Hopp til innhold

Beleiringen: Assault on Precinct 13

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Assault on Precinct 13 (2005)»)
Assault on Precinct 13
Generell informasjon
SjangerActionthriller
Utgivelsesår2005
Prod.landAmerikansk / Fransk
Lengde1 t. 49 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense15 (Norge)
Bak kamera
RegiJean-Francois Richet
ProdusentPascal Caucheteux
Jeffrey Silver
Stephane Sperry
ManusforfatterJohn Carpenter (1976-versjon)
James DeMonaco (2005)
MusikkGraeme Revell
SjeffotografRobert Gantz
KlippBill Pankow
Foran kamera
Hovedrolle(r)Ethan Hawke
Laurence Fishburne
Annen informasjon
Filmformat2.35 : 1 / 35 mm (anamorphic)
Budsjett$30 millioner (estimat)
Prod.selskapRogue Pictures
Premiere19. januar 2005 (USA)
8. april 2005 (Norge)
Eksterne lenker

Assault on Precinct 13 er en fransk-amerikansk actionthriller fra 2005 regissert av Jean-François Richet. Hovedrollene spilles av Ethan Hawke og Laurence Fishburne. Andre sentrale roller spilles av John Leguizamo, Maria Bello, John Leguizamo, Drea de Matteo, Brian Dennehy og Gabriel Byrne.

Filmen er en nyinnspilling av John Carpenters kultfilm Assault on Precinct 13 (1976), men avviker en del fra originalen. Den ble ingen publikumssuksess.

Handlingen er lagt til en falleferdig politistasjon i Detroit på nyttårsaften. Den avsidesliggende politistasjonen skal etter planen nedlegges og alle på stasjonen er i ferd med å planlegge avviklingen. Sersjant Jake Roenick (Ethan Hawke) har ansvaret for stasjonen fram til midnatt og akter å tilbringe kvelden med en flaske sprit og den sexy sekretæren Iris (Drea de Matteo). Nyttårskvelden blir imidlertid ikke fullt så rolig som det de ansatte forventer da en fangetransport ser seg nødt til å søke ly på stasjonen grunnet en voldsom snøstorm. Plutselig får Roenick ansvaret for en fargerik samling fanger – som inkluderer den legendariske forbryterkongen Bishop (Laurence Fishburn).

Etter en stund beskytes og beleires polistasjonen av en ukjent gruppering som samtidig sørger for å kutte stasjonens forbindelse med omverdenen. De som bestyrer stedet skjønner raskt at angriperne er ute etter fangen Bishop som er siktet for drap på en politimann. Men da Roenick klarer og drepe en av de desperate angriperne finner han til sitt sjokk ut at vedkommende er politimann. De ansatte skjønner etterhvert at de er utsatt for et komplott og at også deres egne liv er i stor fare. Både politifolk og stedets fanger er nødt til å beskytte seg med alle midler mot en gruppe profesjonelle angripere som besittet de mest avanserte våpen.

Om filmen

[rediger | rediger kilde]

Filmanmelderne og seertall

[rediger | rediger kilde]

Filmen fikk middels mottakelse fra filmkritikerne, men ble ingen publikumssuksess. Den spilte inn ca. $20 millioner på amerikanske kinoer og ca. $35 millioner på verdensbasis ($50 000 i Norge). Sett i forhold til filmens budsjett på $30 millioner er dette ansett som dårlig. Den havnet på 113.-plass over de mest innbringende kinofilmene i USA for 2005.[1][2]

Den har fått 61% på Rotten Tomatoes.[3] Den kjente filmkritikeren Roger Ebert gav den middels bra omtale.[4]

Mottakelse i Norge

[rediger | rediger kilde]

Assault... fikk god omtale av NRKs Filmpolitiet som gav den terning 5. Anmelderen skrev blant annet at: «Endelig kommer en fullverdig actionfilm fra Hollywood som definitivt ikke er redigert ned til lavere aldersgrense for å tjene penger. Beleiringen – Assault on Precinct 13” er en blodig tøff orgie av kuler og krutt!».[5] VGs anmelder gav den terningkast fire og beskrev den som «En gjennomført stilsikker actionstudie». Anmelderen påengerer samtidig at dette er en filmtype som er mest for fansen.[6] Aftenpostens anmelder var middels førnøyd og gav den terningkast tre. Anmelderen forsøkte å påengtere at dette var en rendyrket sjangerfilm, og at den derav ikke bøde på mange overraskelser – «Men den fungerer og er akkurat passe spennende, om enn ikke alltid like logisk».[7] Filmen fikk dårlig mottakelse av Dagbladets anmelder som gav den terningkast to. Anmelderen beskrev den i ordelag som «Gjenbruk av velkjent actiontema», og «Dette er David mot Goliat, samt heftig bruk av pyroteknikk mot tynnkledte kvinner i snøstorm, uten at det blir særlig sexy eller spennende».[8]

Bedømmelse fra andre norske aviser

  • Dagsavisen: «En totalt unødvendig nyinnspilling, men med stjernelag av kjente fjes», og «De mest severdige her er Laurence Fishburn som karismatisk antihelt og den stadig undervurderte Maria Bello som nevrotisk psykolog».[9]
  • Klassekampen: «Amoralsk voldsforherligelse», og «Plettfrie Jake blir et moralsk fyrtårn som fjerner enhver mulighet til strukturell analyse av hvorfor politiet allierer seg med kriminelle, og dermed er filmen uinteressant», og «...i bunn og grunn er «Beleiringen» kun en dårlig unnskyldning for voldsforherligelse».[10]
  • Adressa: Terningkast 4 «Den klassiske beleiringsfilmen én gang til, – det tåler vi godt», og «Skuespillere med spisskompetanse, John Leguizamo og hip-hop-stjernen Atkins i kombinasjon med enorm erfaring (Dennehy og Byrne) sørger for at spillet løfter kampen over ordinær politi-og-røvere-standard».[11]
  • Stavanger Aftenblad: Terningkast 4 «Filmen er spennende på den enkle actionmåten, og ingen med IQ under 140 kommer til å forlate salen før ettertekstene».[12]

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]

Filmens lyd-team ble i 2005 tildelt en DGC Craft Award ved Directors Guild of Canada. Skuespiller og rapartist Ja Rule ble samme år nominert til en Teen Choice Award for sin rolle i filmen. Laurence Fishburne ble året etter nominert til en Image Award.

Forskjeller fra originalen

[rediger | rediger kilde]

Denne filmen skiller seg fra originalen fra 1976 på flere områder. For det første er den mer kynisk og mørkere enn originalen, og miljøet den er hensatt i er også helt ulikt den første.

Mens handlingen i den første filmen er lagt til en varm sommernatt i California er denne lagt til en kalt nyttårsnatt i Detroit med snøstorm som et av bakgrunnsteppene. De mer rasmessige rollene er også byttet om. I den første filmen var det en ubekymret farget politimann som fikk i oppdrag å lede stasjonen de siste dagene før den skulle nedlegges, mens det i denne er en hvit mann med psykiske problemer som er den leder. Fangerollen er også byttet om. I den første filmen var en den hvit drapsdømt mann på vei til dødscelle som hadde rollen som fangen, mens det i denne er en rik farget mann som nylig har blitt arrestert for drapet på en politimann.

Bakgrunnen for beleiringen er også helt forskjellig fra den første. I den første var det en blodtørstig gategjeng som ønsket å få utlevert en sivilist som søkte tilflykt ved stasjonen. I denne filmen er derimot bakgrunnen for beleiringen et komplott med sterke forgreninger inn i politiets rekker. Den avviker også ved at sluttfasen av filmen utspiller seg utenfor politistasjonen, mens handlingen i den første var lagt til politistasjonen til siste slutt.

I rollene

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «ASSAULT ON PRECINCT 13». Boxofficemojo. Besøkt 16. februar 2009. 
  2. ^ «ASSAULT ON PRECINCT 13 Foreign Box Office». Boxofficemojo. 1. september 2005. Besøkt 16. februar 2009. 
  3. ^ «Assault on Precinct 13». Rotten Tomatoes. 9. april 2008. Besøkt 16. februar 2009. 
  4. ^ Ebert, Roger (19. januar 2005). «Assault on Precinct 13». Chicago Sun Times. Arkivert fra originalen 5. desember 2008. Besøkt 16. februar 2009. 
  5. ^ Vestmo, Birger (7. april 2005). «Beleiringen - Assault on Precinct 13 (5)». NRKs Filmpolitiet. Besøkt 16. februar 2009. 
  6. ^ Selås, Jon (7. april 2005). «Voldsom genrefilm «Beleiringen: Assault om precinct 13». VG. Arkivert fra originalen 17. mai 2009. Besøkt 16. februar 2009. 
  7. ^ Værvågen, Tone B. (12. august 2005). «Thriller etter oppskrift». Aftenposten. Besøkt 17. februar 2009. 
  8. ^ Bentzrud, Inger (7. april 2005). «Beleiringen: Assault on Precinct 13». Dagbladet. Besøkt 16. februar 2009. 
  9. ^ Rambøl, Espen Svenningsen (7. april 2005). «Hold fortet!». Dagsavisen. Besøkt 17. februar 2009. [død lenke]
  10. ^ Bråten, L. Audun (7. april 2005). «Amoralsk voldsforherligelse». Klassekampen. Besøkt 17. februar 2009. [død lenke]
  11. ^ Nordvik, Martin (7. april 2005). «Iskalde fronter». Adressa. Arkivert fra originalen 29. september 2005. Besøkt 17. februar 2009. 
  12. ^ Abrahamsen, Arild (7. april 2005). «Perfekt action». Stavanger Aftenblad. Arkivert fra originalen 25. september 2005. Besøkt 17. februar 2009. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]