V.S. Naipaul: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
===Forfatter=== |
===Forfatter=== |
||
Naipaul skrev særlig mye om følgene av det britiske koloniveldet.<ref name="Guardian">{{Kilde www|forfatter=Amy Fallon|tittel=VS Naipaul finds no woman writer his literary match – not even Jane Austen|url=http://www.guardian.co.uk/books/2011/jun/02/vs-naipaul-jane-austen-women-writers|verk=[[The Guardian]]|utgiver=|språk=engelsk|dato=|besøksdato=2013-06-06}}</ref> Naipaul skrev både romaner og en form for reiseskildringer som kanskje snarere var samfunnsanalyser. Hans tallrike reiser førte ham blant annet til India, [[Zaire]], Uganda, Iran, Pakistan, Malaysia og Indonesia. Etter hans reise i Iran (da |
Naipaul skrev særlig mye om følgene av det britiske koloniveldet.<ref name="Guardian">{{Kilde www|forfatter=Amy Fallon|tittel=VS Naipaul finds no woman writer his literary match – not even Jane Austen|url=http://www.guardian.co.uk/books/2011/jun/02/vs-naipaul-jane-austen-women-writers|verk=[[The Guardian]]|utgiver=|språk=engelsk|dato=|besøksdato=2013-06-06}}</ref> Naipaul skrev både romaner og en form for reiseskildringer som kanskje snarere var samfunnsanalyser. Hans tallrike reiser førte ham blant annet til India, [[Zaire]], Uganda, Iran, Pakistan, Malaysia og Indonesia. Etter hans reise i Iran (som da var kort etter [[den islamske revolusjon]] og preget av den) og reiser i andre islamske land tok han for seg islam om dens ekstremistiske strømninger på kritisk vis i boken ''Among the Believers: An Islamic Journey''. |
||
Han ble tildelt [[Nobelprisen i litteratur]] |
Han ble tildelt [[Nobelprisen i litteratur]] for årets 2001<ref name="Nobel">{{Kilde www|forfatter=|tittel=The Nobel Prize in Literature 2001|url=http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/2001/|verk=Nobelprisstiftelsens nettsider|utgiver=[[Nobelprisstiftelsen]]|språk=engelsk|dato=2013-06-06|besøksdato=2013-06-06}}</ref> for å ha «forent lydhør fortelling og ubestikkelig iakttakelse i verk som tvinger oss til å se den bortgjemte historiens nærvær».<ref>{{Kilde avis|tittel=Nobelprisen til V.S. Naipaul|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/kultur/nobelprisen-til-v.s.-naipaul-1.526019|besøksdato=2018-08-12|etternavn=|fornavn=|dato=11. oktober 2001|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref> |
||
Naipaul ble kjent for kontroversielle ytringer.<ref name="Guardian" /> |
Naipaul ble kjent for kontroversielle ytringer.<ref name="Guardian" /> |
||
Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 20:19
 | Nylig avdød: Artikkelen handler om en person som døde nylig. Slike biografier kan bli hyppig endret og oppdatert. Les som vanlig Wikipedia med kritisk sans. |
| V.S. Naipaul | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Vidiadhar Surajprasad Naipaul 17. aug. 1932[1][2][3][4]  Chaguanas | ||
| Død | 11. aug. 2018[2][3][4][5] (85 år) London[6] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[7] romanforfatter, journalist, essayist | ||
| Utdannet ved | University College Queen's Royal College | ||
| Ektefelle | Nadira Naipaul | ||
| Far | Seepersad Naipaul | ||
| Søsken | Shiva Naipaul | ||
| Nasjonalitet | Trinidad og Tobago[8] Storbritannia[9] | ||
| Språk | Engelsk[10][11][12] | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences Royal Society of Literature | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (2001)[13][14]
John Llewellyn Rhys-prisen Bookerprisen (1971) (for verk: In a Free State)[15][16] Jerusalem-prisen (1983) Premio Nonino (1993) Knight Bachelor (1990)[17] Fellow of the Royal Society of Literature Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Somerset Maugham-prisen (1961) Hawthornden Prize (1964) | ||
| Pseudonym | V. S. Naipaul | ||
| Sjanger | Roman, essay, novelle | ||
| Bevegelse | Realismen Postkolonialisme | ||
| Debuterte | 1957 | ||
| Aktive år | 1957–11. aug. 2018 | ||
| Viktige verk | A House for Mr Biswas, In a Free State, A Bend in the River, The Enigma of Arrival, The Mystic Masseur | ||
| IMDb | IMDb | ||
|
| Nobelprisen i litteratur 2001 |
Vidiadhar Surajprasad «V.S.» Naipaul (født 17. august 1932 i Chaguanas i Trinidad og Tobago, død 11. august 2018 i London[18]) var en britisk forfatter.
Liv og virke
Bakgrunn
Han var av hinduisk og vestindisk slekt. Han ble født på Trinidad, da en britisk koloni. Dit var hans besteforeldrene innvandret i 1880-årene fra Britisk India for å bli landbruksarbeidere.
I de første barndomsår levde Naipaul med sin mors familie. Først i en alder av seks år lærte han sin far Seepersad Naipaul (1906–1953) å kjenne; faren bodde i Port of Spain og arbeidet som journalist ved Trinidad Guardian. Senere lyktes det faren å kjøpe et hus i Port of Spain og dermed ijgen å samle familien. Sin barndomshistorie bearbeidei Naipaul i romanen Et hus til mr. Biswas.
Naipaul ble elev ved Queen's Royal College, en statlig skole som bygde på britiske privatskoler og hadde et godt omdømme.
I 1950 dro Naipaul med et trinidadisk statsstipendium til England og studerte i Oxford. Etter studiet arbeidet han fra midten av 1950-årene først som freelancemedarbejder ved BBC; kort tid senere begynte han sin virksomhet som fulltidsforfatter.
Forfatter
Naipaul skrev særlig mye om følgene av det britiske koloniveldet.[19] Naipaul skrev både romaner og en form for reiseskildringer som kanskje snarere var samfunnsanalyser. Hans tallrike reiser førte ham blant annet til India, Zaire, Uganda, Iran, Pakistan, Malaysia og Indonesia. Etter hans reise i Iran (som da var kort etter den islamske revolusjon og preget av den) og reiser i andre islamske land tok han for seg islam om dens ekstremistiske strømninger på kritisk vis i boken Among the Believers: An Islamic Journey.
Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur for årets 2001[20] for å ha «forent lydhør fortelling og ubestikkelig iakttakelse i verk som tvinger oss til å se den bortgjemte historiens nærvær».[21]
Naipaul ble kjent for kontroversielle ytringer.[19]
Broren Shiva Naipaul var også forfatter.
I 1989 ble han utnevnt til Knight Bachelor av dronning Elisabeth II av Storbritannia.[22] Han ble dermed medlem av ridderstanden og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.
Bibliografi
Fiction
- The Mystic Masseur (1957)[23] – filmversjon: The Mystic Masseur (2001)
- The Suffrage of Elvira (1958)[24]
- Miguel Street (1959)[23]
- A House for Mr Biswas (1961)[23]
- Mr Stone and the Knights Companion (1963)[23]
- The Mimic Men (1967)[23]
- A Flag on the Island (1967)
- In a Free State (1971)[23] – Booker Prize
- Guerrillas (1975)[23]
- A Bend in the River (1979)[23]
- The Enigma of Arrival (1987)[23]
- A Way in the World (1994)[23]
- Half a Life (2001)[23]
- The Nightwatchman's Occurrence Book: And Other Comic Inventions (Stories) (2002: collection comprising The Suffrage of Elvira, Mr Stone and the Knights Companion and A Flag on the Island)[25]
- Magic Seeds (2004)[25]
Non-fiction
- The Middle Passage: Impressions of Five Societies – British, French and Dutch in the West Indies and South America (1962)[20]
- An Area of Darkness (1964)[26]
- The Loss of El Dorado (1969)[20]
- The Overcrowded Barracoon and Other Articles (1972)[20]
- India: A Wounded Civilization (1977)[20]
- A Congo Diary (1980), published by Sylvester & Orphanos[20]
- The Return of Eva Perón and the Killings in Trinidad (1980)[27]
- Among the Believers: An Islamic Journey (1981)[20]
- Finding the Centre: Two Narratives (1984)[28]
- A Turn in the South (1989)[25]
- India: A Million Mutinies Now (1990)[20]
- Beyond Belief: Islamic Excursions among the Converted Peoples (1998)[20]
- Between Father and Son: Family Letters (1999, edited by Gillon Aitken)[25]
- The Writer and the World: Essays (2002)[20]
- A Writer's People: Ways of Looking and Feeling (2007)[20]
- The Masque of Africa: Glimpses of African Belief (2010)[20]
Priser og utmerkelser (utvalg)
- 2001 – Nobelprisen i litteratur
- 1989 – Knight Bachelor[22]
- 1964 – Hawthornden Prize for Mr. Stone and the Knights Companion
- 1961 – Somerset Maugham Award for Miguel Street
Referanser
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir V.S. Naipaul, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/V-S-Naipaul, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Sir V. S. Naipaul, Munzinger IBA 00000015198, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 32823, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, oppført som Vidiadhar Surajprasad Naipaul, Babelio forfatter-ID 194256[Hentet fra Wikidata]
- ^ AlKindi, oppført som Vidiadhar Surajprasad Naipaul, Diamond Catalog ID for persons and organisations 24773[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://cs.isabart.org/person/32823; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 32823.
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Companies House, person-ID på Companies House 2RNZ_zHO5eegDCig44MQxObtxyU, besøkt 19. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11917370r; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11917370r.
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990006014, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 6367587, Wikidata Q16744133
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ thebookerprizes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ The London Gazette 51981[Hentet fra Wikidata]
- ^ «V.S. Naipaul, Who Explored Colonialism Through Unsparing Books, Dies at 85». New York Times (engelsk). 11. august 2018. Besøkt 12. august 2018.
- ^ a b Amy Fallon. «VS Naipaul finds no woman writer his literary match – not even Jane Austen». The Guardian (engelsk). Besøkt 6. juni 2013.
- ^ a b c d e f g h i j k l «The Nobel Prize in Literature 2001». Nobelprisstiftelsens nettsider (engelsk). Nobelprisstiftelsen. 6. juni 2013. Besøkt 6. juni 2013.
- ^ «Nobelprisen til V.S. Naipaul». NRK. 11. oktober 2001. Besøkt 12. august 2018.
- ^ a b London Gazette, nr. 51981, 29. desember 1989, s. 2.
- ^ a b c d e f g h i j k «V.S. Naipaul - Bibliography». Nobelprize.org. Besøkt 12. august 2018.
- ^ «A Country Still in the MNaking». New York Times. Besøkt 12. august 2018.
- ^ a b c d «V.S. Naipaul». Pan McMillan. Besøkt 12. august 2018.
- ^ «You can't read this book». The Hindu. Besøkt 5. juli 2015.
- ^ «From the Third World». New York Times. Besøkt 12. august 2018.
- ^ «The Enchantment of Vidia Naipaul». LRB.co.uk. Besøkt 12. august 2018.