Hopp til innhold

Eikeren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Eikern»)
Eikeren
Bergsvannet - Eidsfoss - Eikeren
LandNorge
FylkeBuskerud, Vestfold
KommuneHolmestrand, Øvre Eiker
Areal 27,72 km²[1]
Reguleringshøyde19–17,2 moh. [2]
Magasinvolum 53,5 mill. m³[2]
Dybde156 m (maks)[3]
85 m (snitt)[3]
Volum2,36 km³ [3]
Nedbørfelt 343,35 km²[3]
VassdragEikerenvassdraget
Posisjon
UTM-koord.32V 551395 6614600
Kart
Eikeren
59°39′59″N 9°54′44″Ø

Eikeren, eller Eikern, er en lang og dyp innsjø i kommunene Holmestrand i Vestfold og Øvre Eiker i Buskerud. Den ligger 19 moh. og er Vestfolds største innsjø (hvis man regner med delen som ligger i Øvre Eiker) og er en del av Eikernvassdraget som hører med til Drammensvassdraget.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Eikeren med Fiskumvannet er 20 km lang, inntil 2,5 km bred, 156 m dyp (snitt på 89 m), areal på 27 km², og er med det nummer 56 på lista over Norges største innsjøer.

Langs Eikeren ruver skogskledte høyder som strekker seg opp mot 650 moh. og det er mye fruktdyrking særlig på vestsiden.

Ved den sør-østre delen i Vestfold ligger tettstedet Eidsfoss. I denne delen strømmer vann inn fra Bergsvannet, Øksne, Hajeren og generelt vann fra høydene rundt sjøen.

Hakavik kraftverk utnytter et fall på 389 meter fra sjøene Øksne og Hajeren.

I den nord-vestre delen henger Eikeren sammen med Fiskumvannet i et trangt sund, Sundet, der vannet renner over i Fiskumvannet. Gjennom dette sundet passerer det vannmasser på gjennomsnittlig 7 m³ per sekund. Fra Fiskumvannet renner vannet ut i Vestfosselva mot Vestfossen. Elva går så videre til Hokksund, der den deler seg i to elveløp som begge renner ut i Drammenselva.

Det er tre større øyer i Eikeren: Hesthammarøya, Holtøya og Torrudøya.

Drikkevannskilde

[rediger | rediger kilde]

Eikeren er fra og med 2005 blitt en betydelig drikkevannskilde for Vestfold sammen med Farrisvannet, driftet under Vestfold Interkommunale Vannverk, VIV. Den er også suppleringsvannkilde for Øvre Eiker som har grunnvannsverk på Strømbo.

Fiskearter

[rediger | rediger kilde]

Sjøsystemet har en god bestand av blant annet gjedde, abbor og ørret, men her finnes også sik, mort, brasme, vederbuk, ål, stam, ørekyte, røye og krøkle.

Naturreservat

[rediger | rediger kilde]

Ved Eikeren ligger også Hamrefjell og Sandsbakken naturreservat. På østsiden på grensen mellom Viken (Øvre Eiker) og Vestfold og Telemark (Holmestrand) finnes en naturskapt steinbru, Trollbrua. Bergarten Ekeritt som det er forekomster av her, har fått sitt navn etter Eikeren.

Transport på Eikeren

[rediger | rediger kilde]

Tømmertransport på Eikeren går helt tilbake til høymiddelalderen, det finnes en tømmerkontrakt fra 1340. Tradisjonelt foregikk transporten ved at man buntet tømmeret sammen til flåter som seiltes til Vestfossen. Noen ganger var strømforholdene svært vanskelige, andre ganger gikk fløtingen greit. Dermed oppsto det et sagn om at trollet Idde bodde på bunnen av innsjøen og hjalp fløterne når han var i godt humør.

I 1697 ble Eidsfos Jernverk anlagt. Dermed ble Eikeren også transportåre for jernmalm som skulle fraktes til Eidsfoss og verkets produkter som skulle til Drammen. Gjennom et par hundre år foregikk denne transporten med verkets store malmjakter. På siste halvdel av 1800-tallet ble seiljaktene erstattet av dampbåter. Verket eide både hjuldamperen DS «Ekeren», som ble sjøsatt i 1861, og DS «Stadshauptmand Schwartz», som gikk i rute mellom Eidsfoss og Vestfossen fra 1903 til 1925.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 14. april 2014
  2. ^ a b «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 14. april 2014
  3. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. april 2015
  4. ^ «Transport på Eikeren» (PDF). 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]