Pham Van Dong

Pham Van Dong (født 1. mars 1906 – død 29. april 2000) var en medarbeider av Ho Chi Minh. Han var statsminister i Nord-Vietnam fra 1955 til 1976, og var statsminister i det forente Vietnam mellom 1976 til han pensjonerte seg fra politikken i 1987.

I 1925 i en alder av 18 år, begynte han sammen med medstudenter å iscenesette en sittned-aksjon for å sørge over døden til den berømte patriotiske forskeren Phan Chu Trinh. Omtrent på denne tiden utviklet han sin første politiske interesse for det kommunistiske partiet og i samlingen av Vietnam. I 1926 reiste han for første gang til Guangzhou sør i Kina for å delta på kurs drevet av Nguyen Ai Quốc (senere kjent som Ho Chi Minh) før han ble tatt opp som medlem av Vietnams revolusjonære Youth Association, forgjengeren til det vietnamesiske kommunistpartiet.

I 1929 jobbet han for den revolusjonære foreningen i Saigon. Samme år ble han arrestert, stilt for retten av den franske kolonimakten og dømt til ti års fengsel. Han sluttet seg også til det indonesiske kommunistpartiet i 1940 og deretter fortsatte han å delta på aktiviteter som ble ledet av Ho Chi Minh.

Etter at Ho Chi Minh kom til makten under den august-revolusjonen i 1945, ble Pham Văn dong utnevnt til finansminister i den nylig etablerte regjeringen i Den demokratiske republikken Vietnam. Fra 1954 satt han som utenriksminister i Vietnam

Generelt ble Pham Văn dong i hjemlandet betraktet som en trofast kommunist og en stor nasjonalistisk leder, og en av de mest trofaste disipler til Ho Chi Minh. Han var en sentral skikkelse i Vietnams kamp for uavhengighet og enhet. I løpet av sine siste år innenfor kommunistpartiet ble han svært syk og han mistet muligheten til å bruke hendene sine. Han klarte blant annet ikke å holde en penn og trengte derfor noen til å skrive ned hans ord på papir for ham.