Hopp til innhold

Ruthenium: Forskjell mellom sideversjoner

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
VolkovBot (diskusjon | bidrag)
165 037 redigeringer
m robot legger til: jv:Rutenium
Ryddet og utvidet
Linje 18: Linje 18:
| krystallstruktur = heksagonal
| krystallstruktur = heksagonal
| stofftilstand = fast stoff
| stofftilstand = fast stoff
| smeltepunkt = 2%nbsp;334 °[[Celsiusskalaen|C]]
| smeltepunkt = 2 334 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = 4 150 °C
| kokepunkt = 4 150 °C
| molart volum = 8,17 · 10<sup>-6</sup> m<sup>3</sup>/mol
| molart volum = 8,17 · 10<sup>-6</sup> [[Kubikkmeter|m<sup>3</sup>]]/[[mol (enhet)|mol]]
| tetthet = 12&nbsp;370 [[Kilogram|kg]]/m<sup>3</sup>
| tetthet = 12&nbsp;370 [[Kilogram|kg]]/m<sup>3</sup>
| hardhet = 6,5 ([[Mohs skala]])
| hardhet = 6,5 ([[Mohs skala]])
Linje 28: Linje 28:
| fordampningsvarme = 595 kJ/mol
| fordampningsvarme = 595 kJ/mol
| smeltevarme = 24 kJ/mol
| smeltevarme = 24 kJ/mol
| damptrykk = 1,4 [[Pascal (enhet)|Pa]] bei 2523 [[Kelvin|K]]
| damptrykk = 1,4 [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 2&nbsp;523&nbsp;[[Kelvin|K]]
| lydfart = 5&nbsp;970 m/s
| lydfart = 5&nbsp;970 [[Meter per sekund|m/s]]
| elektronegativitet = 2,2
| elektronegativitet = 2,2
| spesifikk varmekapasitet = 238 [[Joule|J]]/(kg · K)
| spesifikk varmekapasitet = 238 [[Joule|J]]/(kg · K)
Linje 40: Linje 40:


'''Ruthenium''' er et [[metall]]isk [[grunnstoff]] med kjemisk symbol '''Ru''' og [[atomnummer]] 44. [[Atommasse]]n (u) er 101,1.
'''Ruthenium''' er et [[metall]]isk [[grunnstoff]] med kjemisk symbol '''Ru''' og [[atomnummer]] 44. [[Atommasse]]n (u) er 101,1.



== Historie ==
== Historie ==

Navnet Ruthenium kommer fra ''Ruthenia'' som er [[latinsk språk|latin]] for [[Russland]]. Stoffet ble oppdaget i 1844 av den russiske vitenskapsmannen Karl Karlovich Klaus ved Kazan universitet, Kazan. Klaus oppdaget at rutheniumoksid inneholdt et nytt metall, og isolerte 6 gram ruthenium fra delene av rå-[[platina]] som ikke lot seg løse opp av [[kongevann]].
Navnet Ruthenium kommer fra ''Ruthenia'' som er [[latinsk språk|latin]] for [[Russland]]. Stoffet ble oppdaget i 1844 av den russiske vitenskapsmannen Karl Karlovich Klaus ved Kazan universitet, Kazan. Klaus oppdaget at rutheniumoksid inneholdt et nytt metall, og isolerte 6 gram ruthenium fra delene av rå-[[platina]] som ikke lot seg løse opp av [[kongevann]].


[[Bilde:Electron shell 044 Ruthenium.svg|thumb|left|Ruthenium-[[atom]]ets [[elektronskall]]]]
⚫
== Anvendelse ==
== Egenskaper ==
Ruthenium er et hardt, sprøtt, hvitt metall som ikke [[Oksidasjon|oksiderer]] ved normal romtemperatur. Det løses opp av baser men blir ikke angrepet av syrer. Ved høye temperaturer blir det angrepet av [[halogen]]er.


⚫
=== Isotoper ===
⚫
Ruthenium brukes i legeringer med platina og [[palladium]], noe som gir harde og slitesterke legeringer ofte brukt på elektriske kontaktpunkter. Ved å tilsette 0,1% ruthenium økes korrosjonsbestandigheten til [[Titan (grunnstoff)|titan]] betraktelig.
⚫
Naturlig forekommende ruthenium består av syv stabile [[isotop]]er. Dertil kjennes 18 radioaktive isotoper, hvorav <sup>106</sup>'''Ru''' ([[halveringstid]] 373,59 døgn), <sup>103</sup>'''Ru''' (39,26 døgn) og <sup>97</sup>'''Ru''' (2,9 døgn) er de mest "langlivede".


[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7440-18-8
⚫
Ruthenium blir også brukt i såkalte ''superlegeringer'' som tåler høye temperaturer, med bruksområder i blant annet jetmotorers turbinblader.


== Forekomster ==


== Forekomst ==
Ruthenium er et sjeldent metall og forekommer ikke naturlig i ren form. Stoffet finnes ofte i forbindelse med platina-forekomster (i pentlanditt), og utvinning av ruthenium er primært et biprodukt av platina-fremstilling. Det blir også funnet som biprodukt ved [[nikkel]]-utvinning i Sudbury-regionen i [[Ontario]], [[Canada]].
Ruthenium er et sjeldent metall og forekommer ikke naturlig i ren form. Stoffet finnes ofte i forbindelse med platina-forekomster (i pentlanditt), og utvinning av ruthenium er primært et biprodukt av platina-fremstilling. Det blir også funnet som biprodukt ved [[nikkel]]-utvinning i Sudbury-regionen i [[Ontario]], [[Canada]].
Fremstilling av rent ruthenium er en meget omstendelig prosess, og på verdensbasis blir det årlig produsert ca 15 tonn.
Fremstilling av rent ruthenium er en meget omstendelig prosess, og på verdensbasis blir det årlig produsert ca 15 [[tonn]].


⚫
== Anvendelse ==
⚫
==Isotoper av Ruthenium==
[[Bilde:Ruthenium 1.jpg|thumb|left|Rent ruthenium]]
⚫
Ruthenium brukes i legeringer med platina og [[palladium]], noe som gir harde og slitesterke legeringer ofte brukt på elektriske kontaktpunkter. Ved å tilsette 0,1% ruthenium økes korrosjonsbestandigheten til [[Titan (grunnstoff)|titan]] betraktelig.


⚫
Ruthenium blir også brukt i såkalte ''superlegeringer'' som tåler høye temperaturer, med bruksområder i blant annet jetmotorers turbinblader.
⚫
Naturlig forekommende ruthenium består av syv stabile isotoper. Dertil kjennes 18 radioaktive isotoper, hvorav Ru-106 (halveringstid 373,59 døgn), Ru-103 (39,26 døgn) og Ru-97 (2,9 døgn) er de mest "langlivede".


{{kjemistubb}}
{{kjemistubb}}

Sideversjonen fra 25. mar. 2008 kl. 23:15

Ruthenium
Basisdata
NavnRuthenium
SymbolRu
Atomnummer44
Utseendemetallisk sølvhvit
Plass i periodesystemet
Gruppe8
Periode5
Blokkd
Kjemisk serietransisjonsmetall
Atomegenskaper
Atomvekt101,07 u
Empirisk atomradius130 pm
Kalkulert atomradius178 pm
Kovalent atomradius126 pm
Elektronkonfigurasjon[Kr] 4d7 5s1
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 15, 1
Oksidasjonstilstander2, 3, 4, 6, 8
Krystallstrukturheksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff
Smeltepunkt2 334 °C
Kokepunkt4 150 °C
Molart volum8,17 · 10-6 m3/mol
Tetthet12 370 kg/m3
Hardhet6,5 (Mohs skala)
Fordampningsvarme595 kJ/mol
Smeltevarme24 kJ/mol
Damptrykk1,4 Pa ved 2 523 K
Lydfart5 970 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen2,2
Spesifikk varmekapasitet238 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne13,7 · 106 S/m
Termisk konduktivitet117 W/(m · K)
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Ruthenium er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ru og atomnummer 44. Atommassen (u) er 101,1.

Historie

Navnet Ruthenium kommer fra Ruthenia som er latin for Russland. Stoffet ble oppdaget i 1844 av den russiske vitenskapsmannen Karl Karlovich Klaus ved Kazan universitet, Kazan. Klaus oppdaget at rutheniumoksid inneholdt et nytt metall, og isolerte 6 gram ruthenium fra delene av rå-platina som ikke lot seg løse opp av kongevann.

Ruthenium-atomets elektronskall

Egenskaper

Ruthenium er et hardt, sprøtt, hvitt metall som ikke oksiderer ved normal romtemperatur. Det løses opp av baser men blir ikke angrepet av syrer. Ved høye temperaturer blir det angrepet av halogener.

Isotoper

Naturlig forekommende ruthenium består av syv stabile isotoper. Dertil kjennes 18 radioaktive isotoper, hvorav 106Ru (halveringstid 373,59 døgn), 103Ru (39,26 døgn) og 97Ru (2,9 døgn) er de mest "langlivede".

CAS-nummer: 7440-18-8


Forekomst

Ruthenium er et sjeldent metall og forekommer ikke naturlig i ren form. Stoffet finnes ofte i forbindelse med platina-forekomster (i pentlanditt), og utvinning av ruthenium er primært et biprodukt av platina-fremstilling. Det blir også funnet som biprodukt ved nikkel-utvinning i Sudbury-regionen i Ontario, Canada. Fremstilling av rent ruthenium er en meget omstendelig prosess, og på verdensbasis blir det årlig produsert ca 15 tonn.

Anvendelse

Rent ruthenium

Ruthenium brukes i legeringer med platina og palladium, noe som gir harde og slitesterke legeringer ofte brukt på elektriske kontaktpunkter. Ved å tilsette 0,1% ruthenium økes korrosjonsbestandigheten til titan betraktelig.

Ruthenium blir også brukt i såkalte superlegeringer som tåler høye temperaturer, med bruksområder i blant annet jetmotorers turbinblader.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ruthenium&oldid=3524490»