Tiglat-Pileser I: Forskjell mellom sideversjoner

Tiglat-Pileser I Konge av Assyria
	Relieff av Tiglat-Pileser I på et berg.; Kileskriften til venstre identifiserer ham
Født	12. århundre f.Kr.
Død	1076 f.Kr.
Beskjeftigelse	Konge, monark
Embete	Hersker av Assyria (1114 f.Kr.date QS:P,-1114-00-00T00:00:00Z/9 – 1076 f.Kr.date QS:P,-1076-00-00T00:00:00Z/9) ;
Far	Ashur-resh-ishi I
Barn	Assarid-apal-Ekur; Assur-bel-kala; Samsji-Adad IV
Nasjonalitet	Assyria
Annet navn	Tukultī-apil-Ešarra
Regjeringstid	1114–1076 f.Kr.
	Tiglat-Pileser I på Commons

Bla gjennom historikken interaktivt

← Forrige endring

Slettet innhold Innhold lagt til

VisuellWikitekst

På linje

Siste sideversjon per 5. aug. 2017 kl. 12:56

Tiglat-Pileser I (fra den hebraiske form av akkadisk:^[1] Tukultī-apil-Ešarra, «Min tillit er hos Ešarras sønn», klassisk gammelsyrisk: ܬܲܟܲܠܬܝܼ ܐܵܦܸܠ ܥܝܼܫܵܪܵܐ‎ Takaltyu ʾapel ʿyushara) var en assyrisk konge i den midtre assyriske periode (1114–1076 f.Kr.). I henhold til den franske assyriologen Georges Roux var Tiglat-Pileser «en av to eller tre store assyriske monarker siden dagene til Shamshi-Adad I».^[2] Under ham ble Assyria den ledende statsmakten i Midtøsten, en posisjon som kongedømmet beholdt i de neste fem hundre årene. Han utvidet assyrisk kontroll inn i Anatolia og Syria og til kysten av Middelhavet.^[3] Fra de bevarte inskripsjoner om ham synes det som om han omsorgsfullt kultiverte en frykt for seg selv, både hos sine fiender som hos sine egne undersåtter.

Militære felttog

Som sønn av Assur-resj-isi I overtok han den assyriske tronen i 1115 f.Kr. og ble en av de største assyriske erobrerne.^[4]

Hans første felttog var mot Mushki i Anatolia i 1112 f.Kr. som hadde okkupert bestemte assyriske områder i øvre Eufratelvedalen. Deretter tok han Kommagene og østlige Kappadokia og fordrev hettittene fra den assyriske provinsen Subartu, nordøst for Malatya.

I en påfølgende felttog penetrerte den assyriske hæren inn i fjellene sør for Vansjøen og vendte deretter vestover for motta underkastelsen til Malatya. I hans femte år angrep Tiglat-Pileser området Komana i Kappadokia og plasserte en nedtegnelse av sine seirer inngravert på kobberplater i en festning han bygde for sikre sin besittelser i Kilikia.

Arameere i nordlige Syria ble de neste angrepsmålene for den assyriske kongen som dro så langt som kildene til elven Tigris.^[4] Kontrollen over hovedvegen til Middelhavet ble sikret ved å ta den hettittiske byen Pethor hvor elvene Eufrat og Sajur krysset hverandre. Deretter dro han videre til Gubal (Byblos i Libanon), Sidon, og til sist nord til Arvad hvor han gikk om bord i et skip for å seile på Middelhavet hvor det hevdes at han drepte en nahiru, eller en «havhest» (som A. Leo Oppenheim har oversatt som en narhval) i sjøen. Han var lidenskapelig begeistret av jakten.^[4] Han var også en stor byggherre. Den generelle synet er at gjenoppbyggingen av tempelet for gudene Assur og Hadad i hovedstaden Assur ble gjort på hans initiativ.^[4]

Den siste delen av hans styre synes å ha vært en periode av indre forsvarsstilling da aramenske stammefolk la press på hans rike. Han døde i 1076 f.Kr. og ble etterfulgt av sin sønn Assarid-apal-Ekur. De senere kongene Assur-bel-kala og Samsji-Adad IV var også hans sønner.

Referanser

^ Staves som «Tiglat-Pileser» i Andre Kongebok 15:29^{[død lenke]} og Andre Krønikebok 28:20^{[død lenke]} også som Tiglat-Pileser
^ Roux, Georges (1992): Ancient Iraq. 3. utg. Penguin Books, (uinnb. ISBN 0-14-012523-X).
^ The Collins Encyclopedia of Military History, Dupuy & Dupuy, 1993, s. 9
^ ^a ^b ^c ^d Chisholm, Hugh (red): Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press. s. 968

Se også

Eksterne lenker

Inscription of Tiglath-Pileser I. Babylonian and Assyrian Literature, Prosjekt Gutenberg

Forgjenger Assur-resj-isji I	Konger av Assyria 1115 f.Kr.–1077 f.Kr.	Etterfølger Assarid-apal-Ekur

[1] Staves som «Tiglat-Pileser» i Andre Kongebok 15:29^{[død lenke]} og Andre Krønikebok 28:20^{[død lenke]} også som Tiglat-Pileser

[2] Roux, Georges (1992): Ancient Iraq. 3. utg. Penguin Books, (uinnb. ISBN 0-14-012523-X).

[3] The Collins Encyclopedia of Military History, Dupuy & Dupuy, 1993, s. 9

[Britannica-4] Chisholm, Hugh (red): Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press. s. 968

[1]

[2]

[3]

[4]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
+{{Infoboks monark |
-[[Fil:TiglathPileserI.png|thumb|Relieff av Tiglat-Pileser I på et berg. Kileskriften til venstre identifiserer ham.]]
+navn = Tiglat-Pileser I |
-'''Tiglat-Pileser I''' (fra den [[hebraisk]]e form av [[akkadisk]]: <ref>Staves som «Tiglat-Pileser» i [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=x4xYrX1s1JmjAe2KBAMYZOr6Y448/X/+ILB1HZlUKuGYT5kkRhoSaiRsuCrU48Jg Andre Kongebok 15:29] og [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=9E5sBHHUO4c+7CwS0S00wzXhk2LFqg5tOpk3aCIz1t1i3kvLzZrLCIehTNEir/7q Andre Krønikebok 28:20] også som ''Tiglat-Pileser''</ref> ''Tukultī-apil-Ešarra'', «Min tillit er i Esharras sønn», klassisk [[gammelsyrisk]]: ܬܲܟܲܠܬܝܼ ܐܵܦܸܠ ܥܝܼܫܵܪܵܐ‎ ''Takaltyu ʾapel ʿyushara'') var en [[Assyria|assyrisk]] [[Konger av Assyria|konge]] i den [[Assyria|midtre assyriske periode]] (1114–1076 f.Kr.). I henhold til den franske assyriologen Georges Roux var Tiglat-Pileser «en av to eller tre store assyriske monarker siden dagene til [[Shamshi-Adad I]]».<ref>Roux, Georges (1992): ''Ancient Iraq''. 3. utg. Penguin Books, (uinnb. ISBN 0-14-012523-X).</ref> Under ham ble Assyria den ledende statsmakten i [[Midtøsten]], en posisjon som kongedømmet beholdt i de neste fem hundre årene. Han utvidet assyrisk kontroll inn i [[Anatolia]] og [[Syria]] og til kysten av [[Middelhavet]].<ref>''The Collins Encyclopedia of Military History'', Dupuy & Dupuy, 1993, s. 9</ref> Fra de bevarte inskripsjoner om ham synes det som om han omsorgsfullt kultiverte en frykt for seg selv, både hos sine fiender som hos sine egne undersåtter.
+tittel = Konge|
+land = Assyria|
+bilde = TiglathPileserI.png|
+bildetekst= Relieff av Tiglat-Pileser I på et berg.<br />Kileskriften til venstre identifiserer ham|
+navn2 = ''Tukultī-apil-Ešarra'' |
+ født = |
+fsted =  |
+død = 1076 f.Kr.|
+dsted =  |
+regjerte = 1114–1076 f.Kr.|
+ektefelle =  |
+barn = [[Assarid-apal-Ekur]]<br />[[Assur-bel-kala]]<br />[[Samsji-Adad IV]] |
+foreldre = [[Assur-resj-isi I]] }}
+'''Tiglat-Pileser I''' (fra den [[hebraisk]]e form av [[akkadisk]]:<ref>Staves som «Tiglat-Pileser» i [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=x4xYrX1s1JmjAe2KBAMYZOr6Y448/X/+ILB1HZlUKuGYT5kkRhoSaiRsuCrU48Jg Andre Kongebok 15:29]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} og [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=9E5sBHHUO4c+7CwS0S00wzXhk2LFqg5tOpk3aCIz1t1i3kvLzZrLCIehTNEir/7q Andre Krønikebok 28:20]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} også som ''Tiglat-Pileser''</ref> ''Tukultī-apil-Ešarra'', «Min tillit er hos Ešarras sønn», klassisk [[gammelsyrisk]]: ܬܲܟܲܠܬܝܼ ܐܵܦܸܠ ܥܝܼܫܵܪܵܐ‎ ''Takaltyu ʾapel ʿyushara'') var en [[Assyria|assyrisk]] [[Konger av Assyria|konge]] i den [[Assyria|midtre assyriske periode]] (1114–1076 f.Kr.). I henhold til den franske assyriologen Georges Roux var Tiglat-Pileser «en av to eller tre store assyriske monarker siden dagene til [[Shamshi-Adad I]]».<ref>Roux, Georges (1992): ''Ancient Iraq''. 3. utg. Penguin Books, (uinnb. ISBN 0-14-012523-X).</ref> Under ham ble Assyria den ledende statsmakten i [[Midtøsten]], en posisjon som kongedømmet beholdt i de neste fem hundre årene. Han utvidet assyrisk kontroll inn i [[Anatolia]] og [[Syria]] og til kysten av [[Middelhavet]].<ref>''The Collins Encyclopedia of Military History'', Dupuy & Dupuy, 1993, s. 9</ref> Fra de bevarte inskripsjoner om ham synes det som om han omsorgsfullt kultiverte en frykt for seg selv, både hos sine fiender som hos sine egne undersåtter.
 == Militære felttog ==
-Som sønn av [[Ashur-resh-ishi I]] overtok han den assyriske tronen i 1115 f.Kr. og ble en av de største assyriske erobrerne.<ref name="Britannica"> Chisholm, Hugh (red): ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). Cambridge University Press. s. 968</ref>
+Som sønn av [[Assur-resj-isi I]] overtok han den assyriske tronen i 1115 f.Kr. og ble en av de største assyriske erobrerne.<ref name="Britannica">Chisholm, Hugh (red): ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). Cambridge University Press. s. 968</ref>
 Hans første felttog var mot [[Mushki]] i Anatolia i 1112 f.Kr. som hadde okkupert bestemte assyriske områder i øvre [[Eufrat]]elvedalen. Deretter tok han [[Kommagene]] og østlige [[Kappadokia]] og fordrev [[hettittene]] fra den assyriske provinsen [[Subartu]], nordøst for [[Malatya]].
@@ Linje 9: / Linje 23: @@
 I en påfølgende felttog penetrerte den assyriske hæren inn i fjellene sør for [[Vansjøen]] og vendte deretter vestover for motta underkastelsen til Malatya. I hans femte år angrep Tiglat-Pileser området Komana i [[Kappadokia]] og plasserte en nedtegnelse av sine seirer inngravert på kobberplater i en festning han bygde for sikre sin besittelser i [[Kilikia]].
-[[Arameere]] i nordlige Syria ble de neste angrepsmålene for den assyriske kongen som dro så langt som kildene til elven [[Tigris]].<ref name="Britannica"/> Kontrollen over hovedvegen til Middelhavet ble sikret ved å ta den hettittiske byen [[Pitru|Pethor]] hvor elvene [[Eufrat]] og [[Sajur (elv)|Sajur]] krysset hverandre. Deretter dro han videre til Gubal ([[Jbeil|Byblos]] i Libanon), [[Sidon]], og til sist nord til [[Arwad|Arvad]] hvor han gikk om bord i et skip for å seile på Middelhavet hvor det hevdes at han drepte en ''nahiru'', eller en «havhest» (som A. Leo Oppenheim har oversatt som en [[narhval]]) i sjøen. Han var lidenskapelig begeistret av jakten.<ref name="Britannica"/> Han var også en stor byggherre. Den generelle synet er at gjenoppbyggingen av tempelet for gudene [[Assur (gud)|Assur]] og [[Hadad]] i hovedstaden [[Assur (by)|Assur]] ble gjort på hans initiativ.<ref name="Britannica"/>
+[[Arameere]] i nordlige Syria ble de neste angrepsmålene for den assyriske kongen som dro så langt som kildene til elven [[Tigris]].<ref name="Britannica"/> Kontrollen over hovedvegen til Middelhavet ble sikret ved å ta den hettittiske byen [[Pitru|Pethor]] hvor elvene [[Eufrat]] og [[Sajur (elv)|Sajur]] krysset hverandre. Deretter dro han videre til Gubal ([[Jbeil|Byblos]] i Libanon), [[Sidon]], og til sist nord til [[Arwad|Arvad]] hvor han gikk om bord i et skip for å seile på Middelhavet hvor det hevdes at han drepte en ''nahiru'', eller en «havhest» (som [[A. Leo Oppenheim]] har oversatt som en [[narhval]]) i sjøen. Han var lidenskapelig begeistret av jakten.<ref name="Britannica"/> Han var også en stor byggherre. Den generelle synet er at gjenoppbyggingen av tempelet for gudene [[Assur (gud)|Assur]] og [[Hadad]] i hovedstaden [[Assur (by)|Assur]] ble gjort på hans initiativ.<ref name="Britannica"/>
-Den siste delen av hans styre synes å ha vært en periode av indre forsvarsstilling da [[Arameere|aramenske]] stammefolk la press på hans rike. Han døde i 1076 f.Kr. og ble etterfulgt av sin sønn [[Asharid-apal-Ekur]]. De senere kongene [[Ashur-bel-kala]] og [[Shamshi-Adad IV]] var også hans sønner.
+Den siste delen av hans styre synes å ha vært en periode av indre forsvarsstilling da [[Arameere|aramenske]] stammefolk la press på hans rike. Han døde i 1076 f.Kr. og ble etterfulgt av sin sønn [[Assarid-apal-Ekur]]. De senere kongene [[Assur-bel-kala]] og [[Samsji-Adad IV]] var også hans sønner.
 == Referanser ==
+<references/>
-{{Referanser|2}}
 == Se også ==
@@ Linje 24: / Linje 38: @@
 {{startboks}}
-{{Verv|Forgjenger=[[Ashur-resh-ishi I]]|Hva=[[ Konger av Assyria]]|Startår=[[1115 f.Kr.]]|Sluttår=[[ 1077 f.Kr.]]|Etterfølger=[[Asharid-apal-Ekur]]}}
+{{Verv|Forgjenger=[[Assur-resj-isji I]]|Hva=[[Konger av Assyria]]|Startår=[[1115 f.Kr.]]|Sluttår=[[1077 f.Kr.]]|Etterfølger=[[Assarid-apal-Ekur]]}}
 {{sluttboks}}
+{{Autoritetsdata}}
 [[Kategori:Assyriske konger]]
-[[ca:Teglatfalassar I]]
-[[cs:Tiglatpilesar I.]]
-[[de:Tukulti-apil-Ešarra I.]]
-[[en:Tiglath-Pileser I]]
-[[es:Tiglatpileser I]]
-[[eo:Tiglatpilezero la 1-a]]
-[[eu:Tiglath-Pileser I.a]]
-[[fa:تیگلت‌پیلسر یکم]]
-[[fr:Teglath-Phalasar Ier]]
-[[gl:Teglatfalasar I]]
-[[ko:티그라트-필레세르 1세]]
-[[hr:Tiglat-Pileser I.]]
-[[it:Tiglatpileser I]]
-[[he:תגלת פלאסר הראשון]]
-[[hu:I. Tukulti-apil-ésarra asszír király]]
-[[ml:തിഗ്ലത്ത്-പിലീസർ I]]
-[[nl:Tiglat-Pileser I]]
-[[ja:ティグラト・ピレセル1世]]
-[[pl:Tiglatpilesar I]]
-[[pt:Tiglate-Pileser I]]
-[[ru:Тиглатпаласар I]]
-[[sr:Тиглат-Пилесар I]]
-[[sh:Tiglat-Pileser I]]
-[[fi:Tiglat-Pileser I]]
-[[tr:I. Tiglat-Pileser]]
-[[uk:Тукульті-апал-Ешарра I]]
-[[zh:提格拉特帕拉沙尔一世]]