Puyi

Puyi, her som Xuantong-keiseren av Kina.

Puyi, her som Kangde-keiseren i Manchukuo.

Pǔyí 溥儀 (født 7. februar 1906 i Beijing i Kina, død 17. oktober 1967 samme sted) var Kinas siste keiser, fra 1908 til 1924, med navnet Xuantong-keiseren. Bare mellom 1908 og 1912 ble han regnet som «regjerende» keiser (trass i sin alder). Etter Qing-dynastiets fall i 1911/12 ble han betraktet som «ikke-regjerende keiser», skjønt keiserdømmet var avskaffet og erstattet med republikansk styre.

Mellom 1934 og 1945 var han Kangde-keiseren (康德皇帝) for det japanske lydriket Manchukuo. Det var den mandsjuiske prinsessen Yoshiko Kawashima, som var agent for japanerne, som overtalte ham til å påta seg vervet.

I Folkerepublikken Kina ble han etterhvert medlem av Det kinesiske folks politiske rådgivende konferanse, fra 1964 til sin død i 1967, under navnet Aixinjueluo Puyi. Han omtales gjerne som «Den siste keiser» (末代皇帝).

Han ble først begravet i Babaoshan revolusjonære gravlund, men levningene ble senere flyttet til de vestlige Qing-gravene.

Bøker

• Reginald Fleming Johnston: Twilight in the Forbidden City, 1934.
• Aisin-Gioro Pu Yis selvbiografi «Den første halvdel av mitt liv» (我的前半生), med Li Wenda som ghostwriter, er kjent som «Jeg var Kinas siste keiser» (utgitt i Norge i 1975) og «From Emperor to Citizen» i engelsk versjon. Den ble gjenutgitt i Kina i 2007 i en ny og mer korrekt utgave. Mange setninger som var blitt støket i 1964-versjonen er tilbake.
• Puyis femte hustru, Li Xuxian, sine memorarer om deres samliv, hadde Wang Qingxian som ghostwriter. I 1984 kom den ut som «Puyi and I», og som revidert ny utgave kom den i 1996 som «My Husband Puyi».

Filmer

Puyis liv er skildret i

• Li Han Hsiangs film Huo Long fra 1986, og i
• Bernardo Bertoluccis film fra 1987, Den siste keiseren. Filmen anses for en god skildring av hans liv.