Tiglat-Pileser I: Forskjell mellom sideversjoner
m r2.7.2) (robot Legger til: ml:തിഗ്ലത്ത്-പിലീസർ I |
Redder 0 kilde(r) og merker 2 som død(e). #IABot (v1.5beta) |
||
(16 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks monark | |
|||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | '''Tiglat-Pileser I''' (fra den [[hebraisk]]e form av [[akkadisk]]: |
||
tittel = Konge| |
|||
land = Assyria| |
|||
bilde = TiglathPileserI.png| |
|||
⚫ | |||
navn2 = ''Tukultī-apil-Ešarra'' | |
|||
født = | |
|||
fsted = | |
|||
død = 1076 f.Kr.| |
|||
dsted = | |
|||
regjerte = 1114–1076 f.Kr.| |
|||
ektefelle = | |
|||
barn = [[Assarid-apal-Ekur]]<br />[[Assur-bel-kala]]<br />[[Samsji-Adad IV]] | |
|||
foreldre = [[Assur-resj-isi I]] }} |
|||
⚫ | '''Tiglat-Pileser I''' (fra den [[hebraisk]]e form av [[akkadisk]]:<ref>Staves som «Tiglat-Pileser» i [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=x4xYrX1s1JmjAe2KBAMYZOr6Y448/X/+ILB1HZlUKuGYT5kkRhoSaiRsuCrU48Jg Andre Kongebok 15:29]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} og [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=9E5sBHHUO4c+7CwS0S00wzXhk2LFqg5tOpk3aCIz1t1i3kvLzZrLCIehTNEir/7q Andre Krønikebok 28:20]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} også som ''Tiglat-Pileser''</ref> ''Tukultī-apil-Ešarra'', «Min tillit er hos Ešarras sønn», klassisk [[gammelsyrisk]]: ܬܲܟܲܠܬܝܼ ܐܵܦܸܠ ܥܝܼܫܵܪܵܐ ''Takaltyu ʾapel ʿyushara'') var en [[Assyria|assyrisk]] [[Konger av Assyria|konge]] i den [[Assyria|midtre assyriske periode]] (1114–1076 f.Kr.). I henhold til den franske assyriologen Georges Roux var Tiglat-Pileser «en av to eller tre store assyriske monarker siden dagene til [[Shamshi-Adad I]]».<ref>Roux, Georges (1992): ''Ancient Iraq''. 3. utg. Penguin Books, (uinnb. ISBN 0-14-012523-X).</ref> Under ham ble Assyria den ledende statsmakten i [[Midtøsten]], en posisjon som kongedømmet beholdt i de neste fem hundre årene. Han utvidet assyrisk kontroll inn i [[Anatolia]] og [[Syria]] og til kysten av [[Middelhavet]].<ref>''The Collins Encyclopedia of Military History'', Dupuy & Dupuy, 1993, s. 9</ref> Fra de bevarte inskripsjoner om ham synes det som om han omsorgsfullt kultiverte en frykt for seg selv, både hos sine fiender som hos sine egne undersåtter. |
||
== Militære felttog == |
== Militære felttog == |
||
Som sønn av [[ |
Som sønn av [[Assur-resj-isi I]] overtok han den assyriske tronen i 1115 f.Kr. og ble en av de største assyriske erobrerne.<ref name="Britannica">Chisholm, Hugh (red): ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). Cambridge University Press. s. 968</ref> |
||
Hans første felttog var mot [[Mushki]] i Anatolia i 1112 f.Kr. som hadde okkupert bestemte assyriske områder i øvre [[Eufrat]]elvedalen. Deretter tok han [[Kommagene]] og østlige [[Kappadokia]] og fordrev [[hettittene]] fra den assyriske provinsen [[Subartu]], nordøst for [[Malatya]]. |
Hans første felttog var mot [[Mushki]] i Anatolia i 1112 f.Kr. som hadde okkupert bestemte assyriske områder i øvre [[Eufrat]]elvedalen. Deretter tok han [[Kommagene]] og østlige [[Kappadokia]] og fordrev [[hettittene]] fra den assyriske provinsen [[Subartu]], nordøst for [[Malatya]]. |
||
Linje 9: | Linje 23: | ||
I en påfølgende felttog penetrerte den assyriske hæren inn i fjellene sør for [[Vansjøen]] og vendte deretter vestover for motta underkastelsen til Malatya. I hans femte år angrep Tiglat-Pileser området Komana i [[Kappadokia]] og plasserte en nedtegnelse av sine seirer inngravert på kobberplater i en festning han bygde for sikre sin besittelser i [[Kilikia]]. |
I en påfølgende felttog penetrerte den assyriske hæren inn i fjellene sør for [[Vansjøen]] og vendte deretter vestover for motta underkastelsen til Malatya. I hans femte år angrep Tiglat-Pileser området Komana i [[Kappadokia]] og plasserte en nedtegnelse av sine seirer inngravert på kobberplater i en festning han bygde for sikre sin besittelser i [[Kilikia]]. |
||
[[Arameere]] i nordlige Syria ble de neste angrepsmålene for den assyriske kongen som dro så langt som kildene til elven [[Tigris]].<ref name="Britannica"/> Kontrollen over hovedvegen til Middelhavet ble sikret ved å ta den hettittiske byen [[Pitru|Pethor]] hvor elvene [[Eufrat]] og [[Sajur (elv)|Sajur]] krysset hverandre. Deretter dro han videre til Gubal ([[Jbeil|Byblos]] i Libanon), [[Sidon]], og til sist nord til [[Arwad|Arvad]] hvor han gikk om bord i et skip for å seile på Middelhavet hvor det hevdes at han drepte en ''nahiru'', eller en «havhest» (som A. Leo Oppenheim har oversatt som en [[narhval]]) i sjøen. Han var lidenskapelig begeistret av jakten.<ref name="Britannica"/> Han var også en stor byggherre. Den generelle synet er at gjenoppbyggingen av tempelet for gudene [[Assur (gud)|Assur]] og [[Hadad]] i hovedstaden [[Assur (by)|Assur]] ble gjort på hans initiativ.<ref name="Britannica"/> |
[[Arameere]] i nordlige Syria ble de neste angrepsmålene for den assyriske kongen som dro så langt som kildene til elven [[Tigris]].<ref name="Britannica"/> Kontrollen over hovedvegen til Middelhavet ble sikret ved å ta den hettittiske byen [[Pitru|Pethor]] hvor elvene [[Eufrat]] og [[Sajur (elv)|Sajur]] krysset hverandre. Deretter dro han videre til Gubal ([[Jbeil|Byblos]] i Libanon), [[Sidon]], og til sist nord til [[Arwad|Arvad]] hvor han gikk om bord i et skip for å seile på Middelhavet hvor det hevdes at han drepte en ''nahiru'', eller en «havhest» (som [[A. Leo Oppenheim]] har oversatt som en [[narhval]]) i sjøen. Han var lidenskapelig begeistret av jakten.<ref name="Britannica"/> Han var også en stor byggherre. Den generelle synet er at gjenoppbyggingen av tempelet for gudene [[Assur (gud)|Assur]] og [[Hadad]] i hovedstaden [[Assur (by)|Assur]] ble gjort på hans initiativ.<ref name="Britannica"/> |
||
Den siste delen av hans styre synes å ha vært en periode av indre forsvarsstilling da [[Arameere|aramenske]] stammefolk la press på hans rike. Han døde i 1076 f.Kr. og ble etterfulgt av sin sønn [[ |
Den siste delen av hans styre synes å ha vært en periode av indre forsvarsstilling da [[Arameere|aramenske]] stammefolk la press på hans rike. Han døde i 1076 f.Kr. og ble etterfulgt av sin sønn [[Assarid-apal-Ekur]]. De senere kongene [[Assur-bel-kala]] og [[Samsji-Adad IV]] var også hans sønner. |
||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
<references/> |
|||
{{Referanser|2}} |
|||
== Se også == |
== Se også == |
||
Linje 24: | Linje 38: | ||
{{startboks}} |
{{startboks}} |
||
{{Verv|Forgjenger=[[ |
{{Verv|Forgjenger=[[Assur-resj-isji I]]|Hva=[[Konger av Assyria]]|Startår=[[1115 f.Kr.]]|Sluttår=[[1077 f.Kr.]]|Etterfølger=[[Assarid-apal-Ekur]]}} |
||
{{sluttboks}} |
{{sluttboks}} |
||
{{Autoritetsdata}} |
|||
[[Kategori:Assyriske konger]] |
[[Kategori:Assyriske konger]] |
||
[[ca:Teglatfalassar I]] |
|||
[[cs:Tiglatpilesar I.]] |
|||
[[de:Tukulti-apil-Ešarra I.]] |
|||
[[en:Tiglath-Pileser I]] |
|||
[[es:Tiglatpileser I]] |
|||
[[eo:Tiglatpilezero la 1-a]] |
|||
[[eu:Tiglath-Pileser I.a]] |
|||
[[fa:تیگلتپیلسر یکم]] |
|||
[[fr:Teglath-Phalasar Ier]] |
|||
[[gl:Teglatfalasar I]] |
|||
[[ko:티그라트-필레세르 1세]] |
|||
[[hr:Tiglat-Pileser I.]] |
|||
[[it:Tiglatpileser I]] |
|||
[[he:תגלת פלאסר הראשון]] |
|||
[[hu:I. Tukulti-apil-ésarra asszír király]] |
|||
[[ml:തിഗ്ലത്ത്-പിലീസർ I]] |
|||
⚫ | |||
[[ja:ティグラト・ピレセル1世]] |
|||
[[pl:Tiglatpilesar I]] |
|||
[[pt:Tiglate-Pileser I]] |
|||
[[ru:Тиглатпаласар I]] |
|||
[[sr:Тиглат-Пилесар I]] |
|||
[[sh:Tiglat-Pileser I]] |
|||
[[fi:Tiglat-Pileser I]] |
|||
[[tr:I. Tiglat-Pileser]] |
|||
[[uk:Тукульті-апал-Ешарра I]] |
|||
[[zh:提格拉特帕拉沙尔一世]] |
Siste sideversjon per 5. aug. 2017 kl. 12:56
Tiglat-Pileser I Konge av Assyria | |||
---|---|---|---|
Relieff av Tiglat-Pileser I på et berg. Kileskriften til venstre identifiserer ham | |||
Født | 12. århundre f.Kr. | ||
Død | 1076 f.Kr. | ||
Beskjeftigelse | Konge, monark | ||
Embete | |||
Far | Ashur-resh-ishi I | ||
Barn | Assarid-apal-Ekur Assur-bel-kala Samsji-Adad IV | ||
Nasjonalitet | Assyria | ||
Annet navn | Tukultī-apil-Ešarra | ||
Regjeringstid | 1114–1076 f.Kr. | ||
Tiglat-Pileser I (fra den hebraiske form av akkadisk:[1] Tukultī-apil-Ešarra, «Min tillit er hos Ešarras sønn», klassisk gammelsyrisk: ܬܲܟܲܠܬܝܼ ܐܵܦܸܠ ܥܝܼܫܵܪܵܐ Takaltyu ʾapel ʿyushara) var en assyrisk konge i den midtre assyriske periode (1114–1076 f.Kr.). I henhold til den franske assyriologen Georges Roux var Tiglat-Pileser «en av to eller tre store assyriske monarker siden dagene til Shamshi-Adad I».[2] Under ham ble Assyria den ledende statsmakten i Midtøsten, en posisjon som kongedømmet beholdt i de neste fem hundre årene. Han utvidet assyrisk kontroll inn i Anatolia og Syria og til kysten av Middelhavet.[3] Fra de bevarte inskripsjoner om ham synes det som om han omsorgsfullt kultiverte en frykt for seg selv, både hos sine fiender som hos sine egne undersåtter.
Militære felttog
[rediger | rediger kilde]Som sønn av Assur-resj-isi I overtok han den assyriske tronen i 1115 f.Kr. og ble en av de største assyriske erobrerne.[4]
Hans første felttog var mot Mushki i Anatolia i 1112 f.Kr. som hadde okkupert bestemte assyriske områder i øvre Eufratelvedalen. Deretter tok han Kommagene og østlige Kappadokia og fordrev hettittene fra den assyriske provinsen Subartu, nordøst for Malatya.
I en påfølgende felttog penetrerte den assyriske hæren inn i fjellene sør for Vansjøen og vendte deretter vestover for motta underkastelsen til Malatya. I hans femte år angrep Tiglat-Pileser området Komana i Kappadokia og plasserte en nedtegnelse av sine seirer inngravert på kobberplater i en festning han bygde for sikre sin besittelser i Kilikia.
Arameere i nordlige Syria ble de neste angrepsmålene for den assyriske kongen som dro så langt som kildene til elven Tigris.[4] Kontrollen over hovedvegen til Middelhavet ble sikret ved å ta den hettittiske byen Pethor hvor elvene Eufrat og Sajur krysset hverandre. Deretter dro han videre til Gubal (Byblos i Libanon), Sidon, og til sist nord til Arvad hvor han gikk om bord i et skip for å seile på Middelhavet hvor det hevdes at han drepte en nahiru, eller en «havhest» (som A. Leo Oppenheim har oversatt som en narhval) i sjøen. Han var lidenskapelig begeistret av jakten.[4] Han var også en stor byggherre. Den generelle synet er at gjenoppbyggingen av tempelet for gudene Assur og Hadad i hovedstaden Assur ble gjort på hans initiativ.[4]
Den siste delen av hans styre synes å ha vært en periode av indre forsvarsstilling da aramenske stammefolk la press på hans rike. Han døde i 1076 f.Kr. og ble etterfulgt av sin sønn Assarid-apal-Ekur. De senere kongene Assur-bel-kala og Samsji-Adad IV var også hans sønner.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Staves som «Tiglat-Pileser» i Andre Kongebok 15:29[død lenke] og Andre Krønikebok 28:20[død lenke] også som Tiglat-Pileser
- ^ Roux, Georges (1992): Ancient Iraq. 3. utg. Penguin Books, (uinnb. ISBN 0-14-012523-X).
- ^ The Collins Encyclopedia of Military History, Dupuy & Dupuy, 1993, s. 9
- ^ a b c d Chisholm, Hugh (red): Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press. s. 968