Tiglat-Pileser I: Forskjell mellom sideversjoner
m fikser br- og small-tagger, småfiks using AWB |
Redder 0 kilde(r) og merker 2 som død(e). #IABot (v1.5beta) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
barn = [[Assarid-apal-Ekur]]<br />[[Assur-bel-kala]]<br />[[Samsji-Adad IV]] | |
barn = [[Assarid-apal-Ekur]]<br />[[Assur-bel-kala]]<br />[[Samsji-Adad IV]] | |
||
foreldre = [[Assur-resj-isi I]] }} |
foreldre = [[Assur-resj-isi I]] }} |
||
'''Tiglat-Pileser I''' (fra den [[hebraisk]]e form av [[akkadisk]]:<ref>Staves som «Tiglat-Pileser» i [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=x4xYrX1s1JmjAe2KBAMYZOr6Y448/X/+ILB1HZlUKuGYT5kkRhoSaiRsuCrU48Jg Andre Kongebok 15:29] og [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=9E5sBHHUO4c+7CwS0S00wzXhk2LFqg5tOpk3aCIz1t1i3kvLzZrLCIehTNEir/7q Andre Krønikebok 28:20] også som ''Tiglat-Pileser''</ref> ''Tukultī-apil-Ešarra'', «Min tillit er hos Ešarras sønn», klassisk [[gammelsyrisk]]: ܬܲܟܲܠܬܝܼ ܐܵܦܸܠ ܥܝܼܫܵܪܵܐ ''Takaltyu ʾapel ʿyushara'') var en [[Assyria|assyrisk]] [[Konger av Assyria|konge]] i den [[Assyria|midtre assyriske periode]] (1114–1076 f.Kr.). I henhold til den franske assyriologen Georges Roux var Tiglat-Pileser «en av to eller tre store assyriske monarker siden dagene til [[Shamshi-Adad I]]».<ref>Roux, Georges (1992): ''Ancient Iraq''. 3. utg. Penguin Books, (uinnb. ISBN 0-14-012523-X).</ref> Under ham ble Assyria den ledende statsmakten i [[Midtøsten]], en posisjon som kongedømmet beholdt i de neste fem hundre årene. Han utvidet assyrisk kontroll inn i [[Anatolia]] og [[Syria]] og til kysten av [[Middelhavet]].<ref>''The Collins Encyclopedia of Military History'', Dupuy & Dupuy, 1993, s. 9</ref> Fra de bevarte inskripsjoner om ham synes det som om han omsorgsfullt kultiverte en frykt for seg selv, både hos sine fiender som hos sine egne undersåtter. |
'''Tiglat-Pileser I''' (fra den [[hebraisk]]e form av [[akkadisk]]:<ref>Staves som «Tiglat-Pileser» i [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=x4xYrX1s1JmjAe2KBAMYZOr6Y448/X/+ILB1HZlUKuGYT5kkRhoSaiRsuCrU48Jg Andre Kongebok 15:29]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} og [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=9E5sBHHUO4c+7CwS0S00wzXhk2LFqg5tOpk3aCIz1t1i3kvLzZrLCIehTNEir/7q Andre Krønikebok 28:20]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} også som ''Tiglat-Pileser''</ref> ''Tukultī-apil-Ešarra'', «Min tillit er hos Ešarras sønn», klassisk [[gammelsyrisk]]: ܬܲܟܲܠܬܝܼ ܐܵܦܸܠ ܥܝܼܫܵܪܵܐ ''Takaltyu ʾapel ʿyushara'') var en [[Assyria|assyrisk]] [[Konger av Assyria|konge]] i den [[Assyria|midtre assyriske periode]] (1114–1076 f.Kr.). I henhold til den franske assyriologen Georges Roux var Tiglat-Pileser «en av to eller tre store assyriske monarker siden dagene til [[Shamshi-Adad I]]».<ref>Roux, Georges (1992): ''Ancient Iraq''. 3. utg. Penguin Books, (uinnb. ISBN 0-14-012523-X).</ref> Under ham ble Assyria den ledende statsmakten i [[Midtøsten]], en posisjon som kongedømmet beholdt i de neste fem hundre årene. Han utvidet assyrisk kontroll inn i [[Anatolia]] og [[Syria]] og til kysten av [[Middelhavet]].<ref>''The Collins Encyclopedia of Military History'', Dupuy & Dupuy, 1993, s. 9</ref> Fra de bevarte inskripsjoner om ham synes det som om han omsorgsfullt kultiverte en frykt for seg selv, både hos sine fiender som hos sine egne undersåtter. |
||
== Militære felttog == |
== Militære felttog == |
||
Siste sideversjon per 5. aug. 2017 kl. 12:56
| Tiglat-Pileser I Konge av Assyria | |||
|---|---|---|---|
 Relieff av Tiglat-Pileser I på et berg. Kileskriften til venstre identifiserer ham | |||
| Født | 12. århundre f.Kr. | ||
| Død | 1076 f.Kr. | ||
| Beskjeftigelse | Konge, monark | ||
| Embete |
| ||
| Far | Ashur-resh-ishi I | ||
| Barn | Assarid-apal-Ekur Assur-bel-kala Samsji-Adad IV | ||
| Nasjonalitet | Assyria | ||
| Annet navn | Tukultī-apil-Ešarra | ||
| Regjeringstid | 1114–1076 f.Kr. | ||
Tiglat-Pileser I (fra den hebraiske form av akkadisk:[1] Tukultī-apil-Ešarra, «Min tillit er hos Ešarras sønn», klassisk gammelsyrisk: ܬܲܟܲܠܬܝܼ ܐܵܦܸܠ ܥܝܼܫܵܪܵܐ Takaltyu ʾapel ʿyushara) var en assyrisk konge i den midtre assyriske periode (1114–1076 f.Kr.). I henhold til den franske assyriologen Georges Roux var Tiglat-Pileser «en av to eller tre store assyriske monarker siden dagene til Shamshi-Adad I».[2] Under ham ble Assyria den ledende statsmakten i Midtøsten, en posisjon som kongedømmet beholdt i de neste fem hundre årene. Han utvidet assyrisk kontroll inn i Anatolia og Syria og til kysten av Middelhavet.[3] Fra de bevarte inskripsjoner om ham synes det som om han omsorgsfullt kultiverte en frykt for seg selv, både hos sine fiender som hos sine egne undersåtter.
Militære felttog
[rediger | rediger kilde]Som sønn av Assur-resj-isi I overtok han den assyriske tronen i 1115 f.Kr. og ble en av de største assyriske erobrerne.[4]
Hans første felttog var mot Mushki i Anatolia i 1112 f.Kr. som hadde okkupert bestemte assyriske områder i øvre Eufratelvedalen. Deretter tok han Kommagene og østlige Kappadokia og fordrev hettittene fra den assyriske provinsen Subartu, nordøst for Malatya.
I en påfølgende felttog penetrerte den assyriske hæren inn i fjellene sør for Vansjøen og vendte deretter vestover for motta underkastelsen til Malatya. I hans femte år angrep Tiglat-Pileser området Komana i Kappadokia og plasserte en nedtegnelse av sine seirer inngravert på kobberplater i en festning han bygde for sikre sin besittelser i Kilikia.
Arameere i nordlige Syria ble de neste angrepsmålene for den assyriske kongen som dro så langt som kildene til elven Tigris.[4] Kontrollen over hovedvegen til Middelhavet ble sikret ved å ta den hettittiske byen Pethor hvor elvene Eufrat og Sajur krysset hverandre. Deretter dro han videre til Gubal (Byblos i Libanon), Sidon, og til sist nord til Arvad hvor han gikk om bord i et skip for å seile på Middelhavet hvor det hevdes at han drepte en nahiru, eller en «havhest» (som A. Leo Oppenheim har oversatt som en narhval) i sjøen. Han var lidenskapelig begeistret av jakten.[4] Han var også en stor byggherre. Den generelle synet er at gjenoppbyggingen av tempelet for gudene Assur og Hadad i hovedstaden Assur ble gjort på hans initiativ.[4]
Den siste delen av hans styre synes å ha vært en periode av indre forsvarsstilling da aramenske stammefolk la press på hans rike. Han døde i 1076 f.Kr. og ble etterfulgt av sin sønn Assarid-apal-Ekur. De senere kongene Assur-bel-kala og Samsji-Adad IV var også hans sønner.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Staves som «Tiglat-Pileser» i Andre Kongebok 15:29[død lenke] og Andre Krønikebok 28:20[død lenke] også som Tiglat-Pileser
- ^ Roux, Georges (1992): Ancient Iraq. 3. utg. Penguin Books, (uinnb. ISBN 0-14-012523-X).
- ^ The Collins Encyclopedia of Military History, Dupuy & Dupuy, 1993, s. 9
- ^ a b c d Chisholm, Hugh (red): Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press. s. 968