Mallorca: Forskjell mellom sideversjoner
m Tilbakestilte endring av 80.213.237.66 (bidrag) til siste versjon av 85.19.64.66 |
lenke |
||
| Linje 62: | Linje 62: | ||
Etter at kong Jakob I døde i 1276 og hans kongedømme ble delt mellom hans sønner, ble Jakob II konge av det nye kongedømmet Mallorca. Mange betydningsfulle byggverk ble til på denne tiden, blant annet [[Le Seu-katedralen]] der de tre mallorcanske kongene ligger begravet. Det tok nesten 400 år å bygge katedralen ferdig. I [[1344]] invaderte kong [[Peter IV av Aragon]] øya og la den på nytt inn under kronen. Fra [[1479]] kom [[Kongeriket Aragón|kongedømmet Aragon]] inn i en dynastisk union med [[Castilla]], og Mallorca ble en del av det forente [[Spania]] under de [[katolsk]]e regentene [[Ferdinand II av Aragon]] og [[Isabella I av Castilla]]. |
Etter at kong Jakob I døde i 1276 og hans kongedømme ble delt mellom hans sønner, ble Jakob II konge av det nye kongedømmet Mallorca. Mange betydningsfulle byggverk ble til på denne tiden, blant annet [[Le Seu-katedralen]] der de tre mallorcanske kongene ligger begravet. Det tok nesten 400 år å bygge katedralen ferdig. I [[1344]] invaderte kong [[Peter IV av Aragon]] øya og la den på nytt inn under kronen. Fra [[1479]] kom [[Kongeriket Aragón|kongedømmet Aragon]] inn i en dynastisk union med [[Castilla]], og Mallorca ble en del av det forente [[Spania]] under de [[katolsk]]e regentene [[Ferdinand II av Aragon]] og [[Isabella I av Castilla]]. |
||
[[Den spanske arvefølgekrigen]] ([[1701]]–[[1714]]) førte til at den dynastiske unionen ble erstattet med et forent spansk monarki. I [[1716]] gjorde forordningen ''[[ |
[[Den spanske arvefølgekrigen]] ([[1701]]–[[1714]]) førte til at den dynastiske unionen ble erstattet med et forent spansk monarki. I [[1716]] gjorde forordningen ''[[Nueva Planta-dekretene]]'' til at Mallorca ble en del av den spanske provinsen ''Baleares'', som tilsvarer bortimot dagen provins ''Illes Balears'' og ble et selvstyrt samfunn. |
||
=== Moderne turisme === |
=== Moderne turisme === |
||
Sideversjonen fra 7. nov. 2014 kl. 13:47
| Mallorca | |||
|---|---|---|---|
 Satellittbilde av Mallorca | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Middelhavet | ||
| Øygruppe | Balearene | ||
| Antall øyer | 5 | ||
| Areal | 3 640,11 km² km² | ||
| Høyeste punkt | Puig Major (1445 moh) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Spania | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 790 763 (2006) | ||
| Befolkningstetthet | 217,2 innb. pr. km² | ||
| Posisjon | |||
 Mallorca 39°37′00″N 2°59′00″Ø | |||
Mallorca (fra latin insula maior («stor øy») er en av øyene i øygruppen Balearene (Islas Baleares) som ligger i Middelhavet like utenfor kysten av Spania. Hovedstaden på øya er Palma de Mallorca, som også er hovedstad i regionen Balearene. Øya ligger rundt 170 km fra Barcelona på fastlandet. Antallet fastboende er oppgitt til rundt 869 067 (2010) hvor bortimot 401 270 (2009) bor i hovedstaden Palma. De offisielle språk er katalansk og spansk (kastiljansk).
Mallorca er et velkjent turistmål og mange turister kommer dit for å sole seg og for å bade. Øyas økonomi har i de senere år vært basert på turisme fra nordlige Europa som i Skandinavia begynte tidlig på 1950-tallet. I dag er flertallet av turistene fra Tyskland og Storbritannia.
Historie
Talayotkulturen
Mallorca har vært bosatt siden oldtiden. Begravelseskamre og spor etter bosetninger fra den paleolittiske perioden (6000–4000 f.Kr.) har blitt avdekket. Ca 1300 år f.Kr. ble Mallorca bosatt av et folkeslag som var opphav til talayotkulturen.
Romertiden
Øya ble okkupert av romerne i år 123 f.Kr. under Quintus Caecilius Metellus Balearicus, og øya fikk en oppblomstring under romersk styre hvor byer som Pollentia (Alcúdia), og Palmaria (Palma) ble grunnlagt. Den lokale økonomien var hovedsakelig basert på kultivering av olivenolje, vinproduksjon og saltutvinning. Romerne gav øya det offisielle navnet Insula Baliar Maior. De best bevarte levningene fra den tiden finnes i Pollentia. Soldater fra Mallorca var velsett i den romerske militæret for sin dyktighet med slynge.
I år 426 e.Kr. herjet vandalene øya og la det inn under sitt kongedømme i år 465. I 534 ble Mallorca erobret av Østromerriket og administrert som en del av provinsen Sardinia. Under det østromerske styret blomstret kristendommen og tallrike kirker ble bygd, men fra 707 ble øya en rekke ganger angrepet av muslimske herjingsmenn fra Nord-Afrika.
Underlagt islam
I 902 erobret den muslimske staten Córdoba-kalifatet Mallorca, noe som sikret øya fred for nordafrikanske banditter og førte til en ny vekst for øya. Da kalifatet var på sitt høyeste forbedret maurere jordbruket med overrislingsanlegg og utviklet den lokale industrien. Medina Mayurka (Palma) ble hovedstad og kulturelt sentrum. De arabiske badene i Palma ble bygd i denne tiden.
Etter at kalifatet gikk i oppløsning fra 1015 kom en ny og mer dekadent periode. Mallorca kom under styret til taifa av Denia, og i årene 1087–1114 var øya selv et uavhengig taifa. I 1114 ble øya invadert av soldater fra Pisa i Italia og Catalonia på hærtokt. Palma ble beleiret i åtte måneder, og etter at byen hadde falt trakk de invaderende styrkene seg tilbake og ble erstattet av berbere fra Almoravidene i Nord-Afrika som styrte fram til 1203. Berberne ble erstattet av det muslimske Almohader-dynastiet til 1229.
Spanske Aragon
I den påfølgende forvirringen og uroen gjennomførte kong Jakob I av Aragon en invasjon med 15 000 mann og 1 500 hester, og la øya inn under Aragon etter tre måneders hærtokt. Den 31. desember 1229 marsjerte han med sine tropper inn i hovedstaden Palma.
Etter at kong Jakob I døde i 1276 og hans kongedømme ble delt mellom hans sønner, ble Jakob II konge av det nye kongedømmet Mallorca. Mange betydningsfulle byggverk ble til på denne tiden, blant annet Le Seu-katedralen der de tre mallorcanske kongene ligger begravet. Det tok nesten 400 år å bygge katedralen ferdig. I 1344 invaderte kong Peter IV av Aragon øya og la den på nytt inn under kronen. Fra 1479 kom kongedømmet Aragon inn i en dynastisk union med Castilla, og Mallorca ble en del av det forente Spania under de katolske regentene Ferdinand II av Aragon og Isabella I av Castilla.
Den spanske arvefølgekrigen (1701–1714) førte til at den dynastiske unionen ble erstattet med et forent spansk monarki. I 1716 gjorde forordningen Nueva Planta-dekretene til at Mallorca ble en del av den spanske provinsen Baleares, som tilsvarer bortimot dagen provins Illes Balears og ble et selvstyrt samfunn.
Moderne turisme
Siden 1950-tallet har masseturismen endret fysiognomi av både byen Palma og resten av øya, og omgjort den til et senter av attraksjoner for å tiltrekke seg utenlandske turister, spesielt fra Norden og Tyskland. Med turismen kom det også store mengder arbeidere fra fastlandet Spania og dette førte til en stor endring i øyas lokale tradisjoner, dets sosiolingvistiske kart, urbanisering og foretaksomhet.
Turismen fikk Palma til å vokse betydelig med følger for immigrasjon. I 1960 besøkte 500 000 turister Mallorca. I 1997 var dette vokst til 6 739 700. I 2001 passerte mer enn 19 200 000 mennesker gjennom Son Sant Joan lufthavn ved Palma, og i tillegg kom ytterligere 1,5 millioner sjøvegen.
De siste årenes utvikling av byfornyelser, de såkalte Pla Mirall (Speilplanen) har tiltrukket seg viktige grupper fremmedarbeidere fra utenfor Europa, spesielt Afrika og Sør-Amerika. Den 14. november 2005 rapporterte den lokale dagsavisen Diario de Mallorca påstander om at amerikanske CIA benyttet flyplassen for sitt kontroversielle «ekstraordinære utleveringsprogram» («extraordinary rendition program»).
Administrasjon
Øya er delt inn i kommunene:
Litteratur
- Løvland, Anita & Løvland, Birger (2008): Turguide til Mallorca. Menorca, Ibiza, Formentera. ISBN: 9788279810438
- Rosén, Göte (1990): Vägen till Palma. Malmø. ISBN 91-7266-113-5