Hopp til innhold

Svartvier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Setervier»)
Svartvier
Nomenklatur
Salix myrsinifolia'
Populærnavn
svartvier
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenVierordenen
FamilieVierfamilien
SlektVierslekta
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: nordvestre Eurasia

Svartvier (Salix myrsinifolia) er et løvtre i vierslekten innenfor pilefamilien eller også kalt «vierfamilien» (Salicaceae). Den har tre underarter i Norge. Den har fått navnet for bladene blir svarte når de tørkes.

De er store busker eller trær inntil 15 meter, med gråbrun bark. Ofte store og tannete øreblad i bladhjørnene, uten hår. De mørkegrønne bladene er 4-8 cm og lyse- eller blågrønne under, bladstilk under 1 cm lange. Svartvier blomstrer i mai-juni med hunnblomster i lysebrune rakler med 7-9 mm lang kapsel, som står på 1 cm lange grålodne rakleskaft med et par-tre små blader på. Lodne pollentråer på hannblomster. Arten vokser i fuktig jord, langs bekker og far, veikanter, dammer og strender.

I Norge går den nord til Varangerhalvøya, og dekker hele landet uten Sirdals- og Ryfylkeheiene. Dekker hele Sverige og Finland. I Danmark bare spredte bestander på heder nord og sør i Jylland, på Sjælland og hele Bornholm.

Varianter

[rediger | rediger kilde]
  • Vanlig svartvier (Salix myrsinifolia ssp. myrsinifolia) – stor busk 1-15 m, gråbrun bark, småhårede årsskudd, blad grønne på begge sider ytterst på spissen. Nordover fra Arendal og Kragerø samt Suldal, fraværende i nordlige grensefjell mot Sverige og på Finnmarksvidda. Sverige, deler av Danmark, Europa, vestlige Sibir.
  • Setervier (Salix myrsinifolia ssp. borealis) – stor busk eller lite enkeltstammet tre 4-8 m, gråbrun bark, hvitlodne årsskudd, blad lysegrønne og tykke. Nordover fra fjellstrøk på indre Østlandet og indre Trøndelag til Finnmark. Nordlige Sverige og nordlige Finland.
  • Kolavier (Salix myrsinifolia ssp. kolaensis) – liten busk 1-2 m, gråbrun bark, hvitlodne årsskudd, blad lodne på begge sider og tykke. I fjellstrøk i Nordreisa (Troms) og dessuten en større populasjon i østlige Finnmark. Muligens i Skjåk og Lom i Oppland. Nordligste Finland og vestlige Kolahalvøya.
  • Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]