2017.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Løvland, Anita & Løvland, Birger (2008): Turguide til Mallorca. Menorca, Ibiza, Formentera. ISBN 9788279810438
  • Rosén, Göte (1990): Vägen till Palma. Malmø. ISBN 91-7266-113-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mallorca&oldid=24318370»